Bør lærere tåle å bli spyttet på?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Møkkakjerring? Rine, hva slags forhold er det egentlig i hjemmet ditt når du tar i bruk sånne virkemidler?

Nuvel. Med risiko for å erte opp rine vil jeg gjerne gjøre som jeg pleier - delta med et eksempel fra virkeligheten.

En gutt har problemer på skolen. Han klarer ikke lære noe. Han klarer ikke hevde seg i grupper heller og er snill og stille. Helt stille. Så stille at ingen merker om han er der eller ikke. Derfor tar det tid før noen oppdager at gutten ikke lærer noe siden han ikke bråker. Når noen først oppdager at gutten ikke har lært noe så legger de merke til at han generelt er treg. Kler seg sent, virker usikker og gjør alt sakte.

Det konkluderes med at han bare ikke er så smart. Han er alltid stille og alltid snill.

Noen år senere er samme gutt blid og sprudlende. Han er en av de beste i klassen i flere fag. Han er stor og sterk og synes godt i terrenget på alle vis.

Hva skjedde?

Nja. Det var ikke det at han bare var sakte av seg slik ikke mindre enn fire lærere konkluderte.

Da faren hans flyttet ut og mora sluttet å bli mishandlet og gutten ikke lenger måtte reise på samvær hvor mishandlingen hadde blitt overført til ham så fikk han det nemlig bra. Og da ordnet alt seg.

Ingen av de fire lærerne hadde trodd han hadde sånne problemer. De så ingen tegn som de sa senere. Den femte læreren som kom inn da gutten omsider fikk fred så derimot alle tegnene - for da var omsider gutten reddet og trengte ikke lenger beskytte seg bak usynlighet og smil som var så krevende at det ikke gikk å lære seg noe i tillegg til å holde masken.

De fire første lærerne var slett ikke idioter. Ikke var de spesielt dårlige lærere heller. Men de trakk altså helt feil konklusjon fordi de ikke visste nok om rammene rundt gutten. Hvordan i alle dager skulle de kunne vite noe om det?

Dog kunne kanskje ting endt fortere og bedre om de hadde vært litt mer ærbødige for at til tross for at de ikke vet om noe så betyr ikke det at det ikke er noe der?

Litt usikker på hva du mener her. (OK, innrømmer at jeg alltid skumleser dine- fryktelig- lange eksempler fra virkeligheten. )
Her var det jo forhold i hjemmet, ikke sant? Mente du at læreren konkluderte med at gutten var "treig," (ikke en kjent diagnose i min bok, men la gå..) mens det egentlig var forhold hjemme som forårsaket skoleproblemene? Uansett så skisserer du ikke atferdsproblemer her, men (mellom andre ting) faglige vansker. Faglige vansker er det lettere å utrede, og jeg stiller iallfall ikke noen som helst diagnose før spesialpedagoger og psykologer (PPT) har sagt sitt. (Dvs: Det er de som stiller "diagnose", ikke jeg.) Hvis er elev er "treg" uten at noen tester kan avsløre hvorfor, ville jeg prøvd å snakke med eleven og foreldre. Her synes jeg kanskje du som mor har et ansvar også; Det er mulig å informere skolen om at alt ikke er tipp-topp på hjemmebane og at man bør ta spesielt hensyn til dette bestemte barnet uten å brett ut hele privatlivet sitt. Jeg synes for øvrig ikke at de første lærerene var spesielt "uerbødige" her.