Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[Høst]

I utgangspunktet ser også jeg det gode i dette, under forutsetning selvfølgelig av klare regler og retningslinjer.

Men, som med alle ting, er det alltid de som omgår slikt. Jeg er redd for at en legalisering vil kunne føre til en aksept for dette, som igjen kan gi rom for et "under-bordet" marked for de som ikke helt oppfyller krav eller vilkår stilt for å få dette gjort på den "riktige" måten. Salg av evnen til å bære fram barn? Har du ikke annen mulighet til å skaffe penger, hvorfor ikke? Hvem skal bestemme hvem som får bli surrogatmor, eller hvem som får benytte seg av det? Hvor skal man dra grensen? Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Å få barn i Norge i dag er for å si det litt flåsete "åpent for alle". Staten kan ikke på forhånd gå inn og si "nei, vi finner ikke at dere er skikket for barn"...Hvordan kan man da si at "fordi du mangler livmor, kan vi foreta en vurdering av dere, og dere får ikke få barn sammen..."

Ble litt rotete, beklager, egentlig skriver jeg innleveringsoppgave om historie...

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Jeg synes ikke vi skal stille adopsjon og surrogatsvangerskap opp mot hverandre, det er i praksis ikke nødvendigvis et substitutt for hverandre. Først og fremst så vil kvinner som ikke kan bære frem barn selv veldig ofte ikke kvalifisere for adopsjon. At man mangler livmor er typisk et resultat av sykdom, som kreft. Da er det vanskelig å bli godkjent som adoptivforelder.

Second, adopsjon begynner å bli svært vanskelig. Det er ikke nok barn, og man er nå oppe i 4-5 års ventetid. Det betyr både at det er en tilnærmet umenneskelig ventetid som er svært tøff for ufrivillig barnløse, samt at ventetiden gjør at det begynner å bli umulig å få mer enn ett barn.

Third, ikke alle mennesker ønsker å ta seg av et fremmed barn. De ønsker biologisk egne barn. Jeg synes ikke man skal behandle det som en dårlig egenskap, det er ganske naturlig å ønske det. (Selv om det er lett å bli provosert av at folk sier det. Jeg blir også det.)

Anyways, det var en spin off. Jeg er tilhenger av å tillate surrogati i Norge. Det benyttes jo allerede blant en rekke nordmenn, men da i det skjulte og i utlandet. Jeg vil heller lage system for å gjøre det til en ryddig prosess her til lands. Det har eksistert lenge i USA, og det ser ikke ut til å være særlig betenkelig i forhold til utnytting av fattige. Lovreguleringer i forhold til betaling, erstatninger osv har gjort det til en rimelig ryddig prosess, og det ser ut til å finnes svært mange kvinner som opplever det som en meningsfull jobb å bære frem barn. Jeg er dog mer skeptisk til at vestlige par reiser til India for å utføre surrogatsvangerskap, hvor jeg antar sannsynligheten for at man utnytter fattige øker betydelig.