Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Den avgjør alle disse hvis og om og men og det er ikke lenger et mulig problem.

Absolutt en bra ting, men 100% sikret er man likevel aldri. En norsk surrogatmor som finner ut at hun vil beholde barnet selv, kan alltids emigrere til Sverige. Surrogatmor kan få akutt noia og nekte keisersnitt selv om det er påkrevd for å redde barnets liv. Og så burtefter. Ganske hypotetiske settinger, men likevel.

Skulle jeg benyttet meg av surrogat, tror jeg deler av meg hadde strittet i mot å i sin helhet anse ungen som min før den faktisk var der og det juridiske var i orden; jeg hadde ikke helt våget å tro på det, innbiller jeg meg. Opplegget krever sin dose tillit.

[Pelle]

Ja, sånn var det. Poemnget var ihvertfall et barn alene i India uten foreldre.

Selv vet jeg ikke helt hva jeg synes, og ihvertfall ikke hvor mye økonomisk støtte man evt bør få fra staten.

Området kan ihvertfall ikke gjennomreguleres, det er helt sikkert. For det vil alltid kunne dukke opp etiske dilemmaer, og de vil kunne bli relativt ekstreme.

[Sitron]

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

Jeg tviler sterkt på at politiet griper inn pga en privatrettslig kontrakt for å fysisk tvinge en kvinne til sykenhus og tvangskeisersnitte henne.

Samme mht reisebegrensninger. Dette jkan man selvsagt avtale. Men å følge det opp hvis det blir brutt...?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

Jeg har veldig, veldig vanskelig for å tro at man ville få til en slik lov i Norge, for ikke å snakke om finne så veldig mange leger som ville gå med på å utføre tvangskeisersnitt på noen (det har visst vært gjort, og jeg har sett en vurdering fra legeforeningens etiske råd (?) om at det kunne forsvares tro jeg, men likevel - og da var det saker hvor det var mer eller mindre garantert at barnet ville dø uten snitt; situasjoner som er mer gråsone forekommer sikkert).

Men joda, mye kan reguleres og det å ha en avtale hjelper jo gjerne selv om man ikke nødvendigvis har sanksjonsmuligheter om den brytes. Jeg leker litt djevelens advokat her; jeg hadde ikke klart å stole helt på systemet her, tror jeg.

[Sitron]

Uhm, selvsagt griper noen inn om et barns liv står i fare.

Og følge opp brutte kontrakter? Vel, man kan jo alltids gjøre som man vil. Men om man syns det er greit å stå økonomisk ansvarlig, så er jo det en ting man må ta hensyn til.

Både foreldre og surrogater gjør ting de ikke skal. Små ting som ikke betyr så mye og større ting som ødelegger liv. Ikke så mye de siste, men det skjer. Det er umulig å forhindre noe sånt. Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra? Det er jo krisemaksimering av en annen verden. Det blir jo som å si at det ikke kan være barn i barnehage, fordi barn kan dø under andres ansvar enn foreldrene. For det skjer. Ikke så ofte, men det skjer. Nøyaktig som med surrogatiarrangementer.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Uhm, selvsagt griper noen inn om et barns liv står i fare.

Selvsagt ikke, hvis surrogatmor feks. ikke er å få tak i, ikke sier ifra når fødselen begynner osv.

Man kan også tenke seg et mangfold av tilfeller der det ikke er selvklart at barnets liv står i fare per ce, men der ks er tilrådt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra? .

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg bare prøver å si at alt ikke kan reguleres ved lover og kontrakter, og at ekstreme vonde dilemmaer vil oppstå.

[Katta]

Hvis det er åpenbart nødvendig for å redde et barns liv når det nærmer seg termin, vil det bli tvangskeisersnitt også i Norge. Jeg har dog aldri vært borti at det har blitt gjort. Men på fødte barn hender det man må overta omsorgen for å ivareta behandling av et barn.

[Sitron]

Og slik er det med alt. Man kan ikke hindre utvikling fordi man må regne med at noen få blir skadelidende.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Selvsagt ikke, hvis surrogatmor feks. ikke er å få tak i, ikke sier ifra når fødselen begynner osv.

Man kan også tenke seg et mangfold av tilfeller der det ikke er selvklart at barnets liv står i fare per ce, men der ks er tilrådt.

Hm sånn ja... men de fleste tilfellene hvor det bør bli keisersnitt pga barnet, er det også fare for mor samtidig. Men klart, er man ikke tilregnelig så tenker man ikke klart.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra?

Nei, absolutt ikke. Jeg er helt for å tillate surrogati. Jeg poengterte bare at det uansett hvordan man vrir og vender på det, er et arrangement som betinger en viss grad av tillit, ikke bare juss. I motsetning til slikt som egg- og sæddonasjon.

Dermed blir det mer innviklet og antagelig vanskeligere å få gjennomslag for. Det er ikke fullt like lett å argumentere mot et surrogatiforbud som det er å argumentere mot f.eks det helt idiotiske opplegget med at eggdonasjon er forbudt i Norge mens sæddonasjon er tillatt.

[Sitron]

Klart det er tillit. Men det kan man også argumentere for når det gjelder vanlig IVF. Man må ha tillit til at leger og andre ikke fucker opp. Ikke implanterer feil embryo, ikke ødelegger embryoene dine som du har slitt for å lage. Det skjer. Ikke ofte, men det skjer.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis det er åpenbart nødvendig for å redde et barns liv når det nærmer seg termin, vil det bli tvangskeisersnitt også i Norge.

Nå avsporer jeg, men er dette noe det er bred enighet om nå?

Jeg leste denne artikkelen som tar for seg legers rett/plikt til tvangsmessig inngripen om mor nekter et nødvendig keisersnitt en gang, og her er konklusjonen mildest talt vag. Men den er fra 2005, da.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Klart det er tillit. Men det kan man også argumentere for når det gjelder vanlig IVF. Man må ha tillit til at leger og andre ikke fucker opp.

Joa. Men leger som fucker opp i jobben sin kan man jo greit straffe med loven i hånd. Gravide som fucker opp fosteret de har innabords har det vært verre å utføre sanksjoner mot. Sånn rent juridisk.

[Sitron]

Nå ja. Om man straffer en lege som implanterer feil embryo, så spiller det liten rolle for de to foreldreparene som er involvert når et barn blir født som følge av dette. Som den saken i USA nylig, der den som hadde fått feil embry implantert bar frem barnet og ga det tilbake til den biologiske moren. Der ble tingene håndtert fredelig, men ikke uten smerte, kan jeg tenke meg. De andre sakene har ikke vært like pene. Så det er ikke bare å straffe leger.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Nå avsporer jeg, men er dette noe det er bred enighet om nå?

Jeg leste denne artikkelen som tar for seg legers rett/plikt til tvangsmessig inngripen om mor nekter et nødvendig keisersnitt en gang, og her er konklusjonen mildest talt vag. Men den er fra 2005, da.

Ja, det vil aldri komme noen klare retningslinjer der... det vil alltid komme an på situasjonen og hva som skjer. Å tvangsinnlegge en mor til keisersnitt finnes det vel ingen tradisjon for, for å påberope seg nødrettsparagraf må du stå der og se at det er i ferd med å gå virkelig galt. Jeg var med på en fødsel engang hvor mor nektet keisersnitt fordi far ikke var tilstede fordi far måtte godkjenne det i hennes kultur. Da ble det meget hektisk aktivitet en stund og det ble diskutert om situasjonen var ille nok til å tvinge henne. Nå løste det seg av seg selv i og med at far lot seg overtale, men der var tvang et tema. Heldigvis skjer ikke det ofte.

Diskusjonen sporer veldig av når man er på nivå hvor man ser på om mødrene kan finne på å stikke av ved termin for å ikke få keisersnitt. Det er ikke akkurat så veldig vanlig at skjer da. Og jeg kan ikke se at det skal skje mer ved surrogatmødre enn ellers. De fleste vet jo at ungen skal ut på et eller annet tidspunkt.

Jeg stiller meg bak Sitron i denne tråden. Mange og gode innlegg.

[Ami]

Jeg synes også Sitron sier mye klokt her. Og Monsoon.

[SpetakkelRandi]

Ja det burde være tillatt. Under kontroll av myndighetene selvfølgelig. det skal ikke være fritt fram liksom.