Helt husmorhappy

[Fruktflua]

Jeg er husmorhappy, og har lagt opp livet mitt til å kunne være det.
Jeg får nok svi for det etterhvert, men den tid, den sorg. Alt ordner seg, og jeg er glad for at jeg har prioritert (og virkelig sørget for å få det sånn) å være mest mulig hjemme mens ungene er små/bor hjemme.

Jeg elsker å lage mat, teste ut nye oppskrifter, eksprimentere med mat, teste ut ny vin, gjøre det hyggelig i hjemmet, og ha alt på stell når det gjelder klær osv. Og jeg synes virkelig jeg har vært veldig heldig som har hatt/har mulighet for å jobbe redusert. Det hadde verken blitt mye hjemmelaget, eller særlig struktur på huset om jeg skulle ha jobbet 100%. De gangene i livet hvor jeg har gjort det, så har mye annet blitt bortprioritert fordi jeg rett og slett ikke har hatt ork.

Vi har god råd selv om jeg jobber redusert. Vi reiser, har båt, 2 biler, egen enebolig, spiser godt, har råd til nesten hva vi vil. Alle går pent kledd, vi har det fint (nok) hjemme. Og ikke har vi mye gjeld i forhold til andre heller. Og så lenge vi har det sånn, så ser jeg ikke hvorfor jeg skal jobbe 100%.