Helt husmorhappy

Jeg kan ikke tenke meg å være hjemmeværende. Jeg vil jobbe.

Ikke er jeg helt fornøyd med de som er hjemmeværende heller. Det vil si - de aller fleste av dem. Noen få har skikkelige ordninger og en plan på ting - det er ok. Resten går jo bare der hjemme og er etterhvert ute av stand til å forsørge seg. Ryker ekteskapet mister de alt. Likestillingen i hjemmet blir dermed etterhvert helt ødelagt all den tid hun ikke kan opponere mot ham fordi hun er totalt prisgitt å forsørges. Og slik humper og går det inn mot en minstepensjon.

Det synes jeg faktisk ikke er ok for noen. Det er ikke nok for meg at jeg ikke har det sånn - jeg synes ikke noen skal ha det sånn.