I anledning dagen ...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Kan man være mann nok for en aktiv og travel yrkeskvinne om man er hjemmeværende?

Nei, ikke for meg.
Min mann blir, som meg, møkksur av å gå hjemme, han er like lite "hemmafar" som jeg er "hemmafru". Jeg ønsker meg en blid partner, som henter overskudd i jobb og kollegaer, som føler at han for brukt hele seg og som får bruke utdannelse og kunnskap.
Om han hadde luftet forslaget om å bli hjemmeværende, ville jeg tatt en seriøs prat med han for å forsikre meg 180% om at det var det han ville. Og om han virkelig, virkelig ville vært hjemmeværende (noe han heldigvis ikke vil), så ville jeg ikke ha nektet han.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nei, ikke for meg.
Min mann blir, som meg, møkksur av å gå hjemme, han er like lite "hemmafar" som jeg er "hemmafru". Jeg ønsker meg en blid partner, som henter overskudd i jobb og kollegaer, som føler at han for brukt hele seg og som får bruke utdannelse og kunnskap.

Det var min første tanke også. Og det går begge veier her i huset.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nei, ikke for meg.
Min mann blir, som meg, møkksur av å gå hjemme, han er like lite "hemmafar" som jeg er "hemmafru". Jeg ønsker meg en blid partner, som henter overskudd i jobb og kollegaer, som føler at han for brukt hele seg og som får bruke utdannelse og kunnskap.
Om han hadde luftet forslaget om å bli hjemmeværende, ville jeg tatt en seriøs prat med han for å forsikre meg 180% om at det var det han ville. Og om han virkelig, virkelig ville vært hjemmeværende (noe han heldigvis ikke vil), så ville jeg ikke ha nektet han.

Men han blir jo ikke mindre mann av å være sur? Bare mindre lykkelig? Jeg tror ikke min mann ville trivdes med det i det lange løp, men han blir ikke mer eller mindre mann ut i fra om han gjør det eller ikke. Jeg ser poenget ditt altså, jeg synes bare det er så rart å snakke om at en blir mer eller mindre "mann" i denne settingen her.