Kunne du vært surrogatmor?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg hadde bare vært surrogatmor om det ikke var mine egg. Det hadde vært meget uaktuelt for meg å gi i fra meg mitt biologiske barn.

Og jeg hadde ikke vært surrogatmor uansett, for jeg hadde ikke gitt fra meg en unge som ikke var biologisk min heller .

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og jeg hadde ikke vært surrogatmor uansett, for jeg hadde ikke gitt fra meg en unge som ikke var biologisk min heller .

Den delen tror jeg faktisk at jeg hadde klart, men jeg skulle selvsagt føle et veldigt sterkt bånd til det barnet resten av livet. i tillegg, det å kunne gjøre to voksne mennesker så utrolig lykkelige, det skulle være stort å kunne bidra til noe slikt. Jeg ser for meg glittret, kjærligheten og gleden i øynene deres bare jeg tenker på det.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Den delen tror jeg faktisk at jeg hadde klart, men jeg skulle selvsagt føle et veldigt sterkt bånd til det barnet resten av livet. i tillegg, det å kunne gjøre to voksne mennesker så utrolig lykkelige, det skulle være stort å kunne bidra til noe slikt. Jeg ser for meg glittret, kjærligheten og gleden i øynene deres bare jeg tenker på det.

Ja, jeg kan også se for meg glitter, kjærlighet og glede i øynene deres, men jeg er smertelig klar over hvor fort jeg binder meg til barn jeg ikke har født selv, men som jeg bare bærer et bilde av, så jeg tror det hadde blitt helt umulig å gi fra meg et barn som jeg har båret i magen i ni mnd, om det så hadde gjort andre aldri så lykkelige.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja, jeg kan også se for meg glitter, kjærlighet og glede i øynene deres, men jeg er smertelig klar over hvor fort jeg binder meg til barn jeg ikke har født selv, men som jeg bare bærer et bilde av, så jeg tror det hadde blitt helt umulig å gi fra meg et barn som jeg har båret i magen i ni mnd, om det så hadde gjort andre aldri så lykkelige.

Her sitter du på en erfaring som de fleste andre ikke har. Og det er det du poengterer her jeg også tenker på når jeg sier at det hadde vært fullstendig uaktuelt å være surrogatmor. Det er forunderlig mange som sier "ja" i slike diskusjoner som dette. Jeg tror mange ville blitt veldig overrasket over egne reaksjoner og den psykiske belastningen om de hadde gått igjennom dette i virkeligheten.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tror mange ville blitt veldig overrasket over egne reaksjoner og den psykiske belastningen om de hadde gått igjennom dette i virkeligheten.

Og jeg tror du ville blitt overrasket over hvor fraværende den psykiske belastningen er for mange.

[Luftslottet]

Nei, jeg har trøbbel nok med å gjennomføre planen om egne barn. Siden jeg ikke er noen god gravid, ville den beslutningen ført til urimelig store krav til familie og arbeidsgiver.

Ut fra det Milfrid sier, tror jeg også at det ville vært for vanskelig for meg. Jeg kunne vurdert det for søsteren min, og eventuelt også søsteren til mannen, men da skulle alle andre muligheter vært utforsket først. Jeg ville ikke greid å gi fra meg barnet til mennesker jeg ikke har et så langvarig og stabilt forhold til, og som jeg kjenner godt som gode foreldre.

Egg kunne jeg glatt donert. Det er ikke viljen til å hjelpe det står på.

[Enhjørning]

Nei, det tror jeg virkelig ikke jeg kunne gjort.
Jeg elsker å være gravid, men jeg knytter meg så enormt til den lille i magen at jeg tror ikke jeg ville orket adskillelsen.

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tror mange ville blitt veldig overrasket over egne reaksjoner og den psykiske belastningen om de hadde gått igjennom dette i virkeligheten.

Selvfølgelig er det veldig enkelt å si hvordan man tror man ville reagert, men hva det faktiske følelsesmessige resultatet ville blitt er jo ganske umulig å vite før man står opp i situasjoenen. Jeg tenkte utrolig mye på dette i en periode siden en av min beste vennine var ufrivillig barnløs og jeg skulle gjerne ønsket å hjelpe henne og mannen. (Egg og sæd fungerer, men ikke gravidkroppen/ovnen til min vennine). Desverre så ligger ikke forholdene til rette for at man kan gjøre dette i Norge, så da ble det ikke aktuelt, men det hadde ikke så mye med viljen å gjøre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og jeg tror du ville blitt overrasket over hvor fraværende den psykiske belastningen er for mange.

Forskning viser dette? At det er vanlig med liten psykisk belastning?

Det er ikke hvem som helst som får lov til å være surrogatmor i USA, og det er en grunn til at man skal ha rimelig solid psyke.

[Mani]

Jeg ser for meg at du må være en veldig snill person. Kjenner ikke at glitter og glede klarer å påvirke meg i det hele tatt i dette spørsmålet.

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Den delen tror jeg faktisk at jeg hadde klart, men jeg skulle selvsagt føle et veldigt sterkt bånd til det barnet resten av livet. i tillegg, det å kunne gjøre to voksne mennesker så utrolig lykkelige, det skulle være stort å kunne bidra til noe slikt. Jeg ser for meg glittret, kjærligheten og gleden i øynene deres bare jeg tenker på det.