Helt husmorhappy

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror noe av det som trigget meg i den opprinnelige tråden, og som gjorde at jeg følte behov for å diskutere den her, er at sånne avisartikler og sånne blogger berører meg på en eller annen måte. Selv om det selvsagt er romantisert visvass mye av det som presenteres så stikker det et eller annet sted inni meg: Burde ikke vi også ha det litt ryddigere, krangle litt mindre om hvem som skal ta oppvasken, spise mer hjemmelaget mat, ha mer velkjemmede barn (ungene mine ser stort sett ut som kråkereir...) Og er det ikke mitt ansvar, mine valg som gjør at vi ikke har det? Og har nå egentlig denne jobben min, denne forskninga jeg holder på med osv osv noe verdi for noen andre enn meg selv? Er jeg ikke grunnleggende egoistisk som ikke tar meg bedre av barna mine? Jeg kan le av dette altså, og jeg er ikke blindt fanget av sånne absurde tvangstanker, men de ligger der littegranne, og jeg tror det handler om noen underliggende kvinne- og morsidealer i kulturen vår som eksisterer side ved side av likestillingsidealene og troen jeg vokste opp med som barn om at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville her i livet...

Næsj. Bli med på "80% er godt nok-bevegelsen" istedet. Da slipper man sånn dårlig samvittighet for alskens tull og tant og fjas.

Sånne bloggere som dette, som er (jeg er klar over at det er nettpersonligheten her altså) så opptatt av fasade får meg alltid til å tenke at det er usikre og nevrotiske mennesker det er snakk om. Disse damene som er så redde for å få kritikk at de gjør slike vanvittige ting for å være uangripelig og som ikke slapper av før de er i graven. Det trigger ikke noe som helst annet enn medynk hos meg.