Hemmeligheter i parforhold

[ullmor]

Når det er snakk om hemmeligheter i forholdet er det vel heller snakk om å leve et hemmelig liv som partneren ikke har tilgang til, type flørting og venner/venninner som man ikke forteller partneren om?

[Pappalille]

rine; det var ikke din kommentar i den andre tråden jeg reagerte på. Det var en generell uttalelse om at det var som tillitsbrudd å regne med hemmeligheter i forhold, og det var uttrykt på en slik måte at jeg oppfatter det å gjelde alle former for hemmeligheter.

Som jeg har nevnt før; jeg snakker om slike ting som ikke har innvirkning på parforholdet. Dobbeltliv og stjeling fra felles økonomi går helt klart utover parforholdet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis han hadde en hemmelig sparekonto bare for å ha en sparekonto, og ikke med tanke på å stikke av, ville du se det som et problematisk tillitsbrudd da også? Jeg skjønner selvsagt at tanken på at partneren planlegger å stikke av er noe man reagerer på, men jeg klarer ikke å se det å ha en egen, privat sparekonto som et svik. Med mindre det er snakk om å "lure unna" penger som etter avtalen egentlig skulle gått med til fellesutgifter, eller noe sånt. Hvis man har en avtale om at hver av partene har x tusen til eget bruk hver måned, og den ene parten da velger å sette en del av dette på en egen, privat konto, så kan jeg ikke se noe galt i det.

Jeg hadde ikke reagert hvis han hadde penger igjen hver måned, nei. Mest sannsynlig har han vel også det. Siden han tjener mer og bruker mindre, mener jeg. Med jevne mellomrom snakker vi jo økonomi, og hvis vi f.eks hadde lurt på å pusse opp badet, men ikke var sikre på om vi hadde råd, ville jeg blitt ganske lei meg hvis jeg seinere fant ut at han satt med 80.000 på hemmelig konto. Jeg hadde ikke blitt lei meg pga av badet, men fordi han ikke fortalte meg at han hadde så mye "hemmelige" penger.

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

rine; det var ikke din kommentar i den andre tråden jeg reagerte på. Det var en generell uttalelse om at det var som tillitsbrudd å regne med hemmeligheter i forhold, og det var uttrykt på en slik måte at jeg oppfatter det å gjelde alle former for hemmeligheter.

.

Da svarer jeg at det kommer helt an på hvilke hemmeligheter: Pengerot og utroskap, slike ting sier vel seg selv at er tillitsbrudd? Hvis jeg f.eks synes at den nye naboen har knallfin rumpe, ville jeg nok ikke umiddelbart fortalt det til mannen, nei.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da svarer jeg at det kommer helt an på hvilke hemmeligheter: Pengerot og utroskap, slike ting sier vel seg selv at er tillitsbrudd? Hvis jeg f.eks synes at den nye naboen har knallfin rumpe, ville jeg nok ikke umiddelbart fortalt det til mannen, nei.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

Såklart ikke! Det er jo naboens hemmelighet, ikke min.



- Eh, den var kanskje ment seriøst? Tja, det kom kanskje an på hva jeg selv syntes om at naboen sa det. Eller kanskje ikke? Hvis jeg selv syntes det var bare morsomt, ville jeg se på det som en helt ufarlig ting å fortelle om - og hvis jeg syntes det var ubehagelig, ville jeg kanskje hatt lyst til å fortelle det av den grunn. (Hvis utsagnet kom som et ledd i en hemmelig flørt jeg hadde med naboen, ville det etter min mening være en hemmelighet av den typen som er i en ganske mørk gråsone når det gjelder hva som ikke er OK.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Såklart ikke! Det er jo naboens hemmelighet, ikke min.



- Eh, den var kanskje ment seriøst? Tja, det kom kanskje an på hva jeg selv syntes om at naboen sa det. Eller kanskje ikke? Hvis jeg selv syntes det var bare morsomt, ville jeg se på det som en helt ufarlig ting å fortelle om - og hvis jeg syntes det var ubehagelig, ville jeg kanskje hatt lyst til å fortelle det av den grunn. (Hvis utsagnet kom som et ledd i en hemmelig flørt jeg hadde med naboen, ville det etter min mening være en hemmelighet av den typen som er i en ganske mørk gråsone når det gjelder hva som ikke er OK.)

Det var faktisk seriøst.

Joa, hvis det hadde vært en hemmelig flørt hadde man selvfølgelig ikke fortalt det, da hadde det jo ikke vært hemmelig lenger. Dog ikke spesielt OK heller.

...men ellers? Uprovosert? Tja, det er en sånn type situasjon som voldte meg mye hodebry før, og hvor det ga minst bråk å holde kjeft. Men atte. I don't know. :demonstrerer sosial uintelligens:

[safran]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det var faktisk seriøst.

Joa, hvis det hadde vært en hemmelig flørt hadde man selvfølgelig ikke fortalt det, da hadde det jo ikke vært hemmelig lenger. Dog ikke spesielt OK heller.

...men ellers? Uprovosert? Tja, det er en sånn type situasjon som voldte meg mye hodebry før, og hvor det ga minst bråk å holde kjeft. Men atte. I don't know. :demonstrerer sosial uintelligens:

For å være seriøs: Det trenger ikke være en slem hemmelighet selv om man ikke forteller det. Jeg vil for eksempel ikke vite om det hvis helten flørter med en annen. Jeg kommer bare til å bli lei meg og skuffet, og så lenge han ikke gjør noe vil jeg ikke vite om det. Så jeg praktiserer det sånn andre veien også.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

...men ellers? Uprovosert? Tja, det er en sånn type situasjon som voldte meg mye hodebry før, og hvor det ga minst bråk å holde kjeft. Men atte. I don't know. :demonstrerer sosial uintelligens:

Altså, sånn rent bortsett fra at du åpenbart har langt mer erfaring med den typen naboer enn jeg har, uten at jeg kan skjønne hvorfor ( ), så er det jo helt klart urimelig at man selv skal få bråk av å fortelle hva andre har sagt. Men jeg synes jo det er like urimelig om det skal føre til bråk å ikke nødvendigvis fortelle hva andre har sagt. Det er typisk en sånn ting jeg synes man skal ha lov til å bestemme over selv, og fortelle eller ikke fortelle etter eget forgodtbefinnende.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

Det kommer an på hva jeg ønsker å oppnå.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

Eh... kommer an på. Ja, jo, jeg tror jeg hadde sagt det. Eller... den var faktisk vanskelig. Kan jeg sove på den?

[Libra]

Det er ikke sikkert jeg ville ha sagt det til mannen. Men ikke fordi jeg følte at jeg måtte eller ville holde det som en hemmelighet. Det er i det øyeblikket jeg ville følt at jeg ikke kunne ha fortalt det til han jeg ville ha tenkt at dette ikke var greit.

Jeg har ingen bevisste hemmeligheter for manne min. Det betyr ikke at jeg alltid forteller alt og slett ikke om min fortid. Men - det betyr at jeg vet at jeg kan fortelle alt og at det er trygt og greit. Hemmeligheter i forhold til hemmelige konti, ville jeg ha sett på som et tillitsbrudd som jeg ville ha hatt problemer med å forholde meg til.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

Helt klart. Jeg hadde fortalt det til alle som orket å høre på.

Men jeg mener at man ikke har krav på å få vite alt i ett parforhold. Man eier ikke hverandre, og man må da ha lov til å ha en privat del av seg selv man ikke ønsker å dele. Forutsatt at dette ikke er noe som går utover par/familieforhold.

Nå har vi bodd sammen siden vi var 18, så vi har vel ikke akkurat en hemmelig fortid, og jeg tror vi deler det aller meste av tanker, følelser og gjerninger. Men vi har ikke noe krav på å få vite alt.