Spinoff: Når naboen kommenterer rompa di

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat det tilfellet i HI hadde jeg ledd av fordi det var morsomt sagt.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

Folk er forskjellige. Var det ikke du som også sa at dere aldri krangler eller er irriterte på hverandre hjemme? Ingen hevede stemmer og sånt?

For meg er det sånn at følelser, både mine og andre, finnes og tillates uttrykt. På godt og vondt. For det aller meste ser jeg det som en positiv ting at folk uttrykker følelser og meninger. Det gjelder også om følelsen som uttrykkes er negativ.

Men så foretrekker jeg da også at naboen kommer durende med fakter og høy stemme og uttrykker sin irritasjon over noe jeg eller barna mine har gjort, fremfor at naboen blir stadig mer ordknapp og sender meg "blikk" og mumler til en annen nabo.

Og om noen kommenterer rumpa mi - jeg tar det som en kompliment, og som et uttrykk for at noen hadde lyst til å si noe positivt til meg.

Og så husker jeg den beste komplimenten jeg noen gang har fått - det var fra en gutt i barnehagen som var rundt 5 år. Han hadde falt og slått seg, og fordi jeg akkurat kom forbi var jeg den som plukket han opp, satte han på kneet mitt, børstet av sand og tørket tårer. Da en av de ansatte kom og tok med seg gutten snudde han seg til meg og sa: "du har jammen meg store hender!". Ja, jeg har kanskje det. Og de fungerte godt til å plukke opp skadet gutt, børste sand og tørke tårer.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Folk er forskjellige. Var det ikke du som også sa at dere aldri krangler eller er irriterte på hverandre hjemme? Ingen hevede stemmer og sånt?

For meg er det sånn at følelser, både mine og andre, finnes og tillates uttrykt. På godt og vondt. For det aller meste ser jeg det som en positiv ting at folk uttrykker følelser og meninger. Det gjelder også om følelsen som uttrykkes er negativ. .

Jesus, du skjønner ikke helt hva som skrives alltid, hva? Det jeg skrev var at jeg aldri blir rasende på mannen min, og det ikke er høylydte krangler og kjefting. Han gjør ikke ting som er så alvorlige at jeg blir rasende.

Det blir som på jobb, man blir jo irritert på arbeidskollegaer der også, men det er måten man uttrykker irritasjonen på, og poenget mitt var at det går fint an å leve et liv hvor ingen brøler og slamrer med dører.

Og nei, jeg har ikke problemer med å uttrykke sinne de gangene jeg faktisk blir veldig sint. Jeg synes også det er helt bra med samfunn hvor folk sier ifra, men det å forlange en viss form på hvordan man ytrer sinne er da faktisk ikke det samme som å være passiv-aggressiv eller at man nødvendigvis må stå og brøle og være ufin. Ble det lettere å forstå nå?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jesus, du skjønner ikke helt hva som skrives alltid, hva? Det jeg skrev var at jeg aldri blir rasende på mannen min, og det ikke er høylydte krangler og kjefting. Han gjør ikke ting som er så alvorlige at jeg blir rasende.

Det blir som på jobb, man blir jo irritert på arbeidskollegaer der også, men det er måten man uttrykker irritasjonen på, og poenget mitt var at det går fint an å leve et liv hvor ingen brøler og slamrer med dører.

Og nei, jeg har ikke problemer med å uttrykke sinne de gangene jeg faktisk blir veldig sint. Jeg synes også det er helt bra med samfunn hvor folk sier ifra, men det å forlange en viss form på hvordan man ytrer sinne er da faktisk ikke det samme som å være passiv-aggressiv eller at man nødvendigvis må stå og brøle og være ufin. Ble det lettere å forstå nå?

Godt å se at du kan bli sur også.

Nei, alvorlig talt, jeg syns du tar litt unødig på vei her, jeg. Jeg husker at jeg ble litt overrasket over deg i den andre tråden, nesten som om følelser var noe man helst ikke skulle ha. Og så kom denne tråden, hvor du igjen uttrykker noe beslektet.

Men jeg tror fortsatt at du er i mindretall, både når det gjelder selvkontroll og når det gjelder hva du krever av andre. Selvsagt må man ikke nødvendigvis stå og brøle og være ufin - jeg har da heller ikke sagt at dette er noe man "må".

Poenget mitt var bare at folk er forskjellige. Du liker ikke om noen plystrer på deg eller om fremmede gir deg et kompliment. Du liker ikke kjefting og hjemme hos dere blir dere ikke sinte på hverandre. Men hos veldig mange andre er det helt normalt både med komplimenter og kjefting.

Om jeg blir glad for en hyggelig kommentar, så er jo det rett og slett bare fordi kommentaren var hyggelig. Det er hyggelig at folk sier noe hyggelig, til og med fremmede. Og siden jeg syns det, så kan jeg også gi komplimenter til vilt fremmede, for jeg regner med at de fleste setter pris på en hyggelig kommentar. Eller et smil. Jeg smiler også til vilt fremmede, og setter pris på at andre gjør det.

Det er ikke fordi det på noen måte er viktig for meg hva fremmede mennesker måtte mene om meg. Men bare fordi det er hyggelig å gi og få komplimenter.

Jeg syns du overser den delen av det, og fremstiller det som om alt handler om hva du måtte være interessert i å vite. Mens jeg mener at folk gir komplimenter for å være hyggelige, ikke fordi de tror at du er oppriktig interessert i deres mening om deg eller ditt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Mens jeg mener at folk gir komplimenter for å være hyggelige, ikke fordi de tror at du er oppriktig interessert i deres mening om deg eller ditt.

Jeg tror slett ikke alle forekomster av plystring og rompekommentering skyldes at folk ønsker å være hyggelige, altså. Og hva man svarer på HI-spørsmålet kommer sannsynligvis en god del an på hva slags situasjon som man ser for seg - som him var inne på, så kan det være morsomt eller hyggelig hvis folk er morsomme eller hyggelige, men bare ekkelt hvis folk er sleske.