Noen som tør innrømme alvorlige "bomturer" når dere har vært ute og reist?

[malou]

Fant denne gamle artikkelen nå om et ektepar som skulle til Island, men tok feil av navnet og endte opp i Kroatia: http://www.boarding.no/art.asp?id=32457

Må innrømme at jeg har gjort noe liknende. Jeg var 16 år (geografisk forvirra og svært lite reisevant) og på interrail i Italia med noen venninner. Vi skulle videre med tog til Monaco og fikk etter litt språkproblemer installert oss i en kupé. Forbauselsen var stor da vi etter en uendelig lang togtur spurte om vi snart var fremme i Monaco - og fikk til svar at vi nærma oss Munchen

Jeg kan ikke italiensk, men har blitt fortalt at Munchen og Monaco lyder rimelig likt i de innfødtes ører

[Skilpadda]

Det var ikke så dumt av dere, da; Monaco er faktisk, såvidt jeg har fått med meg, det italienske navnet på München. (Noe forvirrende, ja. )

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det var ikke så dumt av dere, da; Monaco er faktisk, såvidt jeg har fått med meg, det italienske navnet på München. (Noe forvirrende, ja. )

Monaco di Baviera sier Googles oversettelsestjeneste - Baviera er sikkert Bayern.

[Strå]

Jeg har aldri reist feil sted, men til feil tid...
Kjæresten og jeg hadde ordnet barnevakt for alle barna, den gangen 2, 5 og 7, hele helgen, tok med oss koffert, penger, pass, godt humør og billetter. Det merkelige var at billettkontrolløren påsto at det var helgen etter at vi hadde lugar på båten. Jaja, vi fikk en ekstra frihelg på den måten

[Sitron]

En gang så gikk jeg på tuben i feil retning på Circle Line.

[shute]

Ikke akkurat feil sted, men jeg er fremdeles usikker på hvordan vi klarte å lese den vietnamesiske togtabellen dithen at vi trodde turen tok seks timer; det viste seg å være atten timer + tre-fire timer forsinkelse da vi kjørte på først en vannbøffel og deretter en motorsykkel. Gikk tomme for mat og toalettpapir.

[Moonlight]

Ikke bomtur, men da jeg var 14 skulle jeg på språkreise med bestevenninen min.. og bereist som vi var (not!) var spenningen stor.
Vi skulle fly til Paris først, og hadde mellomlanding i Copenhagen..
Vi kunne ikke fatte og begripe hvor Copenhagen var hen, turte ikke spørre noen og gikk nå rundt å lurte.. først da vi skulle ta en røyk fant vi ut at vi var i Danmark... for lighteren vi kjøpte hadde ett dansk flagg på seg.

Aldri hadde det falt oss inn at København hadde flere navn, alt ettersom hvilke språk man snakket...
Trodde vi var i tyskland eller noe slikt vi

[Anda]

Jeg har nå i hvertfall klart å ta toget fra Kastrup fra feil spor, og fikk meg dermed en lang tur over til Sverige. Hvilket var en smule irriterende, ettersom jeg hadde noen få, inneklemte timer sammen med Andamannen planlagt i København.

[Fruktflua]

Jeg skulle fra Oslo til Fredrikstad med toget i min glade ungdom, men da jeg våknet opp fra høneblunden jeg tok, så var jeg i Gøteborg. Måtte ringe mammaen min og be henne hente meg, for jeg hadde verken bankkort eller fem flate øre.

[noen]

Ingen alvorlige bomturer, men jeg rødmer fortsatt når jeg tenker på da jeg landet i Paris og skulle ta toget videre til Bretagne, noen franske fraser var pugget inn på nachspiel samme natt (ja, jeg var bakfull til de grader... ) og jeg spurte damen i billettluken: "Parlez-vous francais?" Jammen gjorde hun det gitt. Fransk dame i Frankrike og alt.

Hele den lange billettkøen fniste og lo mens jeg gikk over til engelsk. Francais og anglaise er skremmende likt, sant?

[Inagh]

Jeg har ikke gjort noen digre bomturer i livet mitt, men gubben og jeg holdt på å miste bryllupsreisa vår. Vi var dønn sikre på at flyet gikk kl 18 om kvelden. En gang midt på svarte natta før vi skulle reise, fikk gubben det for seg at han måtte sjekke flybilettene... Woops - flyet gikk visst klokka 10, det.

Ellers holdt venninna mi og jeg på å gjøre en bomtur til Paris, men det var bare moro. Vi hadde nemlig farta Irland rundt i nesten tre uker, og hadde båtbilett og alt videre til Frankrike, hvor vi så skulle møte ei jente i Paris og bo hos henne noen dager.

Vel - hva gjør man på fergeleiet i Dun Laoghaire når det er noen små timer til båten går, og man ennå har irske pund i lomma? (Dette var før Euroens tid.) Jo, man finner nærmeste pub og drikker opp pengene.

Og jo dypere man kommer ned i Guinnessglassene, jo mindre lyst har man til å forlate Irland. Jeg mener - hva har vel Paris å by på, som ikke Dublin har?

Så når man er full nok, og glad nok, og slett ikke vil forlate Irland, så går man på fergekontoret, veksler tilbake fergebilettene, og med lomma full av irske pund, deretter ringer man venninna i Paris og beklager veldig: "eh - vi mista visst båten..." - alt dette, mens båten ennå ligger ved kai.

Så finner man første tog, og setter nesa mot Dublin igjen.

[cecix]

Jeg jobbet noen år i Tunisia i Star Tour og der møtte jeg jammen mange rare nordmenn (svensker og dansker også for den del), men lite slår paret fra Bergen med 2 små barn som ble dødsforbannet da jeg ønsket de velkommen til Tunisia! De trodde de var på Gran Canaria!!!

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av cecix, her.

Jeg jobbet noen år i Tunisia i Star Tour og der møtte jeg jammen mange rare nordmenn (svensker og dansker også for den del), men lite slår paret fra Bergen med 2 små barn som ble dødsforbannet da jeg ønsket de velkommen til Tunisia! De trodde de var på Gran Canaria!!!

[Maverick]

Fnis. Så mye gøy!

Eneste jeg kan huske av denslags komplikasjoner er at min far stadig vekk brukte usannsynlig lang tid på å lete etter Selters, som ligger i Tyskland et sted, (jeg tror han fant det på den åttende turen eller no', da var ikke jeg med), og at vi har trodd vi har vært ved Mont Blanc et par ganger når vi egentlig bare har vært hos naboen. Hvilket vi oppdaget da vi fant den faktiske Mont Blanc.

[Fintdethei!]

En tidligere studiekamerat av meg, skulle ut på tur i den store verden. Han skulle besøke en kompis i Madrid. Den lite bereiste fyren var så stolt der han hadde bestilt seg billetter på reisebyrå, og gledet seg til å endelig få se litt ute i Europa.

Vel fremme på flyplassen skulle kompisen møte ham, men han var ikke der. Han ringte kompisen sin for å sjekke om han var langt unna, men neida, han var på flyplassen han.........., Det viste seg at fyren hadde landet på Madeira....

[Guava]

Tre dager etter at mannen og jeg offisielt ble sammen reiste vi til Danmark med danskebåten fra Kr.sand (surprise ). Vi skulle en tur til Aalborg og vi tok toget til Hjørring. Der presterte vi å hoppe på feil tog og havnet i Fredrikshavn i stedet.

Jeg MÅ ha vært temmelig forvirret midt i forelskelsen for det er ikke veldig vanskelig å finne rett tog i Hjørring.

Vi kjørte oss også litt vill i Schwerin i Tyskland en gang. Det var takket være at jeg skulle være sjåfør og ikke kartleser. Mannen min og broren min satt bak i bilen og mistet helt kontrollen. Broren min ble helt fortvilet fordi han ikke fant Einbahnstrasse på kartet.

[iana]

Ikke bomtur kanskje, men jeg og nabogutten reiste alene på ferie til Romania, Israel og Egypt når vi var 16. Jeg valgte hotell i Romania fordi det var rosa. Da vi ankom Romania løp vi ut av flyet for å være førstemann i bussen, og glemte å ta ut bagasjen

[Serafin]

Ikke noen kjempestore tabber, men som 16 åring var jeg på skoletur i Praha sammen med folkehøgskolen.
Utpå dagen en dag ville jeg og 4 til tilbake til hotellet, så vi fant trikken vi skulle ha, og hivde oss på, glade og lykkelige, dette gikk jo som en lek!

Og trikken kjørte og kjørte. Og kjørte. Og vi kjente og mindre og mindre igjen. Begynte å titte på kartet, og det viste seg at vi dro jo i helt feil retning?!

Landsens barn som vi var visste vi jo ikke at trikker gikk i to retninger, men hadde samme nummer...

For å si det sånn, vi ble de siste tilbake på hotellet. Kremt.

[Tussilago]

Tja. Jeg var i Brüssel og besøkte ei venninne, og hun skulle følge meg til flyplassen da jeg skulle hjem. Vi satte oss på feil tog, men oppdaget det heldigvis etter en stund. Vi kom oss av og hev oss på et annet tog som heldigvis gikk mot flyplassen. Jeg rakk såvidt flyet... måtte løpe den kilometerlange veien til flygaten - og rakk selvfølgelig ikke taxfree handlingen .

Har en annen historie som ikke er for gammel også... Det var i fjor høst, og jeg er mer flau over den for det var bare min feil. Jeg skulle på et møte på Ås, og fløy derfor til Rygge for å prøve noe nytt. Når jeg reiser så hører jeg ofte på lydbok, og er derfor litt distre... Hoppet på et tog på Rygge stasjon, og oppdaget selvfølgelig ikke at det var et regiontog som ikke stoppet på Ås, før det passerte. Shit au tenkte jeg, jeg går av på Ski og tar toget tilbake (har bodd i Ås i fire år og er jo litt kjent ). Da jeg kom til Ski så så jeg toget stå på det andre sporet, jeg løper gjennom undergangen og hiver meg på det toget i det det drar. Når konduktøren kommer så sier jeg - Ås (selvfølgelig) hvor han da sier - Ås?? Dette toget går til Mysen det. Ehh, litt flau kan man si. Jeg måtte bli med til Kråkstad, og vente en god stund før toget tilbake til Ski kom. Jeg prøvde å finne et taxinummer men, klarte ikke det. Kråkstad er jo ikke verdens navle, så det var ikke en sjel jeg kunne spørre. Jaja, så mye for å være kjent i området (har jo tatt det Mysentoget flere ganger før også da, for min kjære søster Spoon bodde et par år i Hobøl).

Jeg kom iallefall en god stund for sent til det møtet, noe flaut får en si .