Knausgård - noen som vil fabulere litt rundt bøkene?!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg har lest bind 1 og er ca. 100 sider ut i bind 2. Jeg syns slutten på enern og begynnelsen på toern er veldig bra skrevet. Beskrivelsen av farens død og ryddingen av huset, forholdet til broren og ikke minst hvordan han beskriver seg selv med egne øyne er brilliant skrevet. Det samme syns jeg om det jeg har lest i nr. 2 hittil. Jeg kjenner så inderlig igjen den ømheten han beskriver barna sine med og syns han formidler utrolig godt seg selv i forhold til barna.

Det som stadig slo meg i bind 1 er at dette er en mann som er dritgod til å skrive og til å formidle, for historiene i seg selv er veldig ofte både banale og uinteressante, og beskrivelsen av døden på de første siden som har blitt skrytt opp i skyene i så mange kritikker syns jeg var alt annet enn nyskapende. "Alle" vet jo at det er noe fundamentalt galt med vårt syn på døden som får helt angst av døde mennesker og tanken på døden, men som allikevel tåler adskillige mengder død gjennom underholdningen. Dette er ikke banebrytende tanker i 2010. Allikevel er det altså skrevet med et nydelig språk og en fortellerstemme som er behagelig å lytte til.

Min tante spurte meg hva i all verden han har opplevd i livet, som er så spesielt at han kan skrive 6 bøker om det?
Og som jeg sa, det er jo ingenting spesielt? Det er liksom det som er så bra. At han klarer å formulere seg så åpent, ærlig og gjenkjennende om livet. Det er iallefall ikke mindre kjedelig å lese om hans liv, enn om en kjent fotballspiller.