Tror du på spøkelser?

[Heilo]

Jeg velger å ikke svare på pollen. Merkelig nok føltes ikke ja, nei og vet ikke som tilstrekkelige svaralternativer for meg i dag.

Amor, takk for at du deler en svært personlig historie. Den første delen av det, at du så pappaen din foran deg, ville jeg umiddelbart ha tolket som å ha med hjernen å gjøre, hva hjernen kan skape av bilder knyttet til døden når du med god grunn trodde at du skulle dø. Den andre delen av historien har jeg ingen forklaring på. Uansett tenker jeg at din forståelse av det du har opplevd er langt viktigere enn min.

[Milfrid]

Ikke for å trekke dine opplevelser i tvil, amor, men jeg lurer på hvorfor bare noen får slike nær-døden opplevelser når de er nær døden. Jeg sluttet å puste etter en operasjon og forsvant fra verden en liten stund. Men det var null lys og min døde far så jeg ikke noe til. Jeg ble bare borte, og så våknet jeg til igjen, og det var det. Kanskje var jeg ikke nær nok døden? Kanskje det beviser at det kun er de som tror som havner i himmelen. På den andre siden var det jo ikke noe sydende, rødt som kom i mot meg heller.

Jeg har flere ganger tenkt at det hadde vært greit om jeg kunne tro at jeg ville møte min far (og andre jeg er glad i, som etter hvert kommer til å dø) igjen etter døden, men jeg klarer det bare ikke. Det er så fullstendig irrasjonelt for meg at det skulle være mulig - er det noen som har tenkt på hvor mange menesker som har dødd og hvor kompliserte forhold det ville ha skapt?!

Jeg aner ikke hva som kan skje med bevisstheten i det øyeblikket man er halvveis mellom liv og død, men jeg tror det man ser i sånne sammenhenger er drømmer. Og mht healere og tilsvarende, så tror jeg bare de er ekstremt gode menneskekjennere og manipulatorer. Den siste Sherlock Holmes filmen har en del av de aspektene i seg. Her er Sherlock ekstremt flink til å lese folk ut fra hva han ser og hvordan de oppfører seg.

http://www.imdb.com/title/tt0988045/

Jeg tror bare at noen har vanvittig gode antenner, og at de begynner et sted, og så klarer å lese reaksjonene våre godt nok til å vite hva de skal si videre, og at ting derfor stemmer.

Og dette sier jeg selv om jeg selv har opplevd å ha en drøm som ble sann på en slik måte at jeg ikke klarer å forklare det helt rasjonelt selv. Men jeg vet at det må finnes en rasjonell forklaring på det.

[amor]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ikke for å trekke dine opplevelser i tvil, amor, men jeg lurer på hvorfor bare noen får slike nær-døden opplevelser når de er nær døden.

Jeg aner ikke. Jeg anser meg heller ikke som spesielt troende.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Jeg aner ikke. Jeg anser meg heller ikke som spesielt troende.

Nei, jeg regnet jo ikke med at du skulle kunne gi meg svaret på det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ikke for å trekke dine opplevelser i tvil, amor, men jeg lurer på hvorfor bare noen får slike nær-døden opplevelser når de er nær døden.

Det KAN jo hende mange/de fleste glemmer det, på samme måte som noen mennesker ikke husker en eneste ting fra før de begynte på barneskolen mens andre husker detaljrikt fra de var rundt 1-2 år gamle. Det er mest vanlig å glemme de første barndomsårene, og det er kanskje også da mest vanlig å ikke huske noe fra "den andre siden". Jeg vet ikke jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

*Venter på kommentarer ang. mangel på sex i himmelen*

Det må i så fall være helvete og ikke himmelen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det KAN jo hende mange/de fleste glemmer det, på samme måte som noen mennesker ikke husker en eneste ting fra før de begynte på barneskolen mens andre husker detaljrikt fra de var rundt 1-2 år gamle. Det er mest vanlig å glemme de første barndomsårene, og det er kanskje også da mest vanlig å ikke huske noe fra "den andre siden". Jeg vet ikke jeg.

Men jeg husker masse fra de tidlige årene mine. Men jeg var ikke klar over at jeg var i ferd med å dø (æsj, det høres fryktelig dramatisk ut når jeg sier det sånn) da det skjedde. Jeg lå bare og pratet med ei jente i nabosengen som jabbet i ett, og det er vel i grunnen henne jeg kan takke for at jeg enda er her, for på trass av hun snakket konstant, så merket hun at jeg plutselig ikke lengre responderte og fikk tilkalt hjelp. Men nei, jeg klarer ikke å huske så mye av noe av det som skjedde etterpå, og kan bare glimtvis huske deler av det som skjedde innen de la meg på operasjonsbordet for å åpne meg for å se hva som gjorde at jeg ikke pustet særlig godt lengre. Min kjære har fortalt meg at jeg ikke var så fryktelig redd for å dø, men vesentlig mer opptatt av at jeg ikke skulle våkne med permanent utlagt tarm (jeg var opprinnelige operert for å få tynntarms reservoir, og hadde midlertidig utlagt tarm). Så kanskje var det et tegn på at jeg ikke var så døden nær at noen trengte å besøke meg for å ønske meg velkommen. Ut over det husker jeg bare at de tok meg av smertepumpen og at jeg i en periode hadde ufattelige smerter i såret. Og at jeg var fly forbanna da jeg våknet opp i respirator og ikke kunne snakke. Min mor har sagt at hun forstod at det kom til å gå bra da jeg skrev "se til å få den jævla greien ut av halsen min!" på krittavlen

Jeg vet ikke om det er studert noe på hvem og i hvilke situasjoner man får sånne nær-døden opplevelser. Altså hvor nær og hvor lenge må man være på dødens rand før man ser Lyset? Jeg vet ikke om jeg hadde hjertestans, jeg må innrømme at jeg aldri gravde i detaljene der, det var såpass vemmelig og jeg var i grunnen bare takknemlig for at jeg overlevde. Jeg vet bare at jeg sluttet å puste, og at jeg tydeligvis begynte med det igjen etter at det kom hjelp til. Og sannsynligvis var årsaken en bukhinnebetennelse (har jeg regnet meg fram til i dag, etter å ha lest om bukhinnebetennelser i pensum) for de åpnet meg jo igjen, og jeg lå med åpent sår en god stund etterpå.

Jeg vet ikke. Men amor sier at hun følte at hun skulle dø, mens jeg rett og slett ikke hadde peiling på at det holdt på å skje. Og det er derfor jeg tenker at det kan være (under)bevisstheten som spiller inn, og at det ikke er en reel ut-av-kroppen-opplevelse.