Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Pebbles]

Siden alle barn og unge jeg kjenner til som har en 50/50 ordning er tydelig negative til noe de synes er en stressende hverdag på evig flyttefot, kan jeg ikke se at vi hadde landet på en slik ordning. Sett fra et voksen perspektiv er det kanskje det beste alternativet, men det bør ikke være det som veier tyngst.

Jeg er forøvrig struts i så måte. Både mannen og jeg tenker at skilsmisse er et stort traume for barn og vi tenker at det ville vært et traume for oss som voksne også å oppleve at familien oppløses. Vi har nå vært sammen i nesten 20 år og har det veldig bra sammen - så samlivsbrudd med de følgene det ville hatt er ikke noe som er langt framme i bevisstheten. Har ikke svart - aner ikke hvem som skulle hatt den daglige omsorgen. jeg hadde dødd om det ikke hadde vært meg. Ser for meg at han ville følt det på samme måte.

[gajamor]

Jeg er litt fristet av tanken på at ungene bor fast på et sted, og vi foreldre flytter ut og inn. Eller at vi deler huset i to. Men det går nok ikke i det virkelige liv. Men jeg ser egentlig for meg at han får hovedomsorgen, men at jeg har dem temmelig mye.

[Bomull]

Det mest nærliggende å tro er vel 50/50, selv om jeg ikke har tenkt tanken om å måtte ta stilling til dette. Jeg tror ikke vi hadde klart å enes om stort annet heller, fordi begge er så knyttet til ungene, og dedikert. Vi ville nok begge hatt et like stort ønske om å ha ungene. Vi ville nok også passet på å bo i samme skolekrets etc.

[Luvi]

Jeg og min x gikk i fra hverandre i høst, og jenta bor hos meg og har vanlig samvær med sin far. Dvs, hver onsdag med overnatting og annenhver helg. Han ønsker 50/50, men av hensyn til jenta blir nok det ikke et tema før hun blir ca 3 år siden det ikke er anbefalt før den tid. Skulle pappa'n ønske å ha henne mer kan vi øke til 60/40, men han har ikke nevnt noe om dette enda. Jenta elsker pappaen sin så jeg ønsker at de to skal treffes ofte og ha god kontakt.

De ville nok ha hovedbosted hos sin far, men med så nær som mulig 50/50-deling.

[Gulla]

Mest hos meg, men forhåpentligvis ville pappaen hatt de litt oftere enn annenhver helg/en dag i uka.

Jeg legger merke til at mange bruker jobben som begrunnelse for hvor barna evnt skulle bodd. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke hadde latt jobben min komme i veien for dette, da hadde jeg heller byttet jobb.

[pippo]

Jeg håper (bank i bordet) at dette er noe som ikke blir aktuelt for oss. Jeg vet at mannen er motstander av 50/50, og det er igrunnen jeg også. Mannen er mye ute og reiser, samt har vanskelige arbeidstider, så jeg tror det ville blitt meg som hadde hovedomsorgen, og at han ville hatt hyppig samvær.

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av pippo, her.

Jeg håper (bank i bordet) at dette er noe som blir aktuelt for oss.

Far jobber offshore, og jeg er nok en bedre omsorgsperson en han. Men det ideelle hadde vært at ungene ble boende i hjemmet vårt permanent, og så hadde jeg og samboer byttet på å flytte ut til en felles leilighet.

[shute]

Vet ikke. Det blir for hypotetisk til at jeg klarer å komme opp med noen plausibel teori.

Ungen er for liten til 50/50, det mener vi nok begge ganske bestemt. Kona er antagelig den mest stabile omsorgspersonen, jeg er mye syk og ville hatt betydelig dårligere økonomi enn henne. Det betyr ikke at jeg er overbevist om at jeg ville gitt henne hovedomsorgen.

Ideelt sett ser jeg for meg at vi kunne blitt enige om et borettslag vi begge kunne bo i e.l., og tatt det litt derfra.

[Mams]

Når vi pratet om det for noen år siden var vi enige om 50/50 deling om vi skulle skilles.
Når vi så ble skilt hadde han endret mening og ville kun ha minstesamvær.
Det er i hans øyne umulig for han å ha de anhver uke.
Så hva man tror kan fort bli noe helt annet.

[Irma]

Vi har ikke diskutert saken, men dersom det hadde skjedd i disse dager så tror jeg ganske sikkert at vi hadde blitt enige om at pappaen skulle hatt mer samvær enn meg.

[Tussilago]

Jeg aner virkelig ikke, og håper selvfølgelig ikke at det skjer.
Min mann kommer fra en annen kant av landet, og jeg tror nok at han kunne tenkt seg å flytte tilbake ved et evt brudd, så da vet jeg ikke hvordan det hadde blitt. Hvis han ble værende her, hadde vi nok delt 50/50.

[Observatøren]

Vi har allerede diskutert og avtalt dette- siden dette er mannens andre kull. Har erfart samvær med 9 dager hos mor/5dager hos far, og dette fungerte sånn passe, men bedre enn en dag i uken og annenhver helg.
Deretter har vi hatt alt fra ingenting til fulltid med barna.

Vi ble tidlig enig om at vi skulle bo svært nær hverandre, gjerne i samme hus med hver vår del, slik at Posøren i prinsippet kan ha ett rom, at ansvaret er 50/50 og at ingen skal ha hovedomsorg og enerett til å ta avgjørelser.

Jeg vet at dette ville fungere for oss, men det er ikke gitt at det vil fungere for alle.

[Teofelia]

Slik forholdet vårt er i dag, ville 50/50 vært en selvfølge, og det ville det nok blitt hadde vi gått fra hverandre som venner eller i alle fall som gode samarbeidspartnere.

Hadde vi gått fra hverandre i full konflikt, hadde jeg fått omsorgen. Han hadde ikke hatt en sjanse om jeg hadde bestemt meg for å ta rotta på ham i en rettsak - til det har jeg lært alt for mange taktiske knep fra folk på FP.

[Martis]

Jeg ser for meg at vi hadde forsøkt å dele 50/50 og bo i nærheten av hverandre. Ellers hadde det nok blitt meg som hadde hatt de mest, tror jeg.

[star]

De vil nok i så fall bli boende hos meg pga sambos arbeidsturnus. Evt 50/50, men da to uker sammenhengende hos hver og jeg vet ikke helt hvordan det skulle blitt.

[Finni]

Egoisten og hønemora i meg sier at ungene da skulle bodd hos meg.
Foruften sier 50/50.

Nå har vi holdt ut i 20 år sammen, og jeg håper vi kan gange det med mange ganger, og at dette aldri vil bli en problemstilling vi må ta stilling til.

[United]

Sier dette selv om jeg vet veldig mange av dere blir sinte på meg. Men det må frem for det, syns jeg.

Fra NOU-2008:9:

"Et kvalitativt godt samvær vil i mange tilfeller være minst like bra for et barn som et kvantitativt omfattende samvær. Det er viktig at spørsmålet om samvær ikke blir redusert til et spørsmål for foreldrene om å få flest mulig dager og timer sammen med barnet."

Jeg er ikke blant dem som tror "vi er like viktige for barnet" er gangbar grunn til å dele ungene 50/50 mellom seg. Det er fælt å ikke se barnet sitt. Og jeg mistenker det er den sterkeste drivkraften for mange foreldre.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Sier dette selv om jeg vet veldig mange av dere blir sinte på meg. Men det må frem for det, syns jeg.

Fra NOU-2008:9:

"Et kvalitativt godt samvær vil i mange tilfeller være minst like bra for et barn som et kvantitativt omfattende samvær. Det er viktig at spørsmålet om samvær ikke blir redusert til et spørsmål for foreldrene om å få flest mulig dager og timer sammen med barnet."

Jeg er ikke blant dem som tror "vi er like viktige for barnet" er gangbar grunn til å dele ungene 50/50 mellom seg. Det er fælt å ikke se barnet sitt. Og jeg mistenker det er den sterkeste drivkraften for mange foreldre.

Jeg blir ikke sint på deg. Jeg ser jeg er der du er.

[Tante Sofie]

Det hadde nok blitt fast bustad hjå meg, og vanleg samvær med far. Ikkje fordi han ikkje ville hatt dei meir, men fordi hans jobb ikkje er spesielt normal mtp arbeidstider... Heldigvis ser eg ikkje føre meg at dette vert eit problem.