Spontanaborterte og fikk fosteret med seg i plastpose (Dagbladet)

[Mor til 4]

Forferdelig synes jeg.

Har selv mistet 5 ganger, 3 ganger har jeg vært på Elverum sykehus, har da blitt trillet på et rom for å vente på utskrapning. har ikke sett noen den stunden jeg har ventet, hadde ingen å snakke med der, og heller ikke etter jeg har våknet opp av narkosen.

1 gangen på SIA (jeg bodde på Strømmen da) ingen å snakke med, og jeg lå på rom med 5 stk som hadde frivillig tatt abort. var forferdelig å høre de snakke om den lettelsen de følte, Jeg var 17 år da.de som jobbet der var stresset. snakket nesten ikke med andre enn legen som skrev meg ut, og han var ikke videre hyggelig, han trodde jeg hadde tatt abort frivillig, så mye hadde han lest papirene mine, anbefalte meg prevansjon så jeg ikke havnet der igjen for å ta abort. legen som tok i mot meg var hyggelig, men han så jeg ikke mere til da jeg var der.

Men den siste aborten skjedde da vi var på ferie i Arendal. forsteret kom da jeg satt på do om morran, hadde akkurat merket at jeg blødde litt og sa i fra til mannen, han sa det sikkert gikk greit for jeg hadde jo blødd litt med alle barna, men da jeg skulle tørke meg så kjente jeg hodet på fosteret, I følge tidlig ultralyd så skulle jeg være 20 uker på vei, mannen ringte 113. det kom 2 sykebiler (ultralyden har jo 2 uker å gå på, så hvis det hadde vært vel 22 uker så ville de prøvd å redde det hvis det hadde levd) men før sykebilene kom frem så hadde fosteret kommet, og det var dødt. og jeg så med en gang at det ikke var 20 uker, det hadde vært dødt i 4 uker. da jeg kom på Arendal sykehus fikk jeg en mottakelse jeg ikke har opplevd maken til, det var noen der hele tiden å snakket med meg. var der hele dagen, og var maks alene i 5 minutter av den tiden. jeg følte at de brydde seg, til og med legen som skrev meg ut kom rundt bordet sitt for å gi meg en klem da jeg skulle reise hjem. selv om dette kanskje var min tøffeste abort, så føler jeg at de tok så godt vare på meg. At de brydde seg. Arendal sykehus er mye mindre enn Elverum, og mere slitt også, men det har jammen ingen ting å si for alle jeg snakket med der var bare helt utrolig. Dagen etter ringer en sykepleier fra sykehuset for å spørre hvordan det gikk med meg, og det gjorde hun også en uke senere da spurte hun om jeg ville ha bilder av fosteret, noe jeg sa ja til, det ble sendt i posten sammen med et håndskrevet brev. Noe sånt har jeg aldri opplevd.