Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men seriøst? 1 av 4 gutter kan ikke lese?
Hvor er foreldrene hen????

Foreldrene står kanskje og stenger hodet i veggen og møter lærere som sier "Ola er ikke moden enda, vi må bare se det an"?

Det var sånn ca det vi fikk høre hver gang vi ytret bekymring over at datteren vår ikke lærte noe særlig på skolen. Og heller ikke hjemme, all den tid lekser og lesing endte i tårer og frustrasjon, siden hun jo forstod at det var forventet noe hun ikke maktet og klarte.

Det blir fort fullstendig forventningskræsj. Null forventninger på skolen ("barnet er ikke modent") og masse forventinger hjemme ("vi kunne lese på hennes alder, og alle vennene hennes leser jo"). Og så blir det en ond sirkel.

Det går uendelig mye bedre når skolen forventer noe av henne, og de forventingene står i stil med det vi forventer. :erfart:

For å ikke snakke om at man får tilpasset undervisning og tilpassede lekser. Vi tryglet om å få det i Norge, men fikk fremdeles hjem lekser som lå milevis foran det hun var i stand til å prestere. Det gjorde det jo veldig lett for oss foreldre å følge opp.

Samarbeid mellom skole og foreldre er utrolig viktig. Men det er på skolen læringen skal skje. Vi foreldre skal bare følge opp. Og da må det være noe å følge opp.

Eldstemann var vårt første skolebarn, og vi var rimelig grønne på hva vi kunne forvente og kreve. Vi kommer ikke til å være like milde & snille om minstemann møter samme lamme oppfølging fra skolen, gitt.

At unger ikke kan lese betyr ikke nødvendigvis at de har fraværende foreldre.

[Nessie]

Mitt inntrykk er at barn i barneskolealder faktisk har ganske mye lekser? Og det er ganske krevende å følge opp dette for noen foreldre. Så da er det ikke rart at noen faller utenfor ganske tidlig, dessverre. Så jeg ser helt klart fordeler med heldagsskole.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Mitt inntrykk er at barn i barneskolealder faktisk har ganske mye lekser? Og det er ganske krevende å følge opp dette for noen foreldre. Så da er det ikke rart at noen faller utenfor ganske tidlig, dessverre. Så jeg ser helt klart fordeler med heldagsskole.

Her er det heldagsskole + lekser. Det er lagt opp til en time lekser per dag (noe foreldre bør være i stand til å følge opp). Jeg tror at om en fjerner lekser helt så vil en frata foreldrene for mye innsikt og ansvar.

Jeg har tro på mer disiplin i skolen (lettere for elevene å konsentrere seg når det er stille rundt dem). Jeg har tro på mer ressurser inn i skolen. Jeg har tro på karakterer. Og jeg har tro på at lærerne må stå mer til ansvar for å lære bort ungene noe. Og så har jeg tro på at skolen og rektor må være ansvarlig for resultatene (det vil også gjøre terskelen for å melde inn bekymringer og få inn ekstra ressurser der det er behov vil jeg anta).

Her vi bor er det ganske vanlig at folk velger bosted etter hvor de gode skolene er. Og vi snakker offentlige skoler, ikke private.

(Men altså, det er mye som ikke henger på grep når det gjelder skoler i USA, altså, jeg vil ikke tas til inntekt for at jeg glorifiserer det. Jeg snakker kun om de tingene som fungerer her, og min erfaring er barneskolen, ikke junior high eller highschool).

[Harriet Vane]

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

Er det noe bedre å møte verden 15 år gammel å ikke kunne LESE???

Jeg er fremdeles helt lamslått. Leseforståelse er det aller, aller, aller viktigste man som menneske må kunne.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er det noe bedre å møte verden 15 år gammel å ikke kunne LESE???

Jeg er fremdeles helt lamslått. Leseforståelse er det aller, aller, aller viktigste man som menneske må kunne.

Eh....Poenget med tidlig innsats er jo at de skal lære det med en gang. Ikke at noen skal få krampesjokk når de er 15 over at de ikke kan lese. Dagens femtenåringer startet i en helt anen skole enn dagens 6-åringer. Nå er det mye fokus på lesing, altså.

Men det hjelper ikke en dyslektisk adhd-gutt å oppleve at han er supertaper og ikke få være sammen med kompisene sine mer. Han blir ikke flinkere av det. Tvert om.

[Harriet Vane]

Floksa: Foreldrene er der de er. Forskjellige. Når nesten en million voksne nordmenn sliter med læring, lesing og skriving, så er det gitt at mange barn har nettopp slike foreldre. Og disse foreldrene må ikke få ansvar for sine barns læring. det kan de jo ikke, og vi reproduserer generasjoner med problemer. Når kan mønsteret brytes, når skoletapere og analfabeter skal hjelpe sine barn med leksene?

Det er jo *litt* forskjell på en skoleflink lege/jurist/lærer/rørlegger som hjelper sine barn vs en analfabet rett fra flyktningeleiren, en dyslektisk negledesigner eller en elektriker som bare aldri likte skolen. I tillegg har du foreldre med psykiske problemer, alkohol- og andre rusproblemer, pussige turnuser, familier der alt er så ustabilt og rotete at det ikke finnes en ledig plass eller en fredlig krok å gjøre lekser , foreldre som har så mer enn nok med skilsmissen sin, elskeren, ekstrajobben, gjeldsproblemene eller spillegalskapen at de ikke har sjans til å hjelpe.

Nei. Foreldre kan ikke ha ansvar. Selvsagt skal vi vise interesse, og følge med, men dette bør ikke overlates til folk flest.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei. Foreldre kan ikke ha ansvar. Selvsagt skal vi vise interesse, og følge med, men dette bør ikke overlates til folk flest.

Men kan det overlates til bare lærerene?
NEI!!! Ikke før vi har en HELT annen kvalitetssjekk og kontroll av lærerene.
Jeg er virkelig, virkelig, virkelig en innbitt motstander av heldagsskole.
En dårlig lærer kan ødelegge 100 vis, kanskje flere tusen unger i løpet av et arbeidsliv. En dårlig forelder ødelegger sjelden mer enn 2-3.....

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

Av det du nevner så er det vel ikke dumpingen som utgjør ondskapen?

Å gå om igjen er bare en straff hvis samfunnet synes det er en straff. Hvis samfunnet derimot formidler at det er helt ok å gå om igjen fordi poenget med skolen er at man skal lære noe, se da er det ikke nødvendigvis en straff lengre.

Man kan ikke gå om igjen to år på rad. Man kan gå om igjen et år to ganger. Altså kan man gå andre klasse to ganger, men så blir man flyttet videre. Det var faktisk noe Bush den yngre innførte. Før kunne man nemlig gå om igjen i all evighet. Akkurat det kan jeg være enig i er litt vel strengt. Bush gjorde i det minste en god ting. .

Forøvrig er nok gå om igjen et atskillig mindre utbredt fenomen her enn en skulle tro, all den tid det faktisk er relativt motivereden å få ungene gjennom skolen, for skolen. Vi snakker lørdagsundervisning, ekstraundervisning og hva har du. I det hele tatt en hel rekke tiltak som man i rike Norge ikke setter inn, der sender man heller ungene gjennom skolen uten at de har lært shait.

For det er fryktelig mye bedre for ungen. Det verste er ikke å ikke lære noe, men å måtte gå om igjen.

Altså, jeg synes ikke at det å gå om igjen i seg selv er et mål. Men at det er et middel som kan være fornuftig synes jeg faktisk. All den tid man går på skolen for å lære noe, ikke som et pliktløp hvor hva man faktisk lærer er underordnet.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Her er det heldagsskole + lekser. Det er lagt opp til en time lekser per dag (noe foreldre bør være i stand til å følge opp). Jeg tror at om en fjerner lekser helt så vil en frata foreldrene for mye innsikt og ansvar.

Kanskje burde de, men det er ikke sånn at det faktisk fungerer på den måten i virkeligheten. Foreldre kan jobbe mye, være mye borte, jobbe skift og/eller andre mer ymse årsaker. Det er ikke alltid sånn at det er enkelt for alle å prioritere 1 time hver dag 5 dager i uken hele året til leksehjelp for barna, og så er det jo sånn at en del har mer enn ett barn også. Om man da jobber fullt og er hjemme kl 17, så er det ikke så utrolig mye tid igjen. Jeg forstår at det kan være vanskelig for en del. Selv om man skulle ønske at det var gjennomførbart for alle.

[Maryan]

Her vi bor har de et eget opplegg utarbeidet for barn som ikke behersker englesk.
De går i egne klasser (i utgangspunktet i ett år) med spesilatilpasset undervisning med det som mål at barna skal lære språket - samtidig som de skal lære de andre fagene og annet trinnrelatert stoff.
Det er spesialtrente lærere i disse klassene som KAN lære bort engelsk.

Jeg tror at dette opplegget i Norge ville vært med på å hjelpe mange fremmedspråklige barn som kommer til 1. trinn (eller seinere i skolekarrieren for den del) uten noen form for språkforståelse.
Dette ville også være med på å styrke de skolene som i dag har høy prosent av barn som ikke snakker eller forstår norsk. Barna vil bli vurdert mot slutten av hvert semester i forhold til om de er klare for "vanlige" klasser eller ikke. Når de regnes som klare for å gå i "vanlig" klasser, vil sansynligvis også språkforståelse og evne til å oppfatte innhold i tekst være relativt godt utviklet.
Dette ser jeg godt på mine to sønner som kom hit for under et år siden. De kunne ikke engelsk i det hele tatt. Nå snakker de så godt som flytende, leser engelsk godt, og språkforståelsen er det ingenting å utsette på.

En slik løsning sammen med atskillig mer innholdsorientert lesing heller enn fokus på tekninsk god lesing ville nok gjøre mye med leseferdighetne i Norge.

[gajamor]

[quote=Maryan;2264949]Her vi bor har de et eget opplegg utarbeidet for barn som ikke behersker englesk.
De går i egne klasser (i utgangspunktet i ett år) med spesilatilpasset undervisning med det som mål at barna skal lære språket - samtidig som de skal lære de andre fagene og annet trinnrelatert stoff.
Det er spesialtrente lærere i disse klassene som KAN lære bort engelsk. [quote]

Jeg går ut fra at dette gjelder innflyttere, og ikke minoritetsbarn? Det finnes inntaksklasser for fremmedspråklige i de fleste store norske byer som fungerer slik du beskriver. Noen steder satser man heller på å plassere elevene i vanlige klasser som styrkes med ekstra ressurser.

[Harriet Vane]

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

Halvannet år. Jeg håper virkelig det er blitt bedre. Men mailkontakten med venner tyder ikke på det, dessverre.

[Blånn]

En ting jeg glemte. I Osloskolen i dag satser de virkelig på å få inn kompetente mennesker i skoleledelsen og mange tar skolelederutdannelse på BI - en mastergrad rettet direkte inn mot skoleledelse. Jeg har i min karriere jobbet 9 år under en rektor av gamleskolen og ett år under en rektor med lederkompetanse (tar master nå) og forskjellen er stor. For første gang i min karriere føler jeg meg sett som lærer. Jeg blri for første gang satt krav til. Rektor følger opp alt fra ukeplaner/ukebrev til de mer overordnede planene for trinnet. Hun følger utviklingen til hver klasse tett og prøver så langt det er mulig å sette inn ressurser der hun ser behov (mitt trinn var litt uheldig for hun som skulle ha spesialundervisningen ble sykemeldt før høstferien, vikaren som gjorde en flott jobb ble alvorlig syk, men den tredje vikaren fungere helt greit i jobben).

For første gang på de årene jeg har jobbet ved skolen har alle ledige stillinger blitt utlyst. På den måten har rektor fått luket ut noen vikarer hun ikke ønsket videre. Hun er heller ikke redd for å "kjøre sak" dersom en lærer ikke gjør jobben sin.

Det hun ikke kan gjøre noe med er elevgrunnlaget vårt. Men, vi jobber ut i fra de elevene vi har og jobber systematisk med å gjøre ting bedre (det har skjedd mye dette siste året).

En ting til. I løpet av de første 9 årene jeg jobbet hadde jeg en medarbeidersamtale. Den hadde jeg 3 uker etter at jeg kom tilbake etter permisjon og den gikk omtrent sånn:

Rektor: Hvordan går det? Går det bra med barna?
Blånn: Joda, det er greit å begynne å jobbe igjen.
Rektor: Hva kan du tenke deg neste år?

Ferdig. Etter at vi fikk ny ledelse har jeg på snart 2 år (rektor jobbet som assisterende rektor 1 år før hun ble rektor) hatt 3 medarbeidersamtaler. På to av dem har vi satt opp mål for kommende periode (for min egenutvikling) og disse har blitt fulgt opp på neste samtale. Den første samtalen var bare en bli-kjent-samtale. Nå skal jeg snart ha vårens medarbeidersamtale. Jeg gruer meg alltid litt, men vet at det går greit. Da setter vi opp mål for neste periode igjen.

God ledelse er viktig. Jeg liker den utviklingen som skjer på skolen hvor jeg jobber, men jeg har mange kollegaer som er oppgitte og mener at det bare er krav, krav, krav. Jeg liker at vi evaluerer eleven og blir evaluert selv.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

Og igjen, jeg vil ikke bli tatt til inntekt for at det amerikanske skolesystemet som helhet er fantastisk. Jeg kunne tatt for meg en del ting jeg er kritisk til også.

Ei heller skal jeg påstå at de erfaringene vi har gjelder for alle skoler i USA.

Det jeg vil påpeke at det er ting som fungerer veldig bra her, som jeg gjerne skulle ha sett innført i norsk skole.

Da vi reiste over ble vi advart om at amerikansk skole var for de flinke elevene, og at de dårlige ville mistrives. Det er så langt fra sannheten som mulig.

Jeg var skeptisk som fy da jeg kom over (jeg står på at jeg har fått bekreftet alle fordommene jeg hadde da jeg flyttet over hit, pluss en god del fordommer jeg ikke visste jeg hadde), men jeg har også lært mye om meg selv og Norge.

[Milfrid]

Blånn, jeg flytter gjerne dit du underviser merker jeg.

Ledelse og krav er veldig viktig, og min erfaring er at det å bli stilt krav til er en god ting. Det opplevde jeg selv i jobben (jeg hadde lenge en leder som ikke så meg og ikke forventet så mye av meg, siden jeg ikke var Sivilingeniør, slik h*n mente jeg burde ha vært), og i forhold til datteren min, som mistrivdes i Norge, hvor hun hadde hauger med venner, mye friminutt og lite krav til seg, men som stortrives her hvor dagene er lange, kravene harde (de får karakterer på alt), venner er noe man leker med på skolen og i helgene.

Jeg håper at det du sier om din skole er noe flere skoler kan kopiere. Dessverre førte rektorbytte på vår skole i Norge bare til at ting ble enda verre.

Og nei, elevmassen kan man ikke gjøre noe med, og det er et av ankepunktene til venninnen min, som er lærer på en skole her. Men får man nok ressurser og god oppbakking, så kan man, om ikke gjøre gull av gråstein, i alle fall bidra til at de skinner litt likevel.

Men da må det stilles krav. Til elevene, til lærerne og til skolene.

Her har de forresten også begynt et program hvor de betaler de beste lærerne ekstra for å undervise på de dårligste skolene. De hadde flere tusen søkere til 100 stillinger, og kunne derfor plukke ut de aller beste lærerne. Som nå er plassert på de skolene med det aller dårligste elevgrunnlaget. Dette er et 2-årig opplegg, og målet er å vurdere hvor mye gode lærekrefter betyr for elvenes framgang. Jeg er spent på resultatet!

Jeg leste også at de i Norge har kopiert et opplegg fra England, hvor stjernestudenter i andre fag får undervise på norske (problem?)skoler, som en start på karrieren. I England skal visstnok 50% ha valgt å forbli lærerer. Det er jo også en god måte å rekurtere gode lærekrefter.

[Milfrid]

Åh, fine diskusjonen. Akkurat nå kjenner jeg at jeg elsker FP litt.

At jeg skulle ha repetert og pugget til eksamen er en helt annen ting

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Blånn, jeg flytter gjerne dit du underviser merker jeg.

Ledelse og krav er veldig viktig, og min erfaring er at det å bli stilt krav til er en god ting. Det opplevde jeg selv i jobben (jeg hadde lenge en leder som ikke så meg og ikke forventet så mye av meg, siden jeg ikke var Sivilingeniør, slik h*n mente jeg burde ha vært), og i forhold til datteren min, som mistrivdes i Norge, hvor hun hadde hauger med venner, mye friminutt og lite krav til seg, men som stortrives her hvor dagene er lange, kravene harde (de får karakterer på alt), venner er noe man leker med på skolen og i helgene.

Jeg håper at det du sier om din skole er noe flere skoler kan kopiere. Dessverre førte rektorbytte på vår skole i Norge bare til at ting ble enda verre.

Og nei, elevmassen kan man ikke gjøre noe med, og det er et av ankepunktene til venninnen min, som er lærer på en skole her. Men får man nok ressurser og god oppbakking, så kan man, om ikke gjøre gull av gråstein, i alle fall bidra til at de skinner litt likevel.

Men da må det stilles krav. Til elevene, til lærerne og til skolene.

Her har de forresten også begynt et program hvor de betaler de beste lærerne ekstra for å undervise på de dårligste skolene. De hadde flere tusen søkere til 100 stillinger, og kunne derfor plukke ut de aller beste lærerne. Som nå er plassert på de skolene med det aller dårligste elevgrunnlaget. Dette er et 2-årig opplegg, og målet er å vurdere hvor mye gode lærekrefter betyr for elvenes framgang. Jeg er spent på resultatet!

Jeg leste også at de i Norge har kopiert et opplegg fra England, hvor stjernestudenter i andre fag får undervise på norske (problem?)skoler, som en start på karrieren. I England skal visstnok 50% ha valgt å forbli lærerer. Det er jo også en god måte å rekurtere gode lærekrefter.

Vi har langt igjen, altså. Skoleutvikling som den vi holder på med tar minimum 3 år før man kan forvente at ting virkelig begynner å snu.

Også her i Oslo er det bevilget ekstra ressurser ved noen skoler for å få tak i bedre lærere. Jeg jobber ved naboskolen. Men skolen hvor jeg jobber har vi et godt utdannet personale og mange dyktige lærere. Til tross for vannstyre fra ledelsen har dyktige lærere klart å holde skolen oppegående, men nå jobber vi mer målopprettet.

Når det gjelder å rekrutere stjernestudenter er jeg litt skeptisk. Jeg er nemlig gift med en mann som var stjernestudent i matematikk og fysikk, men som ikke ville overlevd en uke i norsk skole. Men får man tak på de rette personene gjør de sannsynligvis en flott jobb.

Dialog med foresatte er det jeg synes er vanskeligst. Jeg hadde et h***tes styr med foreldrene i den første klassen min og har ikke helt kommet over det enda, kjenner jeg. Da gikk jeg hjem med tårer i øynene og sjekket telefonsvareren for å være forberedt på hva som kunne komme. Derfor sliter jeg spesielt med telefonkontakt. Dessverre. Allikevel har jeg tro på kommunikasjon og kommer foresatte med en bekymring er jeg pliktig til å undersøke det nærmere. Jeg utreder heller et barn for mye enn ett for lite.

Ellers er jeg en av de lærerne som kjenner på om jeg faktisk orker dette. Ikke fordi det er så veldig mye å gjøre, men fordi jeg hele tiden føler meg utilstrekkelig. Jeg skulle så gjerne gjort mer for alle.

[Dragen]

Hvordan skal man som forelder følge opp barn med lesevansker etter å ha tatt opp dette med skolen noen ganger, og blitt avfeid, fordi barnet såvidt er innenfor normalen?