To måkeunger i hagen

[banana]

Det er noe måkemoren ikke har skjønt, tror jeg. Ungene rusler rundt i vår hage, 2-300 meter fra sjøen. De er altfor små til å fly. Det er snart 3 døgn siden jeg så dem første gang, to små nøster med vinger som er altfor små til å fly med. Dette er feil, ikke sant?

Vi har alltid noen sånne rundt husene på denne tiden av året. For all del, ikke ring viltnemd eller sånt, de tar bare livet av dem. La dem være, enten trekker de videre, blir funnet av noen foreldre eller så er det noen som tar dem. That's life.

[Pingis]

De spretter visst ut av redet så fort de får til, småttisene. Ta med deg paraply hvis du skal ut, så slipper du at måkemor stuper ned i hodet og bæsjer på deg.

[Mjau]

Måkeunger er vel vanlige å se på bakken på denne tiden er de ikke det da?
Mor er som regel rett i nærheten. Gjerne et sted hun har oversikt over området.

[banana]

Nei, jeg ringer ikke viltnemda, altså. De får bare klare seg som best de kan. Jeg ble bare så forundret, dette skjedde aldri der vi bodde før. Måkemor våker over dem og sier i fra med en gang noen kommer for nær, men jeg trodde helt ærlig ikke de ville ha en sjans da jeg først så dem søndag morgen, nabolaget huser jo sine hunder og katter og andre jegere. Men fortsatt er de i god form.

[Isolde]

Vi hadde noen som hadde reir hvert år i sikkert 10år. Hun lagde reir langt oppe, ungene klatret ut og ned på bakken. Så kom katten og tok de.

De var på tomten 8år før vi bygget hus der. 2år etter vi flytta inn med 2 ekstra katter i området var fuglen vekke.

I dag har vi bare hatt en som ville ha middagen vår. Først oppdaget hun maten når vi grillet. og så satt den og så inn kjøkkenvinduet mens vi spiste og fulgte etter mannen når han gikk til stuen og kjeftet masse på han. Onde mannen som tok maten innendørs. 2 time kom den tilbake og fulgte mannen med blikket. Kjeftet masse.

[Kråkesølv]

De skal vel ut av reiret nå. Moren sitter og følger med i det fjerne. Jeg tror det er måten de lærer å fly og bli voksne på. Så det er nok rett

[banana]

Tøffe tak for de små, da. Å bli overlatt til tilfeldighetene på bakken, fullstendig forsvarsløse. Men moren klarer vel å jage unna endel av truslene, hun holder ungene våre og naboens godt på avstand, i allefall.