Bilder av døde barn

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og med de som har mindre smakfulle bilder, Alfa? Skal man da eksludere de f.eks. fordi barnet deres var dødt så lenge i magen at det er blitt påvirket av dette?

Det er sjølvsagt vanskeleg å seie kvar overgangen mellom smakfullt og ikkje smakfullt går, men her er eg vel såpass naiv at eg ikkje trur at foreldre ønskar å ha direkte groteske barnebilete (eg vel å ikkje gå nærare inn på definisjonen av eit grotesk barnebilete er) framme slik at gud og kvarmann kan sjå, verken av levande eller døde born.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er sjølvsagt vanskeleg å seie kvar overgangen mellom smakfullt og ikkje smakfullt går, men her er eg vel såpass naiv at eg ikkje trur at foreldre ønskar å ha direkte groteske barnebilete (eg vel å ikkje gå nærare inn på definisjonen av eit grotesk barnebilete er) framme slik at gud og kvarmann kan sjå, verken av levande eller døde born.

Det tror jeg noen gjør og som jeg nevnte over her; de har gjerne trang til å vise at også de har barn. Det gjelder jo ikke mindre for dem.

[SmarteSmelt]

Jeg har full forståelse for at en mamma/pappa har behov for å vise frem og snakke om barnet sitt. Det er på en måte noe man kan gjøre for å holde det "med seg". At man snakker om det, viser det frem, ikke glemmer.

Samtidig må man dessverre da også kunne forvente negative reaksjoner. Ikke alle synes det er greit å se bilder av døde barn, hverken på nett eller på en kontorpult. Og da må man kanskje også tenke på om man har lyst til å oppleve negative reaksjoner.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det tror jeg noen gjør og som jeg nevnte over her; de har gjerne trang til å vise at også de har barn. Det gjelder jo ikke mindre for dem.

Eg trur vel strengt tatt at foreldre i ein slik situasjon gjer lurt i å spørre utvalgte personar om dei vil sjå biletet av barnet deira. Dei har så klart også eit behov for å bli sett som foreldre - og å få vise fram sitt barn. Det kan fort oppstå vanskelege situasjonar dersom foreldre ønsker å vise fram bilete som andre ikkje vil sjå.

[Alfa]

Ein bør vel også tenke gjennom motivasjonen for å ha framme bilete av borna sine på arbeidsplassen el.l. Eg har bilete av sonen min fordi EG likar å sjå på det med jamne mellomrom - ikkje fordi eg ønsker at alle andre skal sjå det.

Når alt kjem til alt så har dei fleste ei eller anna personleg kontakt med den/dei som dei ønsker å "vise" foreldrerolla si for.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg har bilete av sonen min fordi EG likar å sjå på det med jamne mellomrom - ikkje fordi eg ønsker at alle andre skal sjå det.

Om man skal pirke på dette, så kan jeg jo argumentere med at da kunne jo bildet ligge i skuffen og du kunne åpnet den når du ville se på sønnen din.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Om man skal pirke på dette, så kan jeg jo argumentere med at da kunne jo bildet ligge i skuffen og du kunne åpnet den når du ville se på sønnen din.

Ja, det er faktisk det eg har

[Pepper Lemon]

Jeg blir veldig støtt av bilder av døde barn. Jeg blir ikke støtt av bilder av barn som senere har dødd. Jeg har også bilder av min datter etter at hun døde, som jeg aldri, aldri, aldri har vist til noen. Jeg kunne langt mindre brukt det som avatar eller hatt det på kontorpulten min. Jeg husker for en tid tilbake at det var en bruker på et annet forum som hadde bilde av sitt døde barn i signaturen. Jeg fikk alltid panikk av å se brukernavnet, fordi jeg ikke ville se det bildet. Med andre ord; jeg synes ABSOLUTT ikke det er greit å vise frem bilder av døde barn uten å advare om det på forhånd. For mange mennesker er dette veldig vondt og sårt. Det bør hensyntas.

[Blondie]

En annen ting; jeg har alltid bilde av Sigurd med meg, men som bakgrunn på mobilen min. Da kan jeg se han, men ingen andre.
En veldig god løsning for meg, selv om enkelte mener at det er å henge seg opp i barnet man har mistet.

[DM]

Dette med døde barn er et minefelt å bevege seg i, for det er så mange såre følelser hos dem som har opplevd det store marerittet, og jeg føler virkelig med dem. Men jeg synes likefullt det er riktig å kunne diskutere hvordan folk rundt reagerer på slikt. For meg er det verre å se et kistebilde av et dødt barn, enn av en død bestemor. Man finner ingen som har bårebildet av sin bestemor fremme, de ønsker jo helst å huske vedkommende i live. Og det skulle en jo tro at de som mister barn også ville ønske? Å uforvarende se bilder av døde barn,- noe som er alle foreldres største mareritt og redsel, - det skjønner jeg veldig godt at kan føre til utbrudd som det Blondie beskriver. Det kommer automatisk. Man kan ikke alltid kontrollere føleser og reaksjoner. Og nettopp det at folk reagerer slik,- det synes jeg er et bra tegn på at det er viktig å advare folk slik Blondie skriver. Både for deres del, og for sin egen del for å slippe å bli såret på den måten.

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

En annen ting; jeg har alltid bilde av Sigurd med meg, men som bakgrunn på mobilen min. Da kan jeg se han, men ingen andre.
En veldig god løsning for meg, selv om enkelte mener at det er å henge seg opp i barnet man har mistet.

Bare for å pressisere, så svarte jeg på å ha bilde av et dødt foster inni magen på kontorpulten. Å ha bilde av et levende barn som er gått bort er noe helt annet. (Skjønt jeg vil påstå det ikke er noe sunt å velge et bilde hvor barnet er dødt.)
Å ha bilde på mobilen din slik du har er jo i privatsfæren.¨

Men jeg undrer meg litt på en liten ting Blondie;(dette er ikke et angrep på deg og hva du gjør, så jeg håper du vil ta det for det åpne undrende spørsmålet det er): Hvorfor har du lenke til hjemmeside for å vise frem barnet som er gått bort, men ikke til de barna som lever?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Hvorfor har du lenke til hjemmeside for å vise frem barnet som er gått bort, men ikke til de barna som lever?

Fordi dette er en minneside, det har ikke de to andre barna.

Arbeidet med denne minnesiden var veldig viktig i min første sorgprosess. Jeg måtte ha noe å gjøre, noe som hadde med han å gjøre.
De to eldste barna våre lever vi sammen med i hverdagen og kan således vise dem frem hele tiden, men Sigurd blir for mange bare et fjernt minne.
Da er det godt å kunne vise frem at han faktisk har eksistert.
En annen grunn til at de to eldste ikke har hjemmesider, er rett og slett fordi jeg ikke ønsker å dele for mye personlig om dem på nettet - i frykt for at de vil møte dette igjen en gang som voksne.
Med Sigurd blir det annerledes, føler jeg...