Misunnelse versus sjalusi

[Kitty Bastard]

Heh, hvis noen vil ha et tråd hvor man utleverer seg om sine egne usikkerheter så vet dere hvor dere finner meg. :fjomp:

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Heh, hvis noen vil ha et tråd hvor man utleverer seg om sine egne usikkerheter så vet dere hvor dere finner meg. :fjomp:

Hehe, du da!
Hvem her inne er det vel ikke som ikke har en usikkerhet på noe!

[Kitty Bastard]

Er jeg ikke spesiell engang, nåda?

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Er jeg ikke spesiell engang, nåda?

Joda, du er fjomp og jeg er plomp.

[Maverick]

Ja, det hender jeg blir sjalu. Who am I kidding. Svært sjelden på noen, det er bare svadatull som jeg fort blåser bort selv, men tanken på at hvemsomhelst skulle stjele sjærsten er uggen.

Men på den andre siden, jeg vet hva sjalusi kan være, og er ikke i nærheten av det, og tror jeg stort sett klarer å kjenne igjen egen usikkerhet ganske fort.

Misunnelse kan jeg ikke huske at jeg har vært rammet av noen gang, egentlig. Eller, kanskje noen som hadde egen hest da jeg var småjente, kanskje? Det høres sikkert teit ut, men er fortsatt sant.

Kitty: The Secret høres da SÅ spennende ut!

[Pappalille]

Jeg kan av og til føle sjalusi, men da er det på helt spesifikke hendelser/personer og det er ikke en følelse som ligger og ulmer om det gir noen mening?

Misunnelse har jeg aldri kjent snev av en gang. Jeg gleder meg på andres vegne, kan ønske meg det samme selv selvfølgelig, men føler aldri misunnelse.

Om jeg oppfatter at andre får ting "for lett" eller uten å jobbe for det på samme måte som jeg så tenker jeg at jeg nok vet langt bedre verdien på det jeg har, ikke bare hva det koster. =)

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

:utleverer:

Finnes ikke sjalu. Var det når jeg var yngre. Lei av å høre at det betyr at jeg ikke er så glad i mannen som jeg burde være, eller at det betyr at jeg er lei av han. Jeg elsker'n. Han er supermegaduperawesome, og han får tærne mine til å krølle seg. Jeg er bare ikke sjalu.

Misunnelse, derimot, der sliter jeg. Jeg jobber på det, og jeg kjører hardt på "fake it til you make it". Hvis misunnelsesmonsteret biter seg fast så tvinger jeg meg selv til å tenke "åh, så flott for han/henne/de" og utelukket det. Det funker, og har gjort det lenge, og jeg føler virkelig genuin glede også når noen jeg er glad i får noe fint, altså. Jeg er ikke helt på trynet, heldigvis.
Jeg unner folk alt mulig. Det er ikke det at jeg er en kjip grinch som bare sitter og håper at alle skal ha det kjipest mulig. :føler seg truffet nå:

Jeg er litt der jeg også, eller jeg er vel strengtatt ikke så veldig misunnelig, men det hender at jeg får små blaff av det. Jeg er tydligvis skammelig lite sjalu i følge andre. Jeje sier nå jeg.

[Maverick]

Skammelig lite? Ohmy. Folk, altså. Sier de merkeligste ting.

[Lenam]

Skammelig faktiskt.

Som i "Syns du ikke det er litt egoistiskt da? Det betyr jo i praksis at du ikke bryr deg om han er utro eller ikke!" "Jeg tror ikke jeg ville sagt høgt at jeg overhode ikke var sjalu" eller min personlige favoritt " Har du virkelig tenkt å godta det der?" Da en venninne av mannen kom og satte seg i fanget på ham da vi var ute. Samboern hennes er mannens bestevenn og de har kjent hverandre lenge før jeg traff ham.

[Mams]

Jeg har hatt minn blaff av sjalusi i starten på forholdet med eksen.
Men ble vel kurert for den følelsen når jeg merket hvor ille sjalusi kunne være, når eksens sjalusi satt inn.

Jeg er vel ikkemisunnelig av meg om det går på ikke unne andre ting fordi man vil ha det selv. Men det finnes situasjoner jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe av det samme, men det stoppes av økonomi siden jeg er alene.
Men samtidig ser jeg jo også at jeg har det utrolig bra.

[Teofelia]

Jeg er ytterst sjelden misunnelig på noen/noe og veldig sjelden sjalu. Det skyldes trolig at jeg er veldig heldig, siden jeg er trygg på både meg selv og mannen min, og at jeg i det store og hele har alt jeg ønsker meg. Da er det jo lett å unne andre det de har.

Jeg sier ikke at jeg ikke av og til tenker "sånn skulle jeg også gjerne hatt/vært/sett ut", men følelsen er ikke negativ for meg, og ikke preget av at jeg ikke unner andre det de har, og da tenker jeg ikke på det som misunnelse.

[Divine]

Jeg finnes ikke sjalu. Ikke nå lenger. Da jeg var tenåring, var jeg ganske Alex Forrest-aktig, men det ga seg heldigvis.

Men misunnelig? Misunnelse er mitt store problem. Så stort at jeg faktisk må ha hjelp til å takle den. Jeg er misunnelig på alt og alle, og det er en sånn oppspisende misunnelse som nesten ødelegger livet mitt. Men jeg jobber veldig med saken, for slik kan jeg jo ikke leve.

Det er derfor jeg alltid påpeker at jeg er "unnelig" på folk når jeg er misunnelig uten at det er en vond misunnelse.