Tatovering

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Ja, den var fiffi

Jeg så liksom for meg forbokstaven hans sammen med datoen han ble født eller no, men skjønner at jeg er ekstremt lite kreativ

Jeg ville hatt en symbolsk sol - med forbokstaver eller dato eller noe sånt.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Åh den var fiiin!

Takker!

[Joika]

Hva med initialene flettet sammen slik at de danner en figur?

[Che]

Hva betyr navnet til minstemann da? - Kan det være en vei å gå?
Jeg synes også at navn, kinategn og sånn utgår.

Og utenom sabeltann - hva er typisk han for deg? - kan noe lages som en tatovering?

[Superior]

Uff, jeg får helt hjernesperre her.

Eneste jeg tenker ( i det rette humøret ) er sykdom, død og fordervelse

Forbokstaven hans var/er R og etternavnet begynner på S, egentlig har han ett fornavn som vi ikke brukte som starta på P.
Så P R S, født 25. januar 06 - 30. august 07.

Jeg ønsker en tatovering som ikke gjør at det blir en flekk på huden, men hvor du kan se mye hud gjennom den så den blir litt luftig. Ikke altfor markert liksom.. Er redd jeg angrer meg på plassering, så hvor skulle jeg hatt den er veldig veldig viktig nå. Kanskje mer viktig enn hvordan den ser ut.
Skal den kunne gjemmes i det daglige? Skal jeg kunne se den uten å bruke speil? Overarmene mine er rett og slett schtygge, så de ønsker jeg ikke å fremheve akkurat. Hmmm.
Bruker ofte litt utringning ( liker ikke at det strammer rundt halsen ) så jeg ønsker ikke at bare litt av den skal synes. Hele bør kunne ses uten at det blir rart, så skuldrene og brystet utgår.
Det er ikke akkurat aktuelt å ha den på magen :tjukk: Kanskje innsiden av armen, men det gjør vel driiiiitvondt :grøss:

[Che]

Jeg vet ikke om jeg ville hatt noe som du tenker her - det blir litt som å gjøre kroppen din til en vandrende "gravsten" på noe vis. Du skal jo minnes han - hedre han, tenker jeg.

Jeg googlet birthflower january og fikk opp følgende:
Carnations express love, fascination, and distinction. Light red carnations represent admiration, while dark red denote deep love and affection. White carnations indicate pure love and good luck; striped symbolize a regret that a love cannot be shared. Green carnations are for St. Patrick's Day; purple carnations indicate capriciousness. This is the one January birth flower.

carnations er nellik



Det kan kanskje være noe?

jeg har jo sett fine gutten din. han var vakker. han hadde store, flotte øyne, han hadde et strålende smil - mye kan vel minne om han, tenker jeg.

[Kitty Bastard]

Det er noe ved denne skjøre, lille, vakre gartneren som gjør meg både glad og trist samtidig.
En god tatovør vil kunne gjøre han til noe helt annet enn en gartner, til hva som helst, egentlig.
Det er bare noe ved han.

Det er en illustrasjon av Svein Nyhus som er å finne i Moro-vers (av André Bjerke).

[Superior]

Kitty : Den var nydelig

Blomsten var også veldig fin. Den minner meg om min mormor som elsket nelliker.

[Che]

Ja, den Kitty la ut var nydelig. Enn en slik en med en liten småbil i hånden f.eks?
(eller kanskje han skal vanne nelliker *olebrum-bauche*)

[Cazandra]

Kanskje det går an å ha midlertidig tatovering, slike som varer 1 uke eller mere? Så kan du se hvor du føler den er mest "hjemme" ?

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

(eller kanskje han skal vanne nelliker *olebrum-bauche*)

Ja, akkurat det så jeg for meg også..

Ja,midlertidig er ikke dumt.. Hørt om noen som fikk sin tegnet på for å se i løpet av dagen.

[Milfrid]

Møtte en svensk pappa i Italia, som hadde mistet to gutter i tsunamien. Han hadde tatovert bildet av dem på overarnen. Jeg er ikke særlig glad i tatoveringer, men akkurat den synes jeg var rørende og fin. Jeg kan forstå behovet for å bære med seg er barn man har mistet.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Møtte en svensk pappa i Italia, som hadde mistet to gutter i tsunamien. Han hadde tatovert bildet av dem på overarnen. Jeg er ikke særlig glad i tatoveringer, men akkurat den synes jeg var rørende og fin. Jeg kan forstå behovet for å bære med seg er barn man har mistet.

Det krever virkelig at man har en flink tattovør.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Det krever virkelig at man har en flink tattovør.

Det vet jeg ikke noe om for jeg har bare sett tatoveringen og ikke ungene. Men jeg tenker som så at uavhengig av motiv bør den som gjør det være veldig flink (og har sett nok tatoveringer til å vite at så ikke er tilfelle...).

[Bergensis]

Eg har ikkje så gode idear til motiv, men eg ville hatt det på brystet, nært hjertet.

[Superior]

Ville du altså?

Jeg har store fordeler og jeg har vanskelig med å plassere den der. Dessuten bruker jeg ofte vid hals og ville synes det var dumt om bare halve synes. Hmm.
Min mor mente overarmen, eller bak på skuldra. Det høres sinnsykt vondt ut uansett

[Che]

Selv har jeg gått for leggen. Tenker at det er den kroppsdelen som forandrer seg minst ut fra oppgang/nedgang osv. man kan ikke få strekkmerker på leggen, liksom.

Jeg ser jo symbolikken med å ha tatoveringen nært hjertet, men dog.

[kokosbolle]

Jeg er enig med Bauche. En tatovering blir fort rimelig stor og uformelig hvis man legger på seg og den kan bli rynkete når man tar av.

Jeg har en på magen som forandret seg fra liten paradisfugl til kongeørn i svangerskapene, men heldigvis fikk jeg ikke strekkmerker i den så den er som ny igjen nå.

[Pappalille]

Ha den på venstre siden av kroppen, men på en plassering du trives med. Og du skal være helt sikker i din sak før du fester noe permanent, og særlig en slik tatovering. Om du skulle angre på den eller ikke bli helt fornøyd blir det dobbelt-feil liksom.

Én ting til; gjør godt forarbeid før du velger tatovør. Google, se på andre ting h*n har laget og vær sikker på at det er rett artist for deg, og at h*n virkelig forstår hva du vil.

Lykke til. =)

[Superior]

Takk for gode råd, pappalille.

Bauche: Veldig klar for ankelen ja