Hvorfor noen er "evig" single

[Joika]

I følge Dagbladet så krever mange for mye av forhold. De mener at vi påvirkes av filmer som Dirty dancing, og derfor ser på egne forhold som "grå" etter å ha sett slike filmer.

Jeg må si jeg lo litt av denne artikkelen. Kanskje det er derfor noen er single for alltid? De krever forventer et liv ala en romantisk komedie?

Flaks at jeg selv ikke ser noe særlig på slike filmer *evig singel*.

Tror dere at det er noe i dette?

Her er artikkelen: http://www.dagbladet.no/2010/07/25/k...tikk/12678530/

[Høst]

Jeg har nok aldri helt tilhørt den "overromantiske" delen av befolkningen, selv om jeg må innrømme å like slike romantiske filmer (god ikke Dirty dancing akkurat...)

Det lengste jeg har vært singel siden jeg var 15, er vel ett halvt år før jeg traff ham som nå er Høstmannen. Noen av forholdene har vært langvarige, andre kortere, og noe svært korte erfaringer mer enn forhold kanskje....Uansett har nok samtlige gitt meg et svært realistisk syn på hva som er rimelig å kunne forvente fra en partner - hverken mer eller mindre. Noe som igjen gjør at jeg føler med utrolig priviligert og heldig som har den mannen jeg har i dag i livet mitt - selv om han ikke er type ultra-romantisk filmhelt. Respekt, trofasthet og evne til kreativitet på de rette områdene vektlegges mer av meg enn blomster, champagne og hete sødmefylte kikke-meg-inn-i-øynene øyeblikk....

[Joika]

Jeg så jo Dirty dancing MANGE ganger da jeg 10-12 år, sammen noen venninner. Jeg visste nok at det var noe i oppveksten som hadde skylda ja, men at det var dette?

[Heiko]

Jeg tror ofte fokuset på Jeg-som-individ blir mye større en Vi-som-par og da går det ikke bra med forholdet. Et forhold krever tross alt (minst) to som som er enige om at man er i det forholdet og hva det skal bestå av. Vi har større fokus på egne behov, utvikling og følelser, og forventningene til hva man personlig skal få ut av et forhold er helt anderledes nå en tidligere. Om dette er en bra eller dårlig ting kan jo diskuteres.

[Fløyel]

Jeg tror enkelte mennesker rett og slett trives best alene. Og en klok enslig kvinne sa engang til meg "Det er forskjell på å være enslig og ensom" - og det har jeg veldig tro på

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg tror enkelte mennesker rett og slett trives best alene. Og en klok enslig kvinne sa engang til meg "Det er forskjell på å være enslig og ensom" - og det har jeg veldig tro på

Det tror jeg også. Jeg tror at mange som bor sammen med en partner kan savne litt alenetid til tider, og det er vel motsatt for de som bor alene. Jeg trenger feks en god del alenetid, men klart, innimellom blir det nok av det og.

Tror også at en del single syntes det er veldig spennende å være det, og derfor holder de på den statusen helt til de treffer noen som er mer spennende enn å være alene og "på jakt". Noe sånt.

[Heiko]

Det er jo ikke et problem all den tid man rett og slett trives alene og ønsker og være singel. Det er verre når man egentlig har et ønske om å ha en partner og ikke finner denne og/eller har så urealistiske forventinger til hva et forhold skal gi en at man alikevel ikke har det bra.

[Niobe]

Jeg kjenner noen jeg tror dette stemmer godt for. Mannen skal være pen, godt trent, flott kledd, samtidig som han må være romantisk, huslig, morsom, osv, osv, osv. ALT skal være perfekt. De er enten single, eller har en rekke korte forhold bak seg, samtidig som de snakker om at de ønsker seg mann og barn og hvor vanskelig det er å finne den rette.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Det er jo ikke et problem all den tid man ønsker rett og slett trives alene og ønsker og være singel. Det er verre når man egentlig har et ønske om å ha en partner og ikke finner denne og/eller har så urealistiske forventinger til hva et forhold skal gi en at man alikevel ikke har det bra.

Ja, men jeg tror det er en middelvei for de fleste. Det er det inntrykket jeg sitter med. De ønsker jo på en måte å ikke være det, men er likevel ikke villig til å rokke på alt for mye for å få det til. Jeg har det ganske fint i den situasjonen selv, men jeg er veldig bevisst på at jeg har lagt lista ganske høyt, og at jeg derfor nok må kysse en del flere frosker enn mange. Men greit nok, jeg kan fint ha det som nå leeeeenge til. Trives godt.

Jeg har venninner som kanskje legger lista enda høyere, men som er litt ulykkelige fordi det ikke finnes noen "perfekte for dem", og da tenker jeg det blir litt verre......

[Floksa]

Enkelte evigsingle legger nok lista VELDIG høy når de ser etter partner. Men jeg er ikke sikker på om det er en jente greie altså.

[Joika]

Jeg er ganske sikker på at det ikke er en jentegreie.

[Nabojenta]

Mannen leste bøkene om Morgan Kane da han var tenåring ... Forventer han da tequila og korsettkledde horer på soverommet? :innser at jeg kanskje har skuffet mannen dypt:

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Enkelte evigsingle legger nok lista VELDIG høy når de ser etter partner. Men jeg er ikke sikker på om det er en jente greie altså.

Jeg er 100% sikker på at det ikke er en jentegreie, mannen har flere kamerater av det slaget, som kun er interessert i en sporty,evigung fotomodell som eeeelsker husarbeid

[Maxine]

Så det er fordi jeg har sett DD altfor mange ganger i ungdommen, at jeg nå kommer til å forbli singel? Og ikke fordi jeg er en heltidsarbeidende tobarnsmamma med eget hus, sjelden fritid og sitter hjemme med sovende barn stort sett hver kveld?

*sletter DD fra hukommelse*

[Tjorven]

Det er jo ikke sånn at alle single ønsker å være i et forhold. Jeg hadde bare et par, meget korte forhold bak meg da jeg traff mannen i en alder av 27. Jeg hadde det supert som singel.

Jeg har noen venninner som er ganske klare på at målet med livet ikke er å skaffe seg en mann. Dukker han opp, så er det greit. Men kommer han ikke, er det like greit.

Det høres ut som om det å være single er et problem eller en tilstand man helst bør vekk fra. Jeg tror vel egentlig hele den vinkelen er ganske feil. Det er helt ok å være singel (antar jeg, jeg har ikke så mye erfaring), og for at man da skal ønske å endre tilværelsen til å innbefatte en partner så må forholdet fremstå som såpass attraktivt at det frister mer enn singletilværelsen.

Det er ikke alltid ting er et problem og trenger å fikses liksom.

[Floksa]

Men, det er jo ganske mange evigsinge som er på evig jakt og også komuniserer ganske høylydt at de svaner en partner? De som ikke søker anser jeg ikke i kategoerien evigsinge. De er jo bare seg selv

[Flubby]

Tror ikke det finnes noe fasitsvar her. Mange evig single jeg kjenner er single fordi de er så sjenerte at de har vanskelig for å komme i kontakt med en potensiell partner, eller de er så redd for å ende opp alene - igjen - at det er enklest å være alene i utgangspunktet. Det er ganske heftige saker, det å skulle slippe at annet menneske så tett innpå, at bare det alene føles som en barriere for mange. Andre igjen har så mange jern i ilden at en partner er det ikke plass eller tid til

[LaBanga]

Fant dette på nett, og jeg tror mange har denne "diagnosen" i lettere form:

Sitat:

- Forelskelses- og romanseavhengighet (F&RA) -

Dette fenomenet blir ofte latterliggjort og ikke tatt på alvor, men kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder og for pårørende, samtidig som det kan svekke livskvaliteten betraktelig. Mennesker som er rammet av F&RA får sitt nødvendige stimuli gjennom å stadig erobre og bli erobret, gjennom å oppleve den berusende følelsen av å bli tatt med storm av den store kjærligheten og tror gang på gang at nå har de møtt mannen/kvinnen i sitt liv. Bare for å bli skuffet nok en gang når rusvirkningen har gitt seg, tåken letter og de sitter der med en høyst ordinær partner som de ikke for sitt bare liv vet hvordan de skal forholde seg til. Mange F&RA’ere flyr videre til neste blomst så snart den første spenningen har lagt seg, og er avhengig av selve forførelsen og det innledende parringsspillet for å kjenne seg levende og attraktive. Det er ikke den andre personen som er viktig, men det å ha en person å kunne projisere sine romantiske drømmer og fantasier på. Andre F&RA’ere lever ikke ut sine fantasier, men bruker mesteparten av sitt våkne liv på, ja nettopp; å fantasere – om prinsen på den hvite hesten eller om prinsessen og halve kongeriket som skal erobres, og ofte er det noen som i virkeligheten er helt uoppnåelige som skal forføres eller erobres. Imens går livet sin skjeve gang, med alle dødskjedelige og totalt uromantiske trivialiteter som husleie, gulvvask og sønnens hovne mandler. Men det er ikke sikkert at vår store HELT/HELTINNE får øye på disse ubetydeligheter overhode. En F&RA’er har ofte liten evne til å løse virkelige problemer eller vise utholdenhet i krevende situasjoner. Og ser ofte litt ned på andre vanlig dødelige som ikke er i stand til å se de store linjer i tilværelsen! Det er som den franske prinsessen som lurte på hvorfor folket raste utenfor slottsmurene, og som, da hun fikk til svar at de ikke hadde brød, lurte på hvorfor i all verden de ikke kunne spise kake! Den virkelige verden glipper mer og mer og individet lever stadig mer i sin egenregisserte drømmefilm hvor hun/han spiller en av de store uforglemmelige hovedrollene. Den pureste lykke oppstår når hun/han finner en som er villig til å gå inn i den andre hovedrollen. Da sier vi: Kjør film!
Vår tid og kultur bombarderer oss med næring til våre romantiske fantasier gjennom ungkar-reality med perfekte mennesker i perfekte omgivelser og populærmusikk om hjerte og smerte og den evige, romantiske kjærlighet. Den sykelige avhengigheten oppstår når personen forsvinner inn i sin fantasiverden eller når utlevelse av fantasiene går på bekostning av forpliktelsene personen har overfor seg selv eller andre, for eksempel partner eller barn. F&RA kan medføre store omkostninger på det økonomiske, helsemessige, sosiale og følelsesmessige plan. Som med all form for sykelig avhengighet settes etter hvert alle andre hensyn til side for å betjene besettelsen og for å oppnå en illusjon av tilfredshet, trygghet og følelsen av å være elsket. For et menneske som er besatt av romantisk ’kjærlighet’, er intet offer for stort, i noen tilfeller selv ikke døden.
- Forelskelses- og romanseavhengighet (F&RA) -

Dette fenomenet blir ofte latterliggjort og ikke tatt på alvor, men kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder og for pårørende, samtidig som det kan svekke livskvaliteten betraktelig. Mennesker som er rammet av F&RA får sitt nødvendige stimuli gjennom å stadig erobre og bli erobret, gjennom å oppleve den berusende følelsen av å bli tatt med storm av den store kjærligheten og tror gang på gang at nå har de møtt mannen/kvinnen i sitt liv. Bare for å bli skuffet nok en gang når rusvirkningen har gitt seg, tåken letter og de sitter der med en høyst ordinær partner som de ikke for sitt bare liv vet hvordan de skal forholde seg til. Mange F&RA’ere flyr videre til neste blomst så snart den første spenningen har lagt seg, og er avhengig av selve forførelsen og det innledende parringsspillet for å kjenne seg levende og attraktive. Det er ikke den andre personen som er viktig, men det å ha en person å kunne projisere sine romantiske drømmer og fantasier på. Andre F&RA’ere lever ikke ut sine fantasier, men bruker mesteparten av sitt våkne liv på, ja nettopp; å fantasere – om prinsen på den hvite hesten eller om prinsessen og halve kongeriket som skal erobres, og ofte er det noen som i virkeligheten er helt uoppnåelige som skal forføres eller erobres. Imens går livet sin skjeve gang, med alle dødskjedelige og totalt uromantiske trivialiteter som husleie, gulvvask og sønnens hovne mandler. Men det er ikke sikkert at vår store HELT/HELTINNE får øye på disse ubetydeligheter overhode. En F&RA’er har ofte liten evne til å løse virkelige problemer eller vise utholdenhet i krevende situasjoner. Og ser ofte litt ned på andre vanlig dødelige som ikke er i stand til å se de store linjer i tilværelsen! Det er som den franske prinsessen som lurte på hvorfor folket raste utenfor slottsmurene, og som, da hun fikk til svar at de ikke hadde brød, lurte på hvorfor i all verden de ikke kunne spise kake! Den virkelige verden glipper mer og mer og individet lever stadig mer i sin egenregisserte drømmefilm hvor hun/han spiller en av de store uforglemmelige hovedrollene. Den pureste lykke oppstår når hun/han finner en som er villig til å gå inn i den andre hovedrollen. Da sier vi: Kjør film!
Vår tid og kultur bombarderer oss med næring til våre romantiske fantasier gjennom ungkar-reality med perfekte mennesker i perfekte omgivelser og populærmusikk om hjerte og smerte og den evige, romantiske kjærlighet. Den sykelige avhengigheten oppstår når personen forsvinner inn i sin fantasiverden eller når utlevelse av fantasiene går på bekostning av forpliktelsene personen har overfor seg selv eller andre, for eksempel partner eller barn. F&RA kan medføre store omkostninger på det økonomiske, helsemessige, sosiale og følelsesmessige plan. Som med all form for sykelig avhengighet settes etter hvert alle andre hensyn til side for å betjene besettelsen og for å oppnå en illusjon av tilfredshet, trygghet og følelsen av å være elsket. For et menneske som er besatt av romantisk ’kjærlighet’, er intet offer for stort, i noen tilfeller selv ikke døden.

[Kirsebær]

Det er jo ikke sånn at når man blir påvirket av reklame, så er det fordi man faktisk tror at Zalo er best i verden, og bare du kjøper det så får du et ryddig og pent kjøkken, men tilhørende pen vaskedame. Så det er jo ikke sånn at folk faktisk tror at forhold skal være som i romantiske komedier heller. Men jeg tror vi blir påvirket av det vi ser. Uavhengig av sjanger. Det vi ser, og det vi "opplever" mye av, påvirker oss.