Er du en snobb?

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Sorry, Appelsin, men da får du ikke komme hjem til meg!

Ja, det er jo selvfølgelig grader av u-ordentlighet - men om dere anser deres hjem for å være ordentlig uordentlige, kan jeg love at første besøk også hadde blitt det siste....
(om jeg er stolt av det? ø, nei. )

[Millis]

Snobb?! Overhodet ikke

[rine]

Njaa, stemte på at jeg er litt snobbete i navnevalget på barn. Men hvis det er snobbete å kalle barnet sitt f.eks Celina eller Christopher, er jeg ikke en snobb..

Normalt opptatt av sånt

[Kirsebær]

Også er denne tråden oppe igjen. Gøyt.

Jeg er fremdeles usannsynlig lite snobbete, trashy i manges øyne, og kan igjen påstå at jeg har mer peiling på snopper.

[Bomull]

Ikke særlig snobbete av meg nei; kan være en skapsnobb på alle plan en gang iblant, men jevnt over overhode ikke!

[Dronningen]

Jeg hadde helt klart vært litt snobb om jeg hadde hatt råd til det, både i forhold til bolig, bil og stil. Nå kjører jeg mer wannabe-stil, med rimelige klær, men som gjerne har et klassisk snitt. Rikmannsfrue med hushjelp hadde nok passet meg bra. Fått håret stelt hos frisør hver uke, hudpleie, fotpleie, dyre ferieturer, et.c. Men i steden for sitter man i et oppussingsobjekt og ferierer heime hos mor og far. Jaja.

[Fløyel]

Jeg aner ikke hva jeg skal svare på en sånn poll, for "snobb" er ett negativt ladet ord i mine ører, men å være bevisst på sine valg derimot.

Jeg anser meg ikke som snobb, men jeg blir kanskje ansett som en snobb, Jeg snakker "pent" (jeg sier ikke "HÆ?" jeg sier "Hva?") Noen mener at jeg har snobbete navn på ungene mine (den ene er forøvrig oppkalt etter familiemedlem), jeg går ofte i "merke"klær (jeg er kvalitetsbevisst), har mye av det som nevnes i pollen, men jeg anser ikke dette som snobbete, det er min prioritering. Og det har aldri ha falt meg inn å se ned på folk som kaller ungene sine Tommy f.eks. (hvem har rett til å bedømme om ett navn er fint eller ikke?) eller folk som velger å prioritere annerledes enn meg, den type mennesker (altså de som ser ned på andre og setter seg selv så høyt så de tror har myndighet til å bedømme andre) har jeg imidlertid ett navn på "wannabees" - og de er ikke vel ansett i mine øyne. Mennesker som gjerne vil være, men ikke er (ref. enkelte deltakere på "Luksusfellen") - de må jeg innrømme at jeg synes synd på - for de må ha ett utrolig dårlig selvbilde, og stiller seg i rekken av wannabees.

[Milfrid]

Åh, nå trodde jeg sitronen var tilbake.

[Drømmedama]

Nei, jeg er ingen snobb. Men jeg vet at noen har sagt nettopp det om meg, og det er jo en grunn til at noen oppfatter meg som en. For min del handler det vel først og fremst om språk og form, og om min bakgrunn.
Jeg oppfatter "snobb" som et utelukkende negativt begrep, og kjenner at det gjør litt vondt inne i meg når jeg hører det, det minner meg om ekle slengbemerkninger fra min barndom. Mine foreldre var virkelig ikke noen snobber, men de var velstående og veloppdragne. De var rause, inkluderende og gjestfrie, men mennesker som ikke kjente dem, så ikke den siden. De så kun det ytre. For meg er derfor "snobb" en betegnelse som misunnelige og mistenksomme mennesker ofte setter på mennesker som har mer enn dem, om som har en annen form enn den de selv har og forstår.
Selvsagt finnes det ekte snobber, jeg kjenner noen eksemplarer av arten, men jeg er varsom med å bruke begrepet. Jeg kan kalle dem usikre eller nedlatende, materialtistiske, overfladiske eller litt grunne, men snobbebegrepet sitter langt inne hos meg. Jeg vet hvor vondt det er å få slengt i trynet, og hvor umulig det er å forsvare seg mot.