Knausgård versus Kjærstad

Jeg syns det ble så kjedelig jeg. Spedd på med litt for malende bilder av forfall, og litt for sterk kulturonani av beskrivelse av fargen på maten etter ørten sider med oppkast i friske farger og med luktspor omtrent så ble det hele svulstig og mistet følelsen. Jeg synes Ingvar Ambjørnsen beskriver forfall uendelig mye bedre. Og Anne B Ragde beskriver hverdag uendelig mye bedre.