Mamma ser deg - om (fjern-)overvåking av barn

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes jo ikke skillet burde gå på "om man hadde noe å skjule", men om man følte seg komfortabel med det.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg. La oss si at mannen min vil overvåke meg, og jeg syns det er greit. Hva om hans intensjoner for å overvåke meg endrer seg, kanskje han begynner å bruke dataene han sanker inn på en helt annen måte enn først avtalt. Da er skaden allerede gjort.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg.

Sånn tenker jeg også. Ny digresjon: Det har vært ønske fra myndigehetene om å lage navneregistere over nasjonale minoriteter som kvener, romanifolk/tatere osv. Romanifolket har vært svært kritiske til dette, fordi de er i stand til å huske bakover noen år. De som sitter med makten nå har gode intensjoner, blant annet finne ut hvordan gruppen har det for å bedre levekår, men det er ikke så mange år siden et slikt register ble brukt til å finne, internere og gjøre overgrep mot denne gruppen. Noe som ser ufarlig ut akkurat nå, kan brukes på helt andre måter om 10 år.

[him]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg. La oss si at mannen min vil overvåke meg, og jeg syns det er greit. Hva om hans intensjoner for å overvåke meg endrer seg, kanskje han begynner å bruke dataene han sanker inn på en helt annen måte enn først avtalt. Da er skaden allerede gjort.

Ja, men dette er jo en risiko man alltid tar når man velger å stole på andre. Hva hvis mannen min vil ta nakenbilder av meg, vi skilles og intensjonen hans for bruk av bildene endrer seg. Da er skaden allerede gjort. Jeg synes ikke det er noen prinsipiell forskjell mellom disse to tingene. Det å slippe andre mennesker inn i ens egen private sfære er alltid et spørsmål om tillit. Om man snakker overvåkning, det å betro seg, det å dele hemmeligheter, la seg fotografere, åpne brevene til andre eller hva som helst som man regner som privat.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eller hva om mannen din vil overvåke deg og du ikke vil det, men du har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte, og dere har fire barn som gjør at du ikke bare kan gå heller?

Ja, hva om mannen min vil ta nakenbilder av meg, men jeg har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte (han har sett meg naken før), og vi har fire barn som gjør at jeg ikke kan gå heller? Da synes jeg man skal få lov å si "Nei, det vil jeg ikke". Som jeg sa i forrige innlegg, så må man ha lyst til å slippe andre innefor ens egen private sfære, det at "man ikke har god nok grunn til å nekte" synes ikke jeg er et argument. Det å slippe andre inn i ens private sfære er noe kun en selv velger, det er ikke som en pris på et tivoli som man oppnår ved en spesifikk oppførsel.

Dette med overvåkning (mellom privatpersoner. Ikke mellom stat og individ, eller mellom arbeidsgiver og arbeidstaker) er etter min mening kun et spørsmål om tillit, hva man er komfortabel med (hvor går mine grenser for hva som er forskjellen mellom å være nær og det å være innvaderende?), hvor intim man ønsker å være og hvor mye man ønsker/vil/føler man kan stole på den andre.