Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Nå vet jeg at f. eks Kies mann også har tatt sin tid hjemme, men det hjelper jo ikke på den kjennsgjerning at dårlig tilbud til barn med spesielle behov gjør at en forelder må sette sitt arbeidliv på vent for å gi barnet et godt tilbud. Det er en problemstilling som jeg synes er mer interessant.

Jeg vet i alle fall at det er utarbeidet en rapport som heter "Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne". Her er noen av konklusjonene derfra:

Sitat:

– Å få et funksjonshemmet barn har større konsekvenser for mor enn for far, sier professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

Sitat:

– Hvis mor er den som har sprunget fra kontor til kontor, så er det gjerne mor som fortsetter med det fordi hun er eksperten. Så forsterker dette en allerede skjev arbeidsdeling, sier Tøssebro.

Sitat:

Et funksjonshemmet barn får også konsekvenser for mors karriere, men ikke for fars. Mødre til funksjonshemmede barn går senere ut i jobb enn mødre som har friske barn, og de går oftere ut i deltidsjobb enn andre.
Men utdanning er en viktig nøkkel. Mødre med høy utdanning jobber nesten like mye som andre, mens forskjellen er stor blant de med lav utdanning.
– Noen mødre sier at nettopp fordi de har et funksjonshemmet barn, er det viktig å ha noe annet å tenke på. Mens andre mødre sier det helt motsatte: De har det så travelt med å springe fra kontor til kontor for å få hjelp, at det er vanskelig å kombinere det med jobb.

Herfra

Det er klart at dette ikke er hele hjemmeværendegruppen. Men dersom politikerne og andre virkelig ønsker å fremme likestilling synes jeg det kunne være en idé å se på hvordan de selv systematisk skaper en god del av disse minstepensjonistene. Noe annet blir hyklersk i mine øyne.

Så kan man kanskje si at dette ikke gjelder alle og derfor ikke er gjeldende eller relevant i det hele tatt. Men det er jo gjennomgående at det er omsorgsoppgaver de fleste oppgir som grunn til å være hjemmeværende. Og da kan jo kanskje tallene og sammenhengene man finner for de med "ekstremvarianten" av dette (altså spesielle behov osv.) gi en pekepinn om hvor landet ligger i forhold til andre omsorgsoppgaver også?

Jeg tror i alle fall det er mer snakk om grader enn om enten/eller. At hverdagen til foreldre med funksjonshemmede barn er krevende på omsorgsbiten betyr jo ikke at det ikke kan være det for de som har funksjonsfriske barn også.

Og der kommer vi tilbake til det jeg mener man har felles. Vi er foreldre. Dette er ungene våre. Man sier at man er villig til å ofre livet om nødvendig for eget barn. Er det da virkelig så vanskelig å forstå at noen mødre er villige til å ofre pensjonspoeng fordi det er nødvendig for barna? I stedet for å automatisk betvile nødvendigheten av det så kan man kanskje se litt på hvorfor det er slik? Og hvordan man ellers skal løse ting uten at pensjonspoengene ryker?