Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg synes ikke ut fra et samfunnsmessig perspektiv at det er det aller, aller minste greit at ganske mange organiserer familien sin slik at ungen ikke ser faren sin.

Det er ikke bare etter en skilsmisse det er meningen at god kontakt med begge foreldre er ment å være bra for unger.

Er det en automatikk i at fedre ser barna mindre?
Jeg jobbet 60% i fjor av forskjellige årsaker, og klart han slapp å hente og levere eller at minste var hjemme hele dagen, men han jobbet ikke mer. Han har hjemmekontor og kan jobbe på kvelden, det er ingen forskjell om jeg jobber 100 som nå eller deltid som da. Han prioriterer tid med ungene svært høyt. Men han tjener godt nok til at vi klarte det økonomisk. Men ungene nøt veldig godt av det, de er ikke glad i lange dager i barnehage og skole og elsker fleksibiliteten med å kunne be om å være hjemme eller bli hentet tidlig. Eller levert sent.
Jeg gikk hjemme med sluttpakke nesten et halvt år også da eldste begynte på skolen, og det var veldig bra. Jeg kunne levere til 1 time siden han ikke likte SFO om morgenen, jeg fikk pratet med lærere og sfo-ansatte daglig i ro og mak og ble godt kjent og fikk et mye bedre innblikk i hverdagen til ungen. Og tok på meg rollen som klassekontakt og trener for allidretten.