Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[him]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Er man underkuet fordi at man som mann ønsker å tilbringe tid med barna sine?

Nei, men du antyder jo at mannen til Skremmern (og ElinM) har fått være med å ta valget om hvem som skal være hjemmeværende. Jeg er helt sikker på at mennene til begge to har fått lov å si sitt. Det blir helt vanvittige "diskusjoner" (rettere sagt: spekulasjoner) når man hopper på personer man diskuterer med og antar ting om de.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Er man underkuet fordi at man som mann ønsker å tilbringe tid med barna sine?

Nei, man er underkuet hvis man ikke tør å ymte frempå sine ønsker og behov til ektefellen. Hadde mannen ønsket å jobbe redusert (igjen), (da vi begge er veldig enige i at lillebror ikke skal i barnehagen enda) hadde han sagt ifra til meg, han hadde ikke jobbet livet av seg og endt opp bitter og ulykkelig. Jeg er ikke så skummel.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Joda, vi er heldige sammenliknet med de fleste. Allikevel blir det for knapt med TID dersom man skal jobbe hundre prosent. Det å ha barn krever tid, og den tiden tar ikke samfunnet nok høyde for.

Da får vi bare være uenige.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men har ikke mannen din samme behovet som deg?
Vil ikke mannen din tilbringe tid med bana sine? Trives han med all stresset? Ønsker han å jobbe livet av seg? Eller gjør han det fordi det trengs?

Joda, han har nok de samme behovene som meg. Han snakker om å gå ned til 80% han også, men han har ikke kommet så langt enda. Han trives bedre på jobb enn meg, det har nok litt å si. Han er også villig til å ta igjen litt arbeid på kveldstid, det er ikke jeg interessert i, og ikke er jeg strukturert nok til det heller. Han takler stress bedre enn meg, og tåler kanskje derfor bedre å jobbe litt mer. Han jobber slett ikke hundre prosent fordi det trengs. Vi kunne faktisk klart oss helt greit på en inntekt, om så var. Ja, han tjener ikke så durabelig mye mer enn meg heller.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Da får vi bare være uenige.

Det er godt mulig du har nok tid sammen med dine barn om du jobber hundre prosent. Jeg har ikke påstått annet. Men jeg har ikke nok tid med mine barn om jeg jobber hundre prosent.

[007]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, men du antyder jo at mannen til Skremmern (og ElinM) har fått være med å ta valget om hvem som skal være hjemmeværende. Jeg er helt sikker på at mennene til begge to har fått lov å si sitt. Det blir helt vanvittige "diskusjoner" (rettere sagt: spekulasjoner) når man hopper på personer man diskuterer med og antar ting om de.

Gjør jeg? Vis meg hvor!
Jeg stiller motspørsmål til ElinM sine svar, men snur og spør om mannen ønsker dette. Det er nå engang sånn at når den ene jobber redusert jobber den andre fullt. Og si at jeg antyder at mannene ikke har fått vært med å bestemme fordi jeg spør om de virkelig ønsker det er ikke det samme.

[Callisto]

I Norge har vi mye høyere yrkesdeltagelse blant kvinner enn i andre land nettopp pga våre gode ordninger. Og vi var vel inne på forholdene i USA tidligere i tråden i forbindelse med permisjoner etc.
Det tar tid å ha barn i andre land også men der ender mange også opp som hjemmeværende. Så da er det vel ikke lett å sammenligne med andre land heller?

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Penger er viktig for hele familien, både for menn og kvinner og jeg skulle ønske at de andre verdiene også var representert hos begge kjønn, ikke bare hos kvinnene. Det er vel ikke sånn at menns verdier= penger og kvinner verdier= omsorg?

Jeg synes ikke det er problematisk for likestillingen av familier velger reduksjon i stillinger, men jeg synes det er problematisk for samfunnet og likestillingen at det er så stort flertall av kvinner som gjør det og at det er helt andre forventninger til kvinner enn til menn i den sammenhengen.

Jeg mener at det ikke bør spille noen rolle, så lenge valget er tatt på det riktige grunnlaget, altså ikke av denne typen:

"

Sitat:

Det er ikke fordi jeg er kvinne, han bare tjener mer enn meg."

"Det er ikke fordi jeg er kvinne, jeg bare er flinkere med barna enn ham."

"Det er ikke fordi jeg er kvinne, jeg bare har høyere krav til renholdet i hjemmet enn ham."

"Han liker så godt å jobbe, og jeg går gjerne hjemme."

[him]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Gjør jeg? Vis meg hvor!

I innlegg #464.

ElinM og mannen har en ordning. Og du spør om mannen hennes virkelig ønsker seg denne ordningen. Du synes ikke det er en hentydning til at mannen hennes ikke vært med å bestemme den ordningen de har?

Jeg synes det, og jeg synes det er en merkelig måte å snakke til folk på.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig er det ikke det, og jeg har ingen problemer med de som sier at dette er det de VIL og de er komfortable med det. De skal bare skjønne at de er priviligerte som kan ta valget uavhengig av inntekt et cetera.

Det er veldig lett å si at penger ikke er så viktig når man har nok.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Selvfølgelig gjør det ikke det, du har jo nok av dem. Du har jo til og med så mye av dem at du kan jobbe redusert.

Nåja, det er nok og det er nok. Det handler om prioriteringer.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men har ikke mannen din samme behovet som deg?
Vil ikke mannen din tilbringe tid med bana sine? Trives han med all stresset? Ønsker han å jobbe livet av seg? Eller gjør han det fordi det trengs?

Nå er jeg ikke vedkommende du quotet, men jeg fikk lyst å si noe likevel.

Jeg tror mange menn har et mye mer laidback forhold til jobben sin, sine prestasjoner og generelt mindre evne til stress. Min mann tar faktisk enda mer ansvar for ungene våre (OG hus og hjem) enn jeg gjør, selv om han jobber fullt. Han jobber ikke ræva av seg, han jobber fra 8 til 15. Han gjør mye mer med ungene enn meg, ikke bare leking, men alt fra henting og bringing til matlaging o.l. Han sier at han ikke føler at jobben er stress og at han liker å jobbe sånn som han gjør. Han har mye mer overskudd enn jeg har.

Jeg er ikke sånn. Jeg blir dritstresset av alt dette, selv om jeg jobber litt redusert. Jeg er laget på en annen måte. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg hørte en gang at kvinner er mer komplekst oppbygget i hjernen og at de dermed også er mer utsatt for stresslidelser. Mange av mine kvinnelige bekjente og venninner har det som hos oss. Nå kan man jo diskuterer hvorfor de blir stresset, altså, men kan det være noe i at mange (jeg sier ikke alle) kvinner er mer utsatt for stresslidelser til tross for lik arbeidsmengde? Jeg aner ikke, jeg er ikke forsker.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg kjenner for egen del at jeg går stoltere og gladere inn i oppgaver hjemme når mannen vet og erfarer hvilket arbeid det er og ikke tar slike oppgaver for gitt. Jeg kan kose meg med en lage en god middag og jeg vet da at han ser hvilket arbeid som ligger bak.

Jeg kjenner en del kvinner i min foreldregenerasjon som i alle år har laget ferdig middag til mannen sin og han tar det for gitt. Om hun har lagt ned aldri så mye arbeid i det så ser han det ikke. Han ser ikke arbeidet bak at han har nystrøkne skjorter og rene gulv. Han har aldri erfart å gjøre sånt selv.

Jeg synes det er deilig å få høre et takk hvis jeg har strøket skjorta hans i samme slengen som jeg stryker mine klær. For at slike ting skal bli sett så tror jeg det er nødvendig at man ikke tar for gitt at den andre gjør det.

På samme måte tror jeg også at det er fint for mannen at jeg ikke tar for gitt at han klipper plen og legger om dekk på bilen.

Men kjære vene, man trenger da ikke å bli tatt for gitt selv om man er hjemme/deltidsarbeidende i perioder. Mannen er veldig takknemelig for at det er jeg som klipper plenen på samme måte som jeg setter pris på at han vasker huset. Og jeg synes at det er deilig å alltid få frokost (sove lenge i helgene) på samme måte som han er glad for å slippe å lage middag når han kommer hjem fra jobb.Jeg synes at det er nydelig med en ektefelle som holder huset med fersk bakst selv om jeg liker å bake selv. Han setter pris på at jeg liker å snekre og at vi samarbeider om slike ting.

Alt dette selv om jeg jobber deltid og har vært hjemmeværende i perioder.

[007]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

I innlegg #464.

ElinM og mannen har en ordning. Og du spør om mannen hennes virkelig ønsker seg denne ordningen. Du synes ikke det er en hentydning til at mannen hennes ikke vært med å bestemme den ordningen de har?

Jeg synes det, og jeg synes det er en merkelig måte å snakke til folk på.

Deg om det.

Jeg synes det er rart at hun bruker uttrykk som "jobbe seg i hel" og at det bare skal gjelde den ene parten som jobber fullt og ikke den andre. Eller er det sånn at kvinner jobber seg i hel om de jobber full stilling kombinert med barn, mens menn ikke gjør det? Og hvorfor er det mer stressende for kvinner å jobbe og følge opp barn enn for menn?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Nåja, det er nok og det er nok. Det handler om prioriteringer.

Da har du så mye at du kan prioritere. Det kan være luksus nok, det.

[emm]

Men atte, jeg hører også ofte at menn ikke trives med å være hjemme, og selvsagt tror jeg på det at de føler det slik. Men la oss se inn i glasskulen; hva om ett lite barn hadde pappa hjemme litt mer, og opplevde det positive med å være med han, vil man ikke da så et frø der dette barnet, når han selv ble far ønsker å gjøre noe av det samme hyggelige for sitt barn igjen?

I begynnelsen, når en del av svangerskapspermisjonen ble tvungen for mannen var det ramaskrik. Og det florerte historier og utsagn direkte fra menn om hvor fryktelig dette var, de ville jo ikke være hjemme! Nå har det gått tid, og permisjonen tildelt menn har sågar blitt enda lenger. Jeg hører aldri slike historier lenger, tvert imot ser og hører jeg om pappaer som blogger, treffer andre som er hjemme, går på sang og svømming med babyene sine. Det har jo blitt en naturlig arena, også for menn.

Deltid for familien sin skyld vil aldri bli slik med mindre vi finner måter å få menn til å trå inn i dette feltet. Gjøre plass for det. Og det vil det selvsagt ikke bli stimulert for, for som samfunn er man jo tjent med flest mulig i 100 % stilling. Litt synd egentlig, for jeg tror det meste av likestilling for en periode må tvinges frem for å få plass, så vil man etter noen år se på det som naturlig og kanskje (får håpe) ikke nødvendig å lovregulere i det hele tatt.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser at jeg glemte sitatet fra Him i innlegget mitt. Det var en kommentar til det å innta tradisjonelle roller. Det handler ikke om at ikke kvinner i reduserte stillinger ikke har menn som verdsetter eller kan gjøre husarbeid.

Dog taler tallene ganske tydelig, noe jeg har vist til i en artikkel tidligere i diskusjonen og sammenholdt med artikkelen i starten av denne tråden så er det ikke bare tilfeldig at ting er som det er. Jeg snakker ikke nå om din familie, men om generelle trekk i samfunnet.

Mitt svar kan vel være et like godt svar til det du glemte sitatet på. Så tradisjonelle vil jeg nå ikke si at vi er hjemme.

Du snakket altså om din familie fordi den passet inn, men jeg kan ikke snakke om min? Hm.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men atte, jeg hører også ofte at menn ikke trives med å være hjemme, og selvsagt tror jeg på det at de føler det slik. Men la oss se inn i glasskulen; hva om ett lite barn hadde pappa hjemme litt mer, og opplevde det positive med å være med han, vil man ikke da så et frø der dette barnet, når han selv ble far ønsker å gjøre noe av det samme hyggelige for sitt barn igjen?

Min mann har plenty alenetid sammen med våre barn. Du får det til å høres ut som barna ikke har tilgang til andre enn mor, og at far ikke er deltagende på hjemmebane i det hele tatt.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det at du kan prioritere betyr at du har nok.
Har man ikke nok kan man ikke prioritere heller.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Da har du så mye at du kan prioritere. Det kan være luksus nok, det.

Det ikke noen sjanse for at det er tidligere prioriteringene som gjør at noen ikke kan prioritere i jobbsammenheng, da?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

ElinM og mannen har en ordning. Og du spør om mannen hennes virkelig ønsker seg denne ordningen. Du synes ikke det er en hentydning til at mannen hennes ikke vært med å bestemme den ordningen de har?

Så hyggelig at du diskuterer for meg, him. Det er ikke akkurat slik at jeg har spurt mannen min om å få lov til å jobbe redusert. Det trenger jeg ikke. Jeg er et selvstendig og likestilt individ som ikke trenger å spørre om lov til slikt.Diskutert det har vi jo selvfølgelig alliekvel gjort. Det påvirker ikke min forsørgerevne betydelig, om noen skulle være opptatt av slikt. Uansett er mer tid viktigere for oss enn litt mer penger. Min mann trenger heller ikke å spørre meg om lov til å begynne å jobbe redusert. Det er opp til han.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Joda du kan snakke alt du vil om din familie, men jeg følte at du misset mitt poeng, som jeg sikkert ikke fikk fram godt nok.

Jeg så ingen andre poeng enn de jeg kommenterte.