Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Blå]

:svett: Nå har jeg lest og lest. Litt av noen debatter som oppstår når man bare er borte en kort periode.

Jeg må innrømme at jeg også er litt overrasket over at det er så fryktelig negative holdninger til å jobbe deltid. I et ekstremt materialistisk samfunn så synes jeg at det er godt at noen velger å heller bruke god økonomi til å skaffe seg mer fritid enn til å skaffe seg enda flere eiendeler.

Jeg skulle gjerne sett hvordan spørsmålet var stilt til disse kvinnene. Det er nemlig en klar forskjell (i mine øyne) på å jobbe deltid, men være i stand til å forsørge seg selv, og å forvente at en anenn sørger for alle, eller det meste av inntekten til familien.

Selv jobber jeg 90%, og kommer vel derfor inn i gruppen kvinner som jobber deltid. Jeg jobber fullt når jeg er på jobb, men har flere fridager. De har vi sammen som familie og jeg nyter fullt ut at vi har mulighet til masse tid sammen. Jeg er i en jobb med fleksitid og kunne sikkert opparbeidet meg mer plusstid og avspasert i stedet for å gå ned i stilling, men da ville jeg måttet bruke mange flere ettermiddager på jobb, og det vil jeg ikke. Det hører vel med at jeg fremdeles tjener mer enn min mann etter denne reduksjonen. Men forskjellen er jo litt mindre enn den ellers ville ha vært.

Som grunnholdning mener jeg at det er viktig for alle å kunne forsørge seg selv. Jeg kommer til å bli veldig lei meg om mine døtre velger å ikke være selvforsørgende. Men om de har jobber som er godt nok betalt til at de kan forsørge seg selv uten å jobbe fulltid (og det er det mange nordkvinner som har), så kan jeg ikke se noe galt i å velge det.

Og jeg har vært hjemmeværende med små barn. Riktignok bare i permisjon, men med storesøster hjemme. Og jeg kommer altså ikke til å gå med på at det er mer anstrengende å være hjemme med barn enn det er å kombinere jobb og barn.