Dere som jobber i barnehage, eller bare er interessert

[Blåbær]

Jeg ville kontaktet PPT.

Det jeg ville lagt vekt på sånn ellers i barnehagehverdagen hadde vert:
- Observere hørsel/språk og språkforståelse. Gjerne ved hjelp av TRAS-skjema
- Guide han i lek og gå aktiv inn for å skape positive relasjoner mellom han og de andre barna
- Være på han for å stoppe utageringen

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Det jeg ville lagt vekt på sånn ellers i barnehagehverdagen hadde vert:
- Observere hørsel/språk og språkforståelse. Gjerne ved hjelp av TRAS-skjema
- Guide han i lek og gå aktiv inn for å skape positive relasjoner mellom han og de andre barna
- Være på han for å stoppe utageringen

- lage smågrupper for å øve på "spilleregler" og "sosiale regler" i forhold til å delta i lek. Hjelpe han å delta, rose han når han gjør det riktig etc
- gi han strategier som fungerer i stedet for de uheldige strategiene han har lagt seg til. Være gode rollemodeller
Jeg også tenker umiddelbart på språkproblematikk - det du beskriver (ikke det måltidsrelaterte) er jo klassiske symptomer som følger av forsinket språk.

Når det er sagt - en måltidssituasjon er en klassisk situasjon hvor et barn med språkproblematikk, og spesielt hørselsproblematikk faller utenfor. For da _får_ de ikke gjort noe for å tilrettelegge. Det kan fremkalle mye rare greier for å klare å fungere i situasjonen. Det kunne vært nyttig å se om han har samme problematikken om han spiser alene eller med færre barn.
En måltidssituasjon er også en ypperlig situasjon til å teste ut de voksne og rammene litt, uten at språket er nødvendig, fordi det framgår av situasjonen hva som er viktig for de voksne - og det er lett å "trigge" dem.
Det siste jeg tenker er om det er noe med maten som gjør at han ikke liker måltidet - uten at han kanskje er ops på det selv. Hvis man tenker hørsel/språk er det fort å hekte på en astma/allergi/øresmerter type problematikk også, store mandler, sår hals, noe greier i spiserør og svelg. Da kan enkelte matvarer gi han smerter, og det er kanskje det han mer eller mindre uten å vite det selv gir uttrykk for.
Fokuser på hva som er viktig i måltidet, og det er IKKE skorpene men en positiv opplevelse av måltidet.

Sikkert nyttig å få sjekket om han er veldig var for uro, for støy, for visuelle inntrykk, om han virkelig får med seg hva som blir sagt til han (passe på å snakke TIL han så han ser ansiktet, gjenta, bekrefte, lede). Er han f.eks ofte urolig i situasjoner hvor det gis felles beskjeder har dere et hint om språk/hørselsproblematikk der.

Jeg tenker hvertfall at når en unge på 2.5 år ikke "får det til" er det ikke han som skal tilrettelegge. Da er det omgivelsene som får prøve seg på noe annet