Denne er jeg spent på jussen i

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Drammeprinsen, her.

Hvis barna mine står i fare og politiet nekter å gjøre noe, så ser jeg det som min plikt å finne frem øksa. Sånn er det bare!

Joda. Men hva hvis du hadde vært faren i dette scenariet, og moren var en voldelig psykopat som hadde manipulert og løyet seg til daglig omsorg? Ville du ikke da følt det som din plikt å beholde barna hos deg, og å gå til angrep på dem som dukket opp med øks midt på natten for å ta barna fra deg med makt? (Selv om disse "noen" skulle tenkes å være dine egne sønner?)

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Joda. Men hva hvis du hadde vært faren i dette scenariet, og moren var en voldelig psykopat som hadde manipulert og løyet seg til daglig omsorg? Ville du ikke da følt det som din plikt å beholde barna hos deg, og å gå til angrep på dem som dukket opp med øks midt på natten for å ta barna fra deg med makt? (Selv om disse "noen" skulle tenkes å være dine egne sønner?)

Helt konkret?

Jeg vet om en familie med en meget dysfunksjonell mor og en fraskilt far. Hva han gjorde? Han innså at han måtte holde seg i noenlunde nærhet slik at han kunne være der for barna sine så mye som overhodet mulig.

Det synes jeg det lukter farskjærlighet av.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Helt konkret?

Jeg vet om en familie med en meget dysfunksjonell mor og en fraskilt far. Hva han gjorde? Han innså at han måtte holde seg i noenlunde nærhet slik at han kunne være der for barna sine så mye som overhodet mulig.

Det synes jeg det lukter farskjærlighet av.

Smilefjes, som muligens sagt så vet jeg ekstremt lite om denne aktuelle saken. Og du vet heller ikke så veldig mye om den. Det er fullt mulig at din tolkning er helt riktig - og er den det, så har jeg naturligvis langt mer forståelse for det som ble gjort enn dersom tolkningen er helt på vidda. Mitt poeng er ikke å argumentere for at denne faren er en kjekk kar og helten i historien, bare å påpeke at de kraftigste reaksjonene i denne tråden ikke er basert på fakta, men på egne, veldig subjektive tolkninger.

Og igjen: Kjenner man til den aktuelle saken, så stiller ting seg annerledes. Hadde jeg kjent noen som var i en slik situasjon, og hatt grundig informasjon om hva som egentlig foregikk, kunne jeg gjort meg opp en mening som sikkert i stor grad sammenfalt med din. Litt som at jeg kan si at jeg i prinsippet kan ha sterk forståelse for at noen f.eks. oppsøker og skyter sin datters drapsmann (selv om jeg jo ikke på noen måte mener at det skal være lov), mens jeg vil protestere sterkt dersom noen, på grunnlag av påstander referert i en tabloidreportasje, påstår hardnakket at et konkret drapsoffer fortjente å drepes og at det å drepe vedkommende nærmest er noe man burde få medalje for.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Smilefjes, som muligens sagt så vet jeg ekstremt lite om denne aktuelle saken. Og du vet heller ikke så veldig mye om den. Det er fullt mulig at din tolkning er helt riktig - og er den det, så har jeg naturligvis langt mer forståelse for det som ble gjort enn dersom tolkningen er helt på vidda. Mitt poeng er ikke å argumentere for at denne faren er en kjekk kar og helten i historien, bare å påpeke at de kraftigste reaksjonene i denne tråden ikke er basert på fakta, men på egne, veldig subjektive tolkninger.

Til det uthevede, så tror jeg også det at folk utenifra kommer inn med detaljinformasjon til saken kan skape en følelse av at dette er faktainformasjon (noe det selvsagt kan være, men vi vet ikke) - også går diskusjonen videre med utgangspunkt i "faktaene" som er lagt på bordet. Det ble iallefall litt god dag mann økseskaft her en periode når Lille Meg måtte forsvare tidligere argumenter, som på sett og vis falt i grus, iallefall kunne det føles slik, etter at ny informasjon om at pappaen var en voldelig drittsekk kom. Jeg er for øvrig enig med deg, og jeg synes det er fjernt å diskutere på bakgrunn av subjektive tolkninger og fordommer (a la det at far alltid er den voldelige drittsekken i familiekonflikter, eller at sønner ikke er potensielle drapsmenn overfor sine foreldre) i en helt konkret sak. Hadde bortføringssaker og samværskonflikter blitt tatt opp på generelt grunnlag, så hadde saken vært en annen.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Joda. Men hva hvis du hadde vært faren i dette scenariet, og moren var en voldelig psykopat som hadde manipulert og løyet seg til daglig omsorg? Ville du ikke da følt det som din plikt å beholde barna hos deg, og å gå til angrep på dem som dukket opp med øks midt på natten for å ta barna fra deg med makt? (Selv om disse "noen" skulle tenkes å være dine egne sønner?)

Jo, helt klart. Her har jeg bare tatt utgangspunkt i at det ut fra statistikken er faren som er gærningen og argumentert ut fra det. Hadde tatt mora med øks, jeg, hvis det er hun som er gærningen. Jeg diskriminerer jo ikke på kjønn. :-)