Alkohol når du er alene med barna

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg synes det er en merksnodig tanke altså, å tenke at det å kunne kjøre selv er noe sånn som skal kunne redde livet til et barn. Jeg tenker at om det er fare for anafylaktiske sjokk som et eksempel da så må man heller sørge for å ha adrenalin i huset og opplæring i å bruke det. Og så bør man kanskje fokusere på å ha gode førstehjelpskunnskaper sånn at man kan gjøre det mens ambulanse kommer. I hvert fall om man er alene, da ligger jo pasienten bare i baksetet mens man kjører i full panikk? Det er helt fjernt fra min tankegang i hvert fall.

Helt enig, dette er en tanke jeg aldri har sneiet borti.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nå kan det jo hende at man har opplæring og er velutstyrt også. Å kjøre avgårde alene er uaktuelt i de fleste tilfellene. Jeg liker likevel at en av oss er kjørbare så langt det er mulig. Det veier tyngre enn det ene glasset.

Jeg er ikke imot at folk tenker sånn altså, og for spesielle tilfeller så kan det være en riktig risikovurdering. Men at foreldre generelt må være kjørbare synes jeg er en rar greie.

[Interference]

Jeg for min del skjønner ikke hvorfor man absolutt skal forsvare sin rett til å drikke jeg. At man velger å se på de som velger bort alkoholen som rare/hysteriske eller hva_har_du er helt hinsides.

For ordens skyld, jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men at JEG må være det. Stor forskjell.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men jeg syntes det var mindre problematisk å være ikke-kjørbar da vi bodde midt i byen enn det er nå.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

[Frøy]

Oss som bor i grisgrendte strøk har en legevakt med vakthavende lege så har lav terskel for å kjøre ut til pasienten pluss at det er lav terskel både på å sende luftambulansen og sykebåt.

[Lykken]

Men er det noe man opplever ofte eller for den saks skyld sjelden altså? Jeg har vanlig friske barn uten spesielle sykdommer eller diagnoser og har aldri opplevd at det som lyn fra klar himmel har blitt nødvendig å kjøre ut i hui og hast fordi det står om liv. Det er klart at vi har opplevd at de har fått feber, ørebetennelse eller forkjølelse på natta, men ikke i den grad at vi er tvunget ut. Jo, forresten med ørebetennelse. Men i så fall hadde en taxi vært noen minutter unna, det haster jo ikke så fælt med vanlig sykdom.
For meg er det ihvertfall en risikovurdering, jeg gidder ikke å ta masse ulemper hvis risikoen er svært lav. Ærlig talt, ta fra meg rødvinsglasset på fredagskvelden.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er ikke noe vi har opplevd ofte, men de gangene vi har opplevd det har det vært såpass dramatisk og det har krevd såpass mye av oss at jeg er glad for at minst en av oss har vært kjørbare og fullstendig klar i hodet.

Jeg innser at det er forskjell på hvordan man regner det å ikke kunne ta seg et glass rødvin når som helst som stor ulempe eller ei. Hadde jeg opplevd det som masse ulempe å la være å drikke rødvin annenhver dag hadde jeg kanskje vurdert risikoen også annerledes. Jeg ser ikke bort i fra det. For min del er det ikke så viktig og da teller det å være klar i hodet ved slike hendelser tyngre.

Ja, hvis man har opplevd dramatiske hendelser så skjønner jeg at man tenker annerledes. Jeg anser risikoen hos oss for svinnende liten, vi bor sentralt fem minutter unna legevakt, naboer på alle kanter og taxiholdeplass like ved. Så ja, jeg står ikke over et glass rødvin hvis ikke ungene har vist tegn på å være syke.

[Floksa]

En ting er at man skal kunne kjøre bil, er det krise ringer man TAXI, nabo`n eller ambulanse. Men jeg personlig hadde dødd av skam (virkelig) om jeg måtte ta TAXI på legevakta med mellombror for å sy. Eller om nabo`n måtte kjøre da minstebror revna hele øyenbrynet. Fordi jeg hadde drukket
Dernest vil jeg være 100% klar, om noe skulle skje. Det være seg feberkramper, fall ulykker, sår osv. Da skal hele hjernen min fungere optimalt, så jeg VET i ettertid at jeg i allefall ikke tok gal avgjørelse fordi jeg hadde drukket.
Vi har opplevd å legge en helt frisk 2 åring på kvelden på nyttårsaften. Siden det var den dagen det var, tok jeg meg også en dram 10 minutter på 24 våknet han med 40 feber. Ingen god følelse og det er mye av grunnen til at jeg altså ikke drikker når jeg har ansvaret for barn.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

En annen ting som er ulempe med taxi til lege er at man ikke er garantert å få dekket hjemreise. Kommer man til lege og legen fnyser av at man kommer får man ikke dekket retur. Jeg stoler ikke nok på legevaktleger (med god grunn) til at jeg hadde satset på å ikke ta regningen på flerfoldige hundrelapper selv.

TAXI tur retur legevakt her kan fort koste 2-3000 kr.
Ingen øl er verd det

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

Det var vel å dra den litt langt. Fnatten uttaler seg vel bare om egne prioriteringer og synspunkter, eller hva?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

En ting er at man skal kunne kjøre bil, er det krise ringer man TAXI, nabo`n eller ambulanse. Men jeg personlig hadde dødd av skam (virkelig) om jeg måtte ta TAXI på legevakta med mellombror for å sy. Eller om nabo`n måtte kjøre da minstebror revna hele øyenbrynet. Fordi jeg hadde drukket
Dernest vil jeg være 100% klar, om noe skulle skje. Det være seg feberkramper, fall ulykker, sår osv. Da skal hele hjernen min fungere optimalt, så jeg VET i ettertid at jeg i allefall ikke tok gal avgjørelse fordi jeg hadde drukket.
Vi har opplevd å legge en helt frisk 2 åring på kvelden på nyttårsaften. Siden det var den dagen det var, tok jeg meg også en dram 10 minutter på 24 våknet han med 40 feber. Ingen god følelse og det er mye av grunnen til at jeg altså ikke drikker når jeg har ansvaret for barn.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

Men tre relativt viltre og aktive gutter, har vi hatt vår del av turer på legevakta. Også etter leggetid (mamma jeg bare datt ut av senga jeg )
Feber, over 41, som kom brått, med oppkast på et spedbarn under 3 mnd er også noe vi har opplevd. Da vil jeg at hodet skal fungere. Selv om vi ikke dro på legevakta før dagen etter.

Men jeg skjønner jo at for andre er det glasset med rødvin/øl/rusbrus veldig MYE viktigere enn det er for meg.

[Lykken]

Ja, såpass viktig som man kaller det at jeg ikke gidder å ikke ta det for å kose meg dersom jeg anser risikoen for at noe skulle oppstå som svinnende liten. Jeg har også ramset opp en del forutsetninger rundt hvordan vi bor som gjør det lett å nå legevakt og/eller få hjelp.
Det blir litt som at noen mener risikoen for at bensinstasjoner går i lufta støtt og stadig og tar alltid med ungene inn uansett, jeg lar de sitte i bilen mens jeg betaler. RISIKOVURDERING.
Jeg synes lite om insinuasjoner om at alkohol er såå viktig at det går foran alt, jeg har jo vurderingsevne som sagt. Til og med etter et glass. Jeg dropper selvfølgelig glasset hvis barna viser tegn på sykdom eller noe annet som tyder på at jeg bør være kjørbar selv.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

Vi tenker likt, ser jeg.

Etter å ha lagt barna mine noen tusen ganger har jeg etterhvert en viss empiri å bygge på i forhold til hvordan en kveld i vår familie forløper. Hadde et av dem hatt alvorlig allergi eller tidvis hatt akutt behov for å kjøres til lege ville jeg hatt beredskap deretter. Men nå har de ikke det - de sover erfaringsmessig godt. Og våkner de med feber så drar vi som regel ikke til legevakten likevel. Uavhengig av min russtatus. Som regel smeller jeg i dem en paracet og litt saft og sender dem i seng eller ser det aller, aller meste an en stund.

Jeg kan jo forøvrig finne på å rett og slett ta med meg bilen og være borte en natt også jeg altså. Og overlate mann og barn til sin egen skjebne om noe skulle skje. Bare fordi jeg jobber eller noe.

Etterhvert som ungene blir eldre gjør man også andre helt ville ting. For eksempel kan man finne på å bare reise fra de og overlate dem til hele huset på egen hånd. Noe de igrunnen har ganske så godt av. Man reiser typisk ikke avgårde om de er syke, men ellers - jepp. Man drar fra dem. Og kan ikke komme hjem på kanskje en halv time uansett hva som skjer. Og er det så viktig å gå på kino eller en tur ut?

Jeg er fristet til å svare ja bare for å trasse fordi det er et poeng at det faktisk er litt viktig. Men svaret er nei - det er ikke så viktig å dra på kino at det er verdt å ikke ta vare på barna hvis de har en ulykke hjemme. Klart ikke. Ingen film er fullt så bra. Men det som er viktig er å se at de kan fikse litt selv - de skal jo en vakker dag flytte hjemmefra disse her.

Jeg er vel ikke så kontroversiell som lar en unge med skostørrelse 47 være alene hjemme vil jeg tro. Men poenget mitt er at man etterhvert som man er forelder ser at man faktisk tar risiko. Man har ikke full kontroll hele tiden. Og det er ganske vesentlig at man etterhvert greier å slappe litt av uten kontroll også.

Vinglasset eller kinofilmen er ikke så viktig. Men å innse at kontroll ikke er med deg til evig tid - det er viktig.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det noen som insinuerer det?

Ja, det synes jeg. Det kommer hver eneste gang dette diskuteres omtrent sånn: Jeg skjønner ikke at alkohol er så viktig at det er verdt følelsen jeg skal ha når jeg står der og alt har gått galt.

Det er jo ikke sånn det er. Det å ikke være kjørbar pga et glass vin er ikke verre enn å ikke være kjørbar på grunn av ødelagt bil.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det noen som insinuerer det?

Vi vurderer risiko ulikt ut i fra våre familiesituasjoner og våre erfaringer. Skal man rasjonalisere i forhold til risko bør man ikke kjøre bil i det hele tatt og helst ikke drikke noe særlig alkohol.

At alkohol er viktigere for enkelte enn for andre må man tåle å høre.
Det betyr ikke at man vurderer andre som alkoholikere av den grunn.
For meg er alkohol såpass viktig at jeg ikke velger avholdstilværelsen, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg det av etiske årsaker.

Det var en sidekommentar til noe Floksa sa og ja, det kunne høres litt sånn ut.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men tre relativt viltre og aktive gutter, har vi hatt vår del av turer på legevakta. Også etter leggetid (mamma jeg bare datt ut av senga jeg )
Feber, over 41, som kom brått, med oppkast på et spedbarn under 3 mnd er også noe vi har opplevd. Da vil jeg at hodet skal fungere. Selv om vi ikke dro på legevakta før dagen etter.

Men jeg skjønner jo at for andre er det glasset med rødvin/øl/rusbrus veldig MYE viktigere enn det er for meg.

Men altså, om man tar ett glass rødvin, det er jo ikke sånn at man har blitt så påvirket at man ikke kan tenke? Jeg drikker meg jo absolutt ikke full om jeg har ansvaret for barn, men om jeg og mannen har drukket et glass rødvin så er det jo ikke sånn at vi plutselig begynner å gjøre feile beslutninger og raver rundt og ikke skjønner noe?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja, det synes jeg. Det kommer hver eneste gang dette diskuteres omtrent sånn: Jeg skjønner ikke at alkohol er så viktig at det er verdt følelsen jeg skal ha når jeg står der og alt har gått galt.

Det er jo ikke sånn det er. Det å ikke være kjørbar pga et glass vin er ikke verre enn å ikke være kjørbar på grunn av ødelagt bil.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det var en sidekommentar til noe Floksa sa og ja, det kunne høres litt sånn ut.

Såpass voksen bør man være til eget alkoholbruk at man ikke blir sår/snurt/fornærmet/får ømme tær av at andre ikke vil bruke alkohol på samme måte som en selv, og kategoriserer alkohol som mindre viktig.
Tross alt! Evt ærlig talt!