Sv: Å bli uvenner med noen
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Interessant spørsmålstilling egentlig. For å bli uvenner med noen, så tenker jeg at man må ønske å innvolvere seg i utgangspunktet. Det de fleste her sier er jo at de skygger banen lenge før det er aktuelt å bli uvenner med noen. Og hva er en uvenn? Er det noen man stirrer lenge og hardt på når man møter hverandre? Eller er det noen man slåss med i fylla? Eller er det folk man baksnakker og himler med øynene over? Eller er det folk man regelrett hater?
For å svare ut fra egen situasjon, uten å være noen erfaren intrigemaker ( ):
Jeg syns det er svært imponerende å få til det uthevede i ethvert tilfelle, egentlig. Da må det gjelde folk man i utgangspunktet ikke er venner med. Årsaken til at jeg involverte meg i min "uvenn", er jo at vi opprinnelig var gode venner. Det er ikke alltid man har lyst til å fase ut folk som første løsning, og når man så står der med en uttalt konflikt, er det for sent. Da må man enten løse konflikten, eller gå hver til sitt. Hos oss var det ikke mulig å løse konflikten på en måte som begge kunne leve med.
Nå vil jeg vel ikke si at jeg verken stirrer lenge og hardt på han jeg ikke er venner med lenger, eller baksnakker eller slåss med i fylla. Ikke hater jeg ham, heller. Men vi er ikke venner, og begge husker grunnen. Heldigvis treffes vi ikke, men om vi hadde gjort det, hadde vi nok ikke stoppet og hilst.
__________________
I like big books and I cannot lie.
Stjernekikkeren 08 + Alkymisten 11
|