Å legge ut bilder av andres barn på nett?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hva mener dere med demonisering av FB?

Nå var det kun jeg som brukte det uttrykket og ved å bruke det, mener jeg ikke å latterliggjøre en sunn skepsis og opplysthet mtp FB. Jeg synes det er et stort og viktig poeng at FB har rettigheter til bildene våre, og det er temmelig sært at det er sånn.

Grunnen til at jeg bruker uttrykket, er mer generelt tenkt enn kun denne diskusjonen - jeg synes jeg stadig ser uttrykk for demonisering av FB. Skulle tro det var noe helt annet enn alle de andre kommunikasjonskanalene - noe det i essens ikke er (med unntak av dette medf rettigheter til bildene). man må liksom "passe seg" for FB - passe seg for hva man legger ut av bilder og skriver er et stort poeng - for det vil ligge der for alltid. Men poenget mitt er helst - vil det ikke det alle andre steder også?

Jeg tenker at folk med skumle hensikter gir fullstendig beng i dette med rettigheter av bilder. Skal man da være trygg, kan ingen publisere noenting om noen. Vil vi det? Vil vi erstatte bilder av barnetog i avvisene med nøytrale bilder av flagg og bjørketrær? Vil vi ertstatte bilder av tannløse førsteklassinger i avisa med nøytrale bilder av en pult og en tavle?

Det at avisa har kortere levetid, er ikke noe særlig til argument i mine øyne. Skumlingen på hjørnet som med uhederlige baktanker skaffer seg opplysninger om barn trenger bare å se det ene bildet med det ene navnet én gang, han.

Jeg synes med andre ord det kun er nyanseforskjeller med tanke på hvilket medie barna blir eksponert i.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det at avisa har kortere levetid, er ikke noe særlig til argument i mine øyne. Skumlingen på hjørnet som med uhederlige baktanker skaffer seg opplysninger om barn trenger bare å se det ene bildet med det ene navnet én gang, han.

Åja, jeg tenker overhodet ikke på at pedofile skal bli "interessert" og så oppsøke sønnen min om det finnes bilder av ham. Grunnen til at jeg er mer skeptisk til at det finnes som søkbar dokumentasjon er det at jeg tror det er mer ålreit å være en 18-åring hvor det ikke er så mye som er dokumentert og søkbart om deg, enn en hvor absolutt alt er lett å finne. Mest fordi jeg er en såpass privat person og hadde absolutt mislikt det om min mor la ut alskens greier om meg.

Men jeg er sær på det også, jeg vet det. Jeg synes jo folk her på FP publiserer ubehagelig (hadde jeg syntes om det var meg som var barnet) mye om barna sine.

[Katta]

Ei venninne av meg har en gutt som nå begynner å bli stor, han begynte på videregående i fjor. Da han gikk på ungdomsskolen googlet de han for å se hva som kom opp. Og det var ganske mye som denne moren hadde lagt ut om han. I voksnes øyne helt ok info om et barn, i en tenårings øyne utrolig flaut og pinlig. Jeg tror det er viktig at vi tenker over hva som ligger ute også om små barn,de blir store en gang, og da er det ikke greit at det ligger mye ute. Jeg har vært litt for slepphendt tidligere, men har blitt vesentlig strengere med tiden. Jeg tenker at barna skal leve med poteniselle spor på nettet resten av livet, og de bør vel strengt tatt få velge selv hva som ligger der.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ei venninne av meg har en gutt som nå begynner å bli stor, han begynte på videregående i fjor. Da han gikk på ungdomsskolen googlet de han for å se hva som kom opp. Og det var ganske mye som denne moren hadde lagt ut om han. I voksnes øyne helt ok info om et barn, i en tenårings øyne utrolig flaut og pinlig. Jeg tror det er viktig at vi tenker over hva som ligger ute også om små barn,de blir store en gang, og da er det ikke greit at det ligger mye ute. Jeg har vært litt for slepphendt tidligere, men har blitt vesentlig strengere med tiden. Jeg tenker at barna skal leve med poteniselle spor på nettet resten av livet, og de bør vel strengt tatt få velge selv hva som ligger der.

Nemlig, det er sånn jeg tenker. Bare i diskusjoner om problemer hos barn så tenker jeg ganske nøye over det. Når det gjelder å få råd så er jeg litt mer slepphendt, da får barnet et "gode" av informasjonsutvekslingen. Men jeg kjenner jo på at det kan være artig å dele informasjon "sånn var det hos oss også, sønnen min hadde ditten-datten" og da er det jo ikke barnet sitt hensyn jeg tar, men mitt ønske om å ha noe å skrive om.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nemlig, det er sånn jeg tenker. Bare i diskusjoner om problemer hos barn så tenker jeg ganske nøye over det. Når det gjelder å få råd så er jeg litt mer slepphendt, da får barnet et "gode" av informasjonsutvekslingen. Men jeg kjenner jo på at det kan være artig å dele informasjon "sånn var det hos oss også, sønnen min hadde ditten-datten" og da er det jo ikke barnet sitt hensyn jeg tar, men mitt ønske om å ha noe å skrive om.

Jeg er nok relativt slepphendt anonymisert på forum slik, nettopp fordi jeg drar nytte av å diskutere med andre. På den måten får barna også nytte av det på sett og vis. Men jeg fikk en vekker da vi var på fp-treff her i Trondheim, jeg deler åpenbart mer enn jeg tror om mangt og folk husker (ikke at det er noe galt, men jo mer opplysninger man strør rundt seg med i skriftlig form, jo mindre anonym blir ungen også), så jeg har grublet litt på det i ettertid.

[Katta]

Et annet eksempel fra tidligere tider da de to store var små, jeg hadde lagt ut endel bilder av dem på nett. Jeg drev med scrapbooking og hadde lagt ut det jeg hadde laget på et forum. Ei som jobbet i barnehagen der mine gikk fortalte meg at hennes mor hadde printet ut alt jeg hadde laget (som inspirasjon altså, ikke galt i så måte) og at hun skvatt litt da hun så store bilder av barn hun kjente hjemme hos sin mor. Etter det har jeg vært mer restriktiv med å legge ut den slags og spesielt på steder hvor jeg ikke har kontrollen selv.

[Chanett]

Nå måtte jeg google ungene og det finnes ingenting som settes i sammenheng med min blogg. Men så har jeg aldri brukt deres navn i bloggen. Selv tenåringen kommer bare opp med avisartikler hvor hun har vært med, selv om hun har egen blogg.

[Floksa]

Jeg googler barnas navn jevnlig jeg. 1 treff på eldste, ingen på de to små.
Trodde det var vanlig? Jeg googler meg selv og mannen også jevnlig, for å ha et visst øye med hva som ligger ute.

[Neket]

Jeg har faktisk aldri tenkt på å google barnas navn - gjorde det nå, og det var bare noen judo-resultater for eldste, ingenting på yngste - ingen bilder eller noe.

Googler jo meg selv og sambo innimellom, men vi har så vanlige navn at der kommer det opp lite, bortsett fra facebook-kontoen min.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Åja, jeg tenker overhodet ikke på at pedofile skal bli "interessert" og så oppsøke sønnen min om det finnes bilder av ham. Grunnen til at jeg er mer skeptisk til at det finnes som søkbar dokumentasjon er det at jeg tror det er mer ålreit å være en 18-åring hvor det ikke er så mye som er dokumentert og søkbart om deg, enn en hvor absolutt alt er lett å finne. Mest fordi jeg er en såpass privat person og hadde absolutt mislikt det om min mor la ut alskens greier om meg.

Men jeg er sær på det også, jeg vet det. Jeg synes jo folk her på FP publiserer ubehagelig (hadde jeg syntes om det var meg som var barnet) mye om barna sine.

Veldig viktig poeng og absolutt verdt å reflektere grundig over.

Sånn sett synes jeg at å publisere et bilde av barnet mitt på FB (f.eks nøyaktig det samme som jeg sender inn til avisas bursdagsannonser) er greit, mens jeg er langt mer tilbakeholden når det gjelder det jeg skriver om barna her.

Jeg legger ut få bilder av barna mine på FB og jeg er komfortabel med tanken på at disse bildene kan søkes opp av andre når mine er i voksen alder. Det er helt nøytrale bilder i nøytrale settinger og ikke annerledes enn om kamerater ser 1.klassebildet på peishylla eller om andre i et nostalgisk øyeblikk legger ut gamle klassebilder i voksen alder som sønnene mine også er med på.

Men et vell av bilder i alle ulike bilder lagt ut mange steder, føler jeg blir for eksponerende.

Det er på en måte litt nybrottsarbeid dette med all publiseringen vi har mulighet til på alle kanter, og det at vi tar valg på vegne av barna våre er noe vi skal ha stor respekt for.

[turi]

Fordi det er mange barn som lever på hemmelige adresser, så er det minste en kan gjøre er å sladde.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Fordi det er mange barn som lever på hemmelige adresser, så er det minste en kan gjøre er å sladde.

Det hjelper dette barnet veldig lite at jeg sladder et bilde mine 200 FB venner har tilgang til, når samme bilde ligger ute på lokalavisas side, med navn, dato og sted.....

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av guro2709, her.

Hvorfor skulle noen bry seg med å prøve å finne ut hvilket barn som hører hjemme hvor, og hvorfor gjør dette noe? Jeg er stolt av mine barn, og det gjør meg ikke noe om andre finner ut at det er mitt barn. Kan skjønne det hvis man f.eks har en voldelig mann som ikke skal vite hvor barnet bor, eller noe lignende, men ellers gjør vell ikke det noe. Syns personlig det blir litt unødvendig hysteri hvis man lager store problemer bare fordi barnet deres syns i bakgrunnen på et bilde.....

Noen bruker tiden sin på dette.

Det er viktig å tenke over hvor og hva slags bilder du legger ut; av deg selv, av familien, av venner og kjente.
Vil alt være like hyggelig og greit om 5 år, 10 år, 25 år?

[Junana]

Leste en artikkel nylig i forhold til første skoledag.

Og ifølge den er det ulovligå legge ut bilder av andres barn, med mindre man har godkjenning av foreldrenene.

På første skoledag kunne de ikke selv velge å være med på bildene, så i situasjoner der det er mulig at de velger det selv, så er det vel mer akseptert.

Men om du vil være helt sikker kan du jo redigere bildene. Selv om det er mye jobb så holder man se hvertfall i tråd med loven.

Må jo være kjedelig å bli anmeldt av andre barns foreldre bare fordi de var i bakgrunnen på bildene :/

Om det ligger ute i lokalavisa, så kan det jo ikke være så farlig? Man kan vel også henvise til i teksten at bildene re i lokal avisa også i tilfelle foreldrene til de barna ville ha reagert?

Det er vanskelig med slike dilemmaer, man kan jo ikke være helt besatt heller, men samtidig oppretholde andres barns personvern