Sv: Ble du slått som barn?
Off.... Ja, i alle år, helt til jeg truet faren min med å anmelde han. DA gav han seg og da var jeg 14 år....
Jeg kan si det sånn at jeg har koblet ut barndommen min, jeg husker ingenting utenom via bilder før jeg var 12år....
Og for en stund siden leste jeg at når man ble gammel så kom alle minner som man har blokkert, frem igjen. OFF. jeg håper jeg slipper å bli så gammel at jeg skal huske...
Jeg er altså ikke flau over dette, det er ikke min skyld og jeg skammer meg ikke over det. Jeg trodde alle fikk bank, helt til jeg var 12 år... det var en naturlig del av hverdagen vår.
Broren min har gått mange runder hos psykolog. Jeg har også vært der i voksen alder.
Jeg ble flink til å snakke om det. Fra jeg var 14 år og fant ut at dette IKKE var normalt så snakket jeg masse om det til alle og alle hatet faren min... det hjalp meg.
OG jeg slår ikke mine barn!!
Ang, forhold til foreldre så, da jeg var 20, sa jeg til pappa at jeg ikke ville se han mer før han kom på døra mi, av egen vilje for å be om unnskyldning for alt det slemme han har gjort. Siden så jeg han ikke....
HAn døde i 2003 og det var helt greit. Jeg følte ingenting.
Mamma har jeg fin kontakt med, jeg har gått noen runder med henne for at hun ikke stoppet det, men hun ble låst inne mens jeg og broren min ble banket opp, så det var ikke så lett...
Jeg har spurt innimellom om hun kan fortelle noe fra barndommen men hun vil ikke... (noen ganger har jeg hatt lyst til å kontakte et ukeblad for å få henne til å fortelle sånn at jeg kunne lest litt om det, men det har ikke blitt noe av.... kanskje like greit.
__________________
Gina og gutta, 2001 og 2005
Jeg eldes ikke - jeg mørner. 
|
03-09-10, 13:38
Hybrid visning
