Snille barn? Slemme barn?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men det skal ikke være ok å annerkjenne godt foreldre arbeid?
Akkurat på det området lever janteloven i beste velgående.
Du skal ikke tro at barna dine er frukter av dine valg, det er flaks og gener.......

Hvis du er litt mindre bastant, og litt mindre "ovenfra og ned" så tror jeg at du får helt andre svar her. Selv om du har funnet noe som funker for dine unger, noe jeg tipper er en blanding av gener/flaks og deres arbeid, så betyr det ikke at du har svaret på alt. (Selv om du sikkert ikke mener å påstå det, men det er det mange sitter igjen med.)

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Snuppa har aldri passet inn i definisjonen "snilt barn". Hun skrek som et uvær fra hun var nyfødt og til hun var 4 år. Det er ikke snuppa det er noe galt med. Vi som foreldre måtte lære oss hvordan vi skulle forholde oss til et barn som ikke påvirkes av normal barneoppdragelse. Det har vært mye tårer og frustrasjon involvert, men vi har funnet ut av det. Hun er fremdeles ikke av de enkleste, men vi har det bra i hverdagen nå. Hun er utrolig ressurssterk og har sosial kompetanse langt utover normalen for barn på sin alder.

Knerten var et "snilt" barn. Han sov godt og spiste fint fra han var bitteliten. Han er i 3-årstrassen nå. Selv da er han enkelt, for han kan jo avledes på sekunder.

Nettopp fordi jeg har fått to forskjellige barn er jeg ekstremt forsiktige med å omtale barn som snille. Snuppa er ikke slem. Hun er bare litt mer krevende enn mange andre barn.

For enkelthetes skyld så signerer jeg deg Tjorven. Bortsett fra at her var det gutten og ikke jenta som skrek som ett uvær, sov i 20 minutter, skrek i 3 timer. Jeg var ofte usikker på om det var meg det var noe galt med, mye tårer og frustrasjon. Men jeg setter ingen av de i "snill/slem" bås, de er forskjellige.

[Mrs. Longbottom]

Jeg syns jeg har merket en tendens i min omganskrets til å skylde på oppdragelsen ved "umulige" barn, og genene ved "snille" barn. Jeg syns det er litt pussig, i all den tid det er helt åpenbart for meg at det er nødt til å være en kombinasjon av dette.

Men inni meg kan jeg bli litt snurt av og til når en eller annen ting snupsen gjør blir kommentert med "så heldige dere er som har fått et så snilt barn", når jeg vet at dette er et område vi har jobbet knallhardt med. Da har jeg egentlig lyst å si at nei, det er bare god foreldring. Men jeg nikker og smiler bare.

Forøvrig tror jeg "er babyen snill?"-spørsmålet er enklere å trekke på skuldrene av dersom babyen faktisk passer inne i disse satte rammene for babysnillhet. For meg som hadde en baby som hylte uavbrutt og ikke tålte noe mat var det vanskelig å svare. Jeg kunne jo ikke si at hun spiste og sov godt, men jeg syns jo ikke hun var slem fordet. Så prinsippielt syns jeg det er tåpelig å sette likhetstegn mellom soving og snillhet, i praksis vet jeg jo at det er en frase folk lirer av seg, uten å legge så mye i det.

[Harriet Vane]

Er man bare "heldig" dersom man får babyer som sover? Er man helt uten påvirkningskraft?

Jeg tror ikke det, faktisk.

Det kan være mange ting som kan påvirke søvnen hos spedbarn negativt og en del av de tingene kan man ikke påvirke. Men det er mange ting man kan gjøre noe med også.

Det samme gjelder vel det meste av oppførsel hos barn. Noen unger er lettere å styre i riktig retning og de har ulikt lynne, ulik grad av autonomi, men det er helt mulig å få et hvert barn (med få og antagelig medisinsk begrunnede unntak) til å sitte ved bordet, oppføre seg i butikken, eller si takk og værsågod.

Jeg er helt enig med Lille Bulla i hennes analyse. Og jeg blir snurt over at vår beinharde innsats for at ungene skal oppføre seg som folk blir avskrevet som flaks.

[Blåbær]

Selvsagt kan en påvirke, men det er en god posjon flaks med i bildet.
Mitt første barn var en drømmbaby, og jeg mener at selv om jeg var en god mor som gjorde mye rett, så var deten god posjon flaks med i bildet.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Ok, la oss si du er slank Floksa, og jeg er tykk.
Jeg skriver ulykkelig om problemene min, og at jeg aldri greier å komme ned i vekt selv om jeg prøver aldri så mye. Så kommer du å sier: når en metode ikke funker, så må du prøve en ny. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg slank, så du gjør noe feil her.

Selvsagt all ære til deg som greier å holde deg slank. Du gjør nok mye riktig, men det hjelper jo ikke meg her?
Forstår ikke du at du trakker på noen tær med slike uttalelser? Hadde du skrevet noe kontruktivt for å hjelpe meg i min situasjon hadde nok responsen vert en annen.

Men det er vel et snev av sannhet i det?
Om det du gjør for å slanke deg ikke funker så gjør du det enten feil, eller så har du ikke funnet din metode?

Med en BMI på over 50 selv, så vet jeg litt om akkurat det

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Hvis du er litt mindre bastant, og litt mindre "ovenfra og ned" så tror jeg at du får helt andre svar her. Selv om du har funnet noe som funker for dine unger, noe jeg tipper er en blanding av gener/flaks og deres arbeid, så betyr det ikke at du har svaret på alt. (Selv om du sikkert ikke mener å påstå det, men det er det mange sitter igjen med.)

Om man greier å lese det jeg skriver til at vi har funnet fasiten på alt, så må man nesten få lov til det. Premie burde man også få.....

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men det er vel et snev av sannhet i det?
Om det du gjør for å slanke deg ikke funker så gjør du det enten feil, eller så har du ikke funnet din metode?

Med en BMI på over 50 selv, så vet jeg litt om akkurat det

Jah, men så lenge du ikke kommer med noen annen løsning enn at det du gjør funker for deg så hjelper det meg veldig lite altså.

Du skriver at du har ett problem, og søker råd jah? Da må du prøve en ny metode, det funket supert for meg assa.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er helt enig med Lille Bulla i hennes analyse. Og jeg blir snurt over at vår beinharde innsats for at ungene skal oppføre seg som folk blir avskrevet som flaks.

Der satte du ord på akkurat det jeg prøver å få fram!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Jah, menså lenge du ikke kommer med noen annen løsning enn at det du gjør funker for deg så hjelper det meg veldig lite altså.

Det jeg mener er at det er måtendu svarer på som gjør at noen ikke vil gi deg ære for det du gjør. Du skriver nemlig ikke noe om hva du gjør, bare at du greier det. Det blir litt å tråkke på noen som ligger nede.

Okey? Men hva vi gjør er jo stort sett lite relevant for andre?
Jeg tror jo ikke at selv om noe funker på mellombror her, så funker det på alle barn? Jeg kan jo ikke engang bruke mine egene erfaringer fra eldre unger, på mine egene ynger unger..

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Okey? Men hva vi gjør er jo stort sett lite relevant for andre?
Jeg tror jo ikke at selv om noe funker på mellombror her, så funker det på alle barn? Jeg kan jo ikke engang bruke mine egene erfaringer fra eldre unger, på mine egene ynger unger..

Nei, men du kan jo heller fortelle om dine metoder i håp om de kan hjelpe andre? Noen metoder funker på flere barn. Du kan gi ideer til de som trenger det, selv om de kanskje ikke funker.

[Lisa]

Jeg hater betegnelsen "slemme barn", virkelig. Selvfølgelig er barn forskjellige men det er vel ingen som nekter for at miljø, dvs oppdragelsen til barnet vil ha enormt mye å si for hvordan det utvikler seg?
Etter denne definisjonen har jeg et krevende for meg, men sett fra andre sitt ståsted, "snillt barn". For meg personlig føler jeg det har vært slitsomt å oppdra henne til å bli slik hun er, jeg har ofret ganske mye og lagt ned et enormt arbeid i det men selvfølgelig er det verdt det.

[safran]

Jeg liker ikke kategoriseringen av snille og slemme barn. Når det er sagt, er jeg overbevist om at noen barn er enklere av natur, mens noen krever mer polering. Noen barn blir "snille" av seg selv selv om foreldrene ikke gjør ting særlig pedagogisk og gjennomtenkt, mens gjennomtenkte og pedagogiske foreldre kan få et barn som ikke er så lett å ha med å gjøre. Det betyr absolutt ikke at oppdragelse ikke har noe å si - tvert imot.

[Teofelia]

Når det gjelder soving, så har vi hatt en i hver ekstremkategori: på den ene siden Frøkna, som sov hele natten fra hun var tre uker gammel og sover gjennom et middels jordsjelv. På den andre siden Blobben, som var immun mot alle søvntiltak, som ikke sov to timer sammenhengende søvn før hun var over året, holdt oss våkne hver natt til hun var over to år gammel, ikke sov en natt sammenhengende før hun var nesten tre og generelt hodt på å ta livet av oss i perioder.

Jeg antar at det enten kan bety at vi gjorde alt rett med Frøkna og alt feil med Blobben, ellers kan de bety at unger er svært forskjellige når det kommer til soving og at man ikke kan gå ut i fra at man kan oppdra en hver unge til et godt sovemønster på kort tid.

[Harriet Vane]

Blåbær har et poeng. Det som gjør en diskusjon god og i sum skaper et godt forum er at folk deler.

Det blir litt som forskjellen mellom:

Jeg lagde en utrolig god kake, den var helt nydelig!

og

Jeg lagde en utrolig god blåbærkake. Den lager jeg slik:

250 g mykt smør
250 g sukker
250 g mel
4 egg
2 ts bakepulver

røres sammen til myk kremaktig røre og has i en liten lagpanne eller en stor ringform. En liten ringform = halvere røren.

Strø frosne blåbær over deigen og sett i ovnen på 175 C i 30-45 minutter eller mer. Kjenn med pinne. Server med vaniljekesam, krem eller is.

[Java]

Det Floksa skriver er jo at det å være en god foreldre er å ikke ha fasitsvar på alt, men å prøve seg frem til hva som passer for det enkelte barn. Og det er veldig sant! Det er ikke dermed sagt at man gjør en dårlig jobb om man ikke lykkes med å løse et problem, men at det er flaks hvis man lykkes er heller ikke sant. Så ja, jeg er enig med deg Floksa. Noen ganger er det fint å få annerkjennelse for at man har gjort en god jobb og ikke bare hatt flaks. Når det er sagt vil jeg allikevel presisere at det også kan dreie seg om flaks, og at når man ikke finner løsningen på problemet så er det ikke alltid det hjelper å lete mer.

[Java]

Mim, kaken ser deilig ut, men jeg er allergisk mot blåbær. Hva gjør jeg da?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg liker ikke kategoriseringen av snille og slemme barn. Når det er sagt, er jeg overbevist om at noen barn er enklere av natur, mens noen krever mer polering. Noen barn blir "snille" av seg selv selv om foreldrene ikke gjør ting særlig pedagogisk og gjennomtenkt, mens gjennomtenkte og pedagogiske foreldre kan få et barn som ikke er så lett å ha med å gjøre. Det betyr absolutt ikke at oppdragelse ikke har noe å si - tvert imot.

Noen områder har vi lykkes på nesten uten innsats føler jeg, andre ting jobber vi masse med og kanskje med magre resultater.

En ting jeg er litt opptatt av er at det fort blir mye fokus på barnets personlighet som en utslagsgivende faktor, men jeg tror at foreldrenes kan ha like mye å si. Det er fullt mulig å få ett barn som du "skjønner" og ett som er så annerledes enn deg selv at du gjør masse feil. Ofte opplever jeg at vi voksne har helt ulike meninger om hvem som er enkel og hvem som er vanskelig i barneflokken rundt oss.

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Mim, kaken ser deilig ut, men jeg er allergisk mot blåbær. Hva gjør jeg da?

Det funker "in the real world" også, det å dele av sine erfaringer.
Jeg har alltid fått mye positive tilbakemeldinger om mine ferdigheter som mor (noen ganger ufortjent mye ros ), og jeg er helt sikker på at det har like mye å gjøre med hvordan jeg møter/snakker/råder folk som hvor fantastisk mamma jeg er altså.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Kjernen i det jeg vil diskutere. Er barn som sover om natten, som oppfører seg på butikken, som kan kle på seg selv, som er trygge og tillitsfulle, eller leker godt med andre barn, god med dyra eller hundre andre ting man etterhvert lærer bare flaks? Er man bare heldig som forelder og har fått ved et Gud`s lykketreff barn som genetisk er små engler og sitter rolig i handlevogna uten å skrike?

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre.......

Ingen unger oppfører seg hundre % i alle situasjoner og alle foreldre har konflikter og opplever vanskelige dager, uker og år. Er det et så forbanna stort nederlag at det finnes unger som får til situasjoner dine ikke får til, at vi må gjemme oss bak flaks og heldige gener?
Er det så provoserende at noen sier: mine barn legger seg om kvelden og sover godt natta gjennom, fordi vi, sammen med barna har funnet gode løsninger som fungerer for både barna og for oss som familie, at man da skal latterliggjøre vedkommende og presisere at barna bare er snille og har vært heldige med genene? Og at barna hadde sovet godt helt uavhengig av foreldrenes valg?


Jepp, it pisses me off!

Barn er ikke slemme, eller dumme men det er faen ikke alt som er bare flaks og gode gener heller!

Flyttet:

Du har sikkert opplevd det, du er ute å triller den lille, nyfødte og noen kommer bort og slår av en prat. Og da kommer det uunngåelige spørsmålet:
er hun snill da? Sover hun godt om natta?

Også svarer man da, litt sånn ullen, joda, det går fint det, hun sover jo.......

HVa skal man ellers svare? Nei, hun er våken hele natten fordi hun er en slem og ondskapsfull unge?

Så går det noen år og hun er med på butikken.
Og oppfører seg pent, og noen komenterer: så snill hun er, denne har dere vært heldige med, som er så grei.....

Jeg skjønte ikke helt HI. Det var så hissig skrevet? Du blir provosert over at mennesker sier at du har flaks når ungene oppfører seg ordentlig, er det dèt? Det skjønner jeg.

Babyer og søvn kan ikke dras inn i dette temaet, tenker jeg. Det er så mange faktorer som kan styre dette. Når det gjelder oppførsel på unger over 1 år er det klart at vilje, stahet men også grensesetting er en kombo. Det finnes ikke slemme barn, men det finnes slemme handlinger og her trenger ungene veiledning.

Etter at jeg fikk barn har jeg skjønt at jeg må ta det andre sier med en klype salt. (Før det var jeg bare naiv. ) Det finnes mennesker som er så redde for at fasaden skal rakne, som aldri har problemer av noe av slag. Ungene sover alltid, ingen sjalusi, alt er tipp topp. Når man komme litt nærmere på dem så har de utfordringer de også. Alle har det i perioder, og det tror jeg ikke man skal være så redde for å innrømme og dele med hverandre. Jeg innrømmer glatt at jeg i perioder river meg i håret som mamma. Det betyr ikke at jeg er en dårlig forelder som ikke har kustus på ungene mine.