Hvem kontakter man?

Jeg blir bare så inderlig opprørt og fortvilet over at folk fremdeles tror at de nærmest må kunne bevise at det foreligger omsorgssvikt før de tar telefonen til barnevernet (evt. politiet). En behøver ikke å være noe mer enn nettopp bekymret før en sender av gårde en bekymringsmelding - det er barnevernet som skal undersøke om det faktisk foreligger omsorgssvikt. Vi bør alle ta på alvor en dårlig magefølelse når det gjelder barn og deres omsorgssituasjon. Vi som er voksne må jaggu tørre å bry oss og ta sjansen på å ta feil i våre antagelser. Hva er det verste som kan skje, liksom? Den dagen barnevernet banker på døren min fordi en eller annen er bekymret, skal jeg jaggu ønske dem velkommen inn, servere dem en kopp kaffe og være glad for at noen rundt oss bryr seg om hvordan vårt barn har det.