Fra tynn/slank til overvektig

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Her lyser varsellampene i det jeg begynner pushe størrelse 44. Da vet jeg at jeg må ned for å at jeg skal klare holde vekta i sjakk på et nivå jeg føler er ok for meg. Jeg har vært større enn dette en gang, og det vil jeg ikke skal skje igjen, for jeg liker ikke følelsen det ga meg. Men jeg har ikke noen spiseforstyrrelser, og jeg tror det også er derfor jeg ikke blir veldig stor og at jeg faktisk får til å ta tak.

Du och jag.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Du och jag.

Det som irriterer meg litt er at jeg er VELDIG flink til å trene og sånt når poden ikke er hjemme (15% av tiden). Men når han er hjemme, så skjer det ikke.... Jeg spiser ganske normalt, men skeier i perioder ut mer enn ellers ja. Men ikke noe overspising eller uhorvelige mengder kalorier går ned noen gang egentlig. Det er det hersjens treninga det hele hviler på mener jeg. Skulle virkelig ønske jeg fikk til å trene sammen med andre, på faste dager ol. Da er det jo morro.....

[Harriet Vane]

Jeg var ti kilo for mye da jeg ble gravid med eldste (øl, mange karbs, blitt eldre, ingen trening) og la på meg 30 kilo under graviditeten (bekkenløsning,kaffe latte og croissanter) , og så gikk bare ti av ved fødselen og ti i løpet av det første året etterpå. Og så satt jeg der, da og veide tjue kilo for mye, plutselig. (Jeje, plutselig og plutselig)

Det var trening, kostomlegging og varig livsstilsendring for hele familien som ble nøkkelen for meg. Jeg gikk ned de tjue kiloene på et år. Noe kom tilbake pga litt for lite trening, og jeg kom meg ikke så mye ned mellom de to siste graviditetene som jeg hadde ønsket, så jeg har en jobb å gjøre i permisjonen nå. Jeg skal tilbake til mitt livs form, bokstavelig talt. Resten av mitt livs form.

Det er å øke aktivitetsnivået som er nøkkelen fremover, jeg har det kostholdet jeg ønsker og makter å ha. Det kunne vært enda bedre, men resten av familien skal også spise maten, og jeg gidder ikke lage mer enn et måltid ad gangen.

[Kaktus]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg skal tilbake til mitt livs form, bokstavelig talt. Resten av mitt livs form.

Det er å øke aktivitetsnivået som er nøkkelen fremover, jeg har det kostholdet jeg ønsker og makter å ha. Det kunne vært enda bedre, men resten av familien skal også spise maten, og jeg gidder ikke lage mer enn et måltid ad gangen.

Det er den tanken jeg har nå. Har gått ned en del, skal ned litt til, og til våren, når jeg er ferdig med amming, skal jeg bli en som jogger.

[Tangina]

Jeg var tynn og til og med mager til jeg var i midten av 20-åra. Jeg kunne spise alt jeg ville og la ikke på meg. Plutselig endret det seg, og jeg la på meg sakte men sikkert (med unntak av et par ekstreme perioder hvor jeg var undervektig). Rett før jeg ble gravid, var jeg kanskje 10 kg overvektig, og da hadde jeg bestemt meg for å ta fatt. Men så ble jeg gravid, og kunne jo ikke slanke meg, og siden da har det bare gått oppover og oppover. Jeg forsøkte meg på en Grede Rode-kur i fjor, men det orket jeg ikke. Jeg finner meg ikke til rette i rollen som salatknaskende flink pike - jeg er mer typen som ligger i sofaen med chips og øl. Det går bedre med lavkarbodiett. Så er det treninga, og det får jeg i hvert fall ikke til. Jeg var et astmatisk barn uten ballfølelse, og etter det ble slutt på traumatiske gymtimer, har jeg ikke vært i nærheten av å trene med unntak av noen spede forsøk på å følge flowtimer på SATS.

For å oppsummere, så lyste alarmklokkene da jeg var pluss 10, men jeg ignorerte det av naturlige grunner. Etter det har jeg vært fanget av tidsklemme og manglende erfaring med trening og sterk motvilje mot kaloritelling og kroppsfokus. Dermed er det blitt 30 kg for mye. Håpet er at lavkarbo og en eller annen treningsrutine (som jeg enda ikke har funnet) skal hjelpe. Og jeg veier meg ikke lenger - jeg orker ikke ha det fokuset. Livet har mange nok utfordringer som det er.