Spinnoff - drar du på uanmeldte besøk?

[Dixie Diner]

Jeg synes også det er trist at det er blitt sånn i dag. Selv om jeg er en av de som gjør at det er slik. Folk har det for travelt i dag, og det er kjipe greier ja.

[Hyacinth]

Jeg diskuterte dette med mannen min nå. Han mener at vi da lærer ungene våre normer som er uakseptable. Vi oppfordrer dem til uanmeldt å ringe på hos andre.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes også det er trist at det er blitt sånn i dag. Selv om jeg er en av de som gjør at det er slik. Folk har det for travelt i dag, og det er kjipe greier ja.

Ja. Men samtidig blir jeg overrasket i denne tråden. Det er nemlig ikke mitt intrykk at det er sånn ellers. Men hvis denne tråden er representativ for samfunne forøvrig, så blir jeg bare lei meg.

[Dixie Diner]

Ja her ringes det også på hos nabounger, alle bor i gåavstand fra hverandre her så det er uhyre sjelden noen av barna avtaler besøk på forhånd. Men de har jo "litt" mer frihet enn oss voksne, holdt jeg på å si. Det blir litt annerledes, selv om jeg skjønner hva du mener.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja. Men samtidig blir jeg overrasket i denne tråden. Det er nemlig ikke mitt intrykk at det er sånn ellers. Men hvis denne tråden er representativ for samfunne forøvrig, så blir jeg bare lei meg.

Det er kanskje ikke sånn på bøgda, men jeg har inntrykk av at det stort sett er slik i byene. Jeg kjenner nesten ingen som setter pris på uanmeldt besøk.

[Floksa]

Kommer det folk under middagen får de somregel en tallerken, eller en kaffekopp og sitter sammen med oss. Det er jo kjempe koselig. Kommer de under leggingen, avbrytes leggingen om det er barn med eller de får beskjed om å sette seg på kjøkkenet, evt sette på kaffen om de gidder, så kommer jeg ned når barna er lagt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er kanskje ikke sånn på bøgda, men jeg har inntrykk av at det stort sett er slik i byene. Jeg kjenner nesten ingen som setter pris på uanmeldt besøk.

Jeg har aldri spurt, jeg.

Jeg kan bli stressa selv, men det er ikke SÅ ofte det skjer. Min form varierer veldig og jeg kan også bli både stressa og sliten av uanmeldte besøk. Men det er liksom ikke hverdagskost, så da synes jeg det er mest koselig. Står jeg i dusjen, så skynder jeg meg litt mens de venter, er vi på farten så sier jeg det, skulle jeg egentlig gjort noe annet så sier jeg det men at jeg har tid til en tekopp ved kjøkkenbordet.

Hadde dette skjedd i ett sett, så kan det være jeg hadde tenkt annerledes.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men er det virkelig så vanskelig å si : "Hei, så¨koselig at dere kommer, men dessverre så passer det ikke akkurat nå, kan vi ta det en annen gang?" Jeg vil tro alle som står på døra uanmeldt skjønner det? Jeg skjønner alt det der med en hektisk hverdag og at man trenger tid for seg selv, men det er da vel bare å si i fra?
Jeg klarer faktisk ikke helt å se stresset i å sette seg ned og skravle en times tid dersom noen kommer på besøk. Når jeg drar på uanmeldt besøk så har jeg ingen forventninger om å få noe servert, da drar jeg for å si hei og skravle litt.

Jeg syns nesten det er mer strevsomt med besøk som er planlagt for da føler jeg at jeg må servere noe.

Ja, det kan faktisk føles ganske vanskelig å si at det ikke passer. Spesielt hvis man egentlig ikke har noe spesielt å gjøre, bare ønsker å slappe av. Ikke alle har den respekten for at andre har en annen oppfatning enn en selv.
Snu på det, da. Er det virkelig så vanskelig å sende en sms/ta en telefon og spørre om det passer om du kommer over? Eller spørre når man står der på trappen: "Er du opptatt?/Forstyrrer jeg?"

[Mani]

Nei, jeg gjør egentlig ikke det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Eller spørre når man står der på trappen: "Er du opptatt?/Forstyrrer jeg?"

Det synes jeg jo er en selvfølge. Man står ikke på trappa og forventer å få komme inn. Jo, hos foreldrene mine. Men hos venner spør jeg jo om det passer. Hvis jeg var dritsliten og sløvet på sofaen, så hadde jeg sagt det, men samtidig sagt at jeg orker en liten halvtime, tror jeg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

. Er det virkelig så vanskelig å sende en sms/ta en telefon og spørre om det passer om du kommer over? Eller spørre når man står der på trappen: "Er du opptatt?/Forstyrrer jeg?"

For å svare for egen del, så er det like lite sannsynlig at jeg ville avvist en sms/telefon forespørsel, som at jeg ville avvist noen i døra.
Det hender jo at vi får sms: er dere hjemme? og er vi da på sykkeltur så svarer jeg det, men er vi hjemme, har jeg aldri svart ja, men det passer ikke at dere kommer. Helt uavhengig av om det faktisk passer eller ikke.
Men, det har veldig mye med normen i samfunnet der man bor å gjøre.
Å avvise noen som kommer på besøk ville vært sosialt selvmord, som en annen sa.

[safran]

Jeg har egentlig samme følelser for telefonoppringninger som jeg har for uanmeldte besøk. Jeg er særdeles lite glad i å bli oppringt bare for å skravle. Mulig jeg er preget av årevis med en mor som ringer flere ganger i uken og har monolog. Det føles som en byrde og et ork, og jeg har sikkert utviklet en overfølsomhet for konseptet. Det at jeg har en jobb hvor jeg bruker mye av tiden på samtaler og snakker mye i telefonen gjør nok sitt til at jeg ønsker å skjerme meg fra dette en stund hver dag. Legg til at jeg har to barn som vi snakker mye med hver dag, så er på en måte begeret fullt.

[Dixie Diner]

Aj, sånn er det takk Gud ikke her.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det hender jo at vi får sms: er dere hjemme?

Men den spør jo faktisk ikke om det passer at de kommer.

Du har selvfølgelig rett i at det er ulike normer på dette med uanmeldte besøk.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Så klart man kan si fra at det ikke passer. Jeg sier bare at jeg synes det er trist at så mange ikke liker dette. Kjempetrist. Det må jeg få lov til å synes. Jeg er jo klar over at samfunnets normer defineres av alle som sanfunnet utgjør, men det er likevel ikke et sånt samfunn jeg ønsker, dersom jeg fikk velge.

Enig. Da jeg var liten var det veldig vanlig at vi både gikk på og fikk uanmeldt besøk, og jeg husker det som veldig hyggelig. (Da tenkte jeg selvfølgelig ikke på husarbeid og rot og servering). Men de gjestene som kom til oss fikk alltid den maten vi hadde, eller vi lagde noe improvisert.

Det var heller ikke så uvanlig for noen år siden da guttene mine var små. Jeg syntes det var hyggelig da også, og savner det egentlig litt.

Nå er det ytterst sjelden, men det hender at det kommer noen uanmeldt. Jeg gjør det ikke selv lenger etter å ha lest at så mange hater det.

[safran]

Det hender faktisk at nabodamen ringer på og vil skravle. Og hun tar ikke hintet om hun ser at vi sitter til bords, altså. Jeg syns det er kjempevanskelig å si at det ikke passer når jeg faktisk er opptatt, og det har nok noe å gjøre med at hun ikke tar beskjeden, og "skal bare" si noe før hun går. Hinting virker heller ikke.
Som sagt, jeg har nok utviklet en allergi.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes det er merkelig at folk hater dette og jeg liker selv godt å gå på uanmeldte besøk. Forventer ingenting og synes det er trist hvis folk blir stressa. Det er ikke sånn at jeg ikke vil si at jeg kommer, jeg kan gjerne sende en sms, men jeg kan også fint finne på å bare ringe på døra. :antakelig rar:

Folk er forskjellige. Jeg prøver å tilpasse meg "motparten", men det hender helt sikkert at jeg bommer. De jeg vet liker uanmeldte besøk kan jeg glatt stikke innom, men stort sett spør jeg om det passer. I passende anledninger () kan jeg godt nevne at jeg liker et lite forvarsel, og det irriterer meg litt at folk som vet dette overkjører det. (Les: diverse sletninger.)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men den spør jo faktisk ikke om det passer at de kommer.

Du har selvfølgelig rett i at det er ulike normer på dette med uanmeldte besøk.

Nei, jeg ser den

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Så klart man kan si fra at det ikke passer. Jeg sier bare at jeg synes det er trist at så mange ikke liker dette. Kjempetrist. Det må jeg få lov til å synes. Jeg er jo klar over at samfunnets normer defineres av alle som sanfunnet utgjør, men det er likevel ikke et sånt samfunn jeg ønsker, dersom jeg fikk velge.

Jeg syns også det er trist. Det er ikke rart at mange blir ensomme, og det er virkelig ikke enkelt å komme tilflyttende til nye steder når folk rundt er så lite gjestfrie.

Altså, vi snakker jo om besøk av venner og bekjente, og hyggelige mennesker? Ikke torpedoer, liksom... Jeg syns ikke det er noe vanskelig å integrere uanmeldte gjester i mine planer heller, skal jeg gå tur med bikkja kan de jo bli med. Må jeg henge opp klær så fortsetter jeg liksom med det osv.

[Skilpadda]

Går aldri på uanmeldt besøk, og får aldri uanmeldt besøk. Vi omgås ingen som bor i alminnelig gangavstand; hadde vi gjort det, hadde det kanskje vært aktuelt. Men uansett foretrekker jeg å ringe eller sende en SMS og spørre om folk er hjemme og om det passer, og det er greiest om folk gjør det samme til oss. (Så får man noen minutter til å rydde sti inn til sofaen og sjekke om det er kaffe i skapet også.) Og de aller, aller fleste gangene vi har besøk, så er det avtalt på forhånd, selv om det også hender at noen ringer fordi de "plutselig" er i nærheten og har tid.

Hadde Poden hatt venner i nabolaget, ville jeg ikke tenkt det samme om dem - at unger ringer på hos hverandre uten å avtale på forhånd, synes jeg er helt greit.