Barn som blir borte fra barnehagen

[Inagh]

Det er skummelt for alle parter når barn forsvinner fra barnehagen. Ideelt sett skal dette aldri skje, men som Isolde nevner, noen barn er kronikere når det gjelder forsøke rømme, og vil en som er i stand til å klatre stikke av, klarer han eller hun å gjøre det om barnet virkelig vil.

Når et barn har stukket av, må barnehagen gjennomgå sine rutiner og se vurdere hva det er vi har gjort galt, og hva kan vi gjøre for å hindre at dette skjer. Jeg antar at det er dette som ligger i den klønete formuleringen at de ansatte må bearbeide hva som har skjedd...

Men også noe av bearbeidelsen ligger nok i at de (fleste) ansatte faktisk blir livredde når et barn har stukket av fra barnehagen. Vi er ansatt for å ta vare på det mest verdifulle foreldre har, og når vi feiler så radikalt at et barn klarer rømme, så skal jeg love det går ca en million katastrofetanker i hodet på den og de som har vært ute og ikke klart å holde øye på akkurat den kroken og det barnet da. I enhver barnehage med gode og store uteområder er det faktisk veldig enkelt å klare å snike seg unna øynene til de voksne - uansett hvor godt vi sprer oss, vil det alltid skje noe med et barn eller fler som gjør at vi har ubevoktede øyeblikk. Og noen barn er altså eksperter i å finne disse øyeblikkene og utnytte dem. Og når det skjer, blir vi altså redde, lei oss og ekstremt stressa - så ja, det trengs å bearbeides, i hvertfall om det har gått så lang tid at politiet må tilkalles.

Vi hadde et tilfelle hvor høye gjerder ikke hjalp, da det plutselig kom mye snø, som igjen frøys til en beinhard masse som barna kunne spasere oppå. Når de som brøytet parkeringa i tillegg klarte plassere snøen i fine klatrehauger mot gjerdet vårt, var det som å invitere barna til å stikke av. Da vi oppdaget dette skjedde, var det bare å kommandere de sterkeste gutta ut med spader, så de gravde lange grøfter ved gjerdene. Men, det måtte altså en rømming til for at det ble gjort.

Og som et lite PS i disse Märtha-tider. I sin tid gikk også hun i barnehage, og hun var neppe helt ubevoktet, for å si det slik. Märtha har selv fortalt i diverse intervjuer at en gang fant hun ut at ei venninne og henne skulle gå hjem til Märtha og hilse på kuene - og det gjorde de. De stakk av fra barnehagen, og hadde stor glede av å ligge i grøfta og se på viraken og alle politibilene som kjørte frenetisk rundt og lette etter henne.

Så når Märtha klarer rømme fra barnehagen, så klarer de fleste unger det.