Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser ikke noe poeng i å spise mat som ikke er god, som bare skal funke. Da lar jeg heller være å spise. Livet er for kort til å kaste bort på dårlige matoplevelser.

Jeg synes jo heller ikke det er stas å kaste bort måltider på dårlige matopplevelser. Saken er imidlertid at jeg ikke har opplevelsene i særlig grad. Jeg sitter jo ikke å tenker at jeg skal dytte i meg whatever bare for å tilfredsstille sulten, men jeg har aldri de ekstremt fantastiske opplevelsene heller, hverken i middagsselskap, på restaurant, julebord eller hvordetmåttevære. Jeg klarer simpelthen ikke å bli over mat, der andre har en skala fra 1-10, går min skala kanskje fra 3-7, for å si det sånn. Det jeg lurer på er om evnen til å fylle hele skalaen er en treningssak som man bør jobbe med å utvikle, eller om det er helt greit å ligge på midten og være litt likegyldig. (Jeg forventer selvsagt ikke et fasitsvar på det, og innser at det åpenbare er whatever works for you. Jeg tenker imidlertid litt høyt; vil det øke livskvaliteten, vil det smitte over på barna, vil det være en fin ting i livet. )