Det jeg ser som problemet med Knausgård

Jeg syns måten han beskriver det dagligdagse på virker som gitaronani fremfor å beskrive monotonien altså.
Når han beskriver grønnsakene de skal ha til middag etter at han har vasket i fyllegriseriet til bestemora og faren så virker det omtrent som om det er en nyreligiøs opplevelse å se fargen på grønnsaker igjen etter å ha tilbrakt minutter, om enn ikke timer i det helvetet de fleste hjelpepleiere ser i ett kjør.