Hvordan oppfører du deg når du må gjøre noe du ikke har særlig lyst til å gjøre?

[him]

Hvis jeg bare "ikke har lyst" er jeg temmelig ryddig. Jeg bare gjør det, kanskje jeg ikke stråler som en sol, men jeg skimrer i alle fall litt. Det samme gjelder mannen min.

Hvis jeg direkte gruer meg er saken en annen. Jeg tenker på det hele tiden, tankene går i ring, jeg kan våkne midt på natten mens hjertet bare hamrer, jeg er som en løve i bur - ungene er smarte og går i buer rundt meg, mannen er ikke like smart. Men jeg gjør det. Av og til husker jeg ikke hva jeg har gjort i ettertid, men jeg gjør det. Jeg bruker ikke en gang å være lettet i etterkant, bare tom.

Når mannen gruer seg, så fornekter han hele greia. Han er like blid, vennlig og imøtekommende som han alltid er. Han virker ikke bekymret et sekund, tenker ikke på saken og ingenting blir gjort.