Sherwoodskogens personlighetstest!

[Skilpadda]

Alltid morsomt å se begrunnelsene folk kommer med. Gaias forslag til motivasjon for Robin hadde ikke falt meg inn en gang.

[Neket]

Robin - syns ikke han oppførte seg umoralsk, men litt firkanta var han vel
Lille-John - ikke så snilt å stikke av med dama til kompisen, men hun var vel "fritt vilt"
Marian - Det er vel en smule umoralsk å ligge seg til både det ene og det andre, og å akseptere livslang kjærlighet fra bestevennen til han man egentlig er forelska i er vel heller ikke så greit.
Sheriffen - Utpressing er vel ikke greit. Og heller ikke å slippe ut "forbrytere" bare for å få seg noe.

Har ikke sett denne før, så nå er jeg spent altså.

[Appelsin]

Dette var jo helt magisk morsomt!
Jeg må få personlighetsanalysen i hvert fall innen jeg er hjemme igjen med Brun fra barnehagen

[Esme]

Marion
Lille-John
Robin
Sheriffen

(Jeg synes helt klart Sheriffen er verre enn Robin, Sheriffen gjorde en utpressing og er korrupt i jobben sin, Robin er en prippen faen, men han har ikke tvunget Marion til å gjøre noe eller bedt henne om å gjøre de. For alt vi vet så sendte han fader Tuck eller de små musebarna som vi kjenner fra julaftenklippene ut for å si ifra om at han hadde en rømningsplan klar og at han heller ville sitte i fengsel fremfor at Marion skulle ofre kroppen sin, men at Marion (som het Aulie til etternavn) mente at hun fremsto som en kvinne som gjorde som hun ville og var fri til å ligge med lensmannsbetjenter om hun valgte det og dessuten så var håndjernene interessante.
Det kan også meget godt være at Lille-John har vært forelsket i Marion siden de gikk på ungdomsskolen og i et nære øyeblikk under dette tette og nære fengselsoppholdet hadde foreslått en Menage a Trois med Robin og Marion for å få borti henne, men så viste det seg at Robin i et flash av selverkjennelse skjønte at det var Lille-John han ville ha, ikke Marion og sa til Lillle-John at om han ikke godtok tilnærmelser så skulle Robin sladre på Lille-John til sheriffen, og Lille-John tok derfor med seg Marion ut av Sherwoodskogen ikke bare fordi han elsket henne men fordi han hadde Robin i hælene, gal, gal, gal! av het kjærlighet til Lille-John. )

[Gaia]

Jeg er muligens pittelitt yrkesskadd. Jeg byttet ut alle navnene med navn fra Folk og røvere i Kardemommeby før jeg trakk en endelig konklusjon.

[Nenne]

Lille-John
Marian
Robin
Sheriffen

[Heilo]

Marian
Lille-John
Robin
Sheriffen

Begrunnelse? Kan sikkert sette opp noe objektivt og fint, men lurer på om jeg ikke egentlig bare er følelsesmessig påvirket her. Som kvinne (?) sympatiserer jeg med Marian, setter pris på at Lille-John respekterer henne for hennes offervilje, synes Robin var ufølsom og slem og at Sheriffen er en skikkelig fett-oter.

[Skilpadda]

@Esme: Jeg tror egentlig sheriffen er en enkel og romantisk sjel som har vært avstandsforelsket i Marian i årevis. Dette vet hun naturligvis godt, som den tøsen hun er. Hun kom og gråt på kontoret hans fordi hun er så fortvilet over kriminelle Robin, og greide helt klart å gi inntrykk av at hun var fryktelig lei av (og ikke så rent lite redd for) ham, og langt foretrakk den eldre og mye modnere sheriffen. Hvis han bare kunne ordne det slik at Robin kunne rømme og forsvinne langt inn i neste fylke ...? Og mens han litt klønete prøvde å tørke [krokodille-]tårene hennes, ledet raskt det ene til det andre (som det jo gjerne gjør når man har med en tøs å gjøre). Jeg tror det er ganske klart hvem som egentlig sitter igjen med knust hjerte på slutten.

[Myrsnipa]

Må vel svare uten å se hva de andre svarer....

Sheriffen handler selvsagt utenfor alle lover og regler når han er villig til å sette fanger fri mot tjenester.

Robin burde anerkjent Marian sin innsats for å få han fri (men han kjente henne nok bedre enn meg.... )

Lille-john utnytter situasjonen og tramper på (sin venn?) Robin.

Marian er jo bare et nek, og burde verken ligget/sovet med Sheriffen eller dratt med Lille-Jon.

Min rekkefølge:

fra mest moralsk:
Robin
Lille-John
Marian
Sheriffen

[sindrome]

Lille-John, ok han "tok" dama til kameraten, men ikke før kameraten hadde disset dama.
Marian, bestakk en lovens mann, måtte ha visst at Robin ikke hadde vært helt begeistret for hva hun gjorde, men var 1) ærlig 2) ofret seg for fangene og tilbragte en natt med sheriffen.
Robin, setter ikke pris på at Marian har ofret seg for ham og Lille-John, ei heller at hun er ærlig mot ham om dette. Faktisk så dumper han henne over det.
Sheriffen, hadde kanskje god grunn for å bure inne Robin og Lille-John? Slapp dem fri som avtalt med Marian. Men burde ikke ha satt Marian i en sånn situasjon og det er strengt tatt ikke riktig av en sheriff å slippe fri fanger mot bestikkelser i form av en natt med en kvinne.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Alltid morsomt å se begrunnelsene folk kommer med. Gaias forslag til motivasjon for Robin hadde ikke falt meg inn en gang.

At det er positivt at folk er prinsippfaste ala Robin hadde heller ikke falt meg inn. Det var nok bra at Marian så den virkelige siden til Robin, og valgte den mer fleksible Lille-John, med tanke på barn og oppdragelse. (innlevd)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

@Esme: Jeg tror egentlig sheriffen er en enkel og romantisk sjel som har vært avstandsforelsket i Marian i årevis. Dette vet hun naturligvis godt, som den tøsen hun er. Hun kom og gråt på kontoret hans fordi hun er så fortvilet over kriminelle Robin, og greide helt klart å gi inntrykk av at hun var fryktelig lei av (og ikke så rent lite redd for) ham, og langt foretrakk den eldre og mye modnere sheriffen. Hvis han bare kunne ordne det slik at Robin kunne rømme og forsvinne langt inn i neste fylke ...? Og mens han litt klønete prøvde å tørke [krokodille-]tårene hennes, ledet raskt det ene til det andre (som det jo gjerne gjør når man har med en tøs å gjøre). Jeg tror det er ganske klart hvem som egentlig sitter igjen med knust hjerte på slutten.

Ikke sant? Han har stått i fare for å bli førtidspensjonert og med det kuppet å få tak i Robin og Lille-John så tenkte han at han var sikret noen år til. Men så kommer Marion og sier at hun ønsker en mann med fast gasje (det var jo tross alt ikke så vanlig i tidlig middelalder) og lover ham kjærlighet for alltid, han ville vente litt og se ting an, men hun sa at hun ikke orket å vente mer, og får jeg se på håndjernene dine la oss leke en lek og hvor er nøklene til fengselet? Og så er det egentlig Marion (også kalt Sherwoodskogens Valborg) som løslater dem og sheriffen tar på seg skylden for nå som han i hvert fall har mistet siste sjanse til kjærlighet, så kan han ikke miste jobben også. Han har tross alt fire blinde barn å forsørge.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ikke sant? Han har stått i fare for å bli førtidspensjonert og med det kuppet å få tak i Robin og Lille-John så tenkte han at han var sikret noen år til. Men så kommer Marion og sier at hun ønsker en mann med fast gasje (det var jo tross alt ikke så vanlig i tidlig middelalder) og lover ham kjærlighet for alltid, han ville vente litt og se ting an, men hun sa at hun ikke orket å vente mer, og får jeg se på håndjernene dine la oss leke en lek og hvor er nøklene til fengselet? Og så er det egentlig Marion (også kalt Sherwoodskogens Valborg) som løslater dem og sheriffen tar på seg skylden for nå som han i hvert fall har mistet siste sjanse til kjærlighet, så kan han ikke miste jobben også. Han har tross alt fire blinde barn å forsørge.

[Dronningen]

Jeg så forresten den nyeste Robin Hood filmen på lørdag, og med den frisk i minnet så kan jeg ikke forstå hvordan Russel Crowe kunne endre karakter så brått, som her gjengitt.

[Jinx]

1. Robin
2. Marian
3. Lille-John
4. Sheriffen

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Gaias forslag til motivasjon for Robin hadde ikke falt meg inn en gang.

Ikke meg heller...

[Gaia]

Dere har jo misforstått alt. Robin er en tidligere vinningskriminell, som har tatt konsekvensen av sine handlinger og er villig til å sone sin straff. Han er nå reformert og har planer om å jobbe aktivt i kriminalomsorgen for å forhindre at unge, påvirkbare mennesker havner i uføret. Lille-John er sidekicket hans, som har vært hemmelig forelsket i Marian hele livet, men som har holdt fingrene fra fatet siden hun tross alt er sjefens dame. Han har, sammen med Robin, innsett at det tidligere livet han levde kun skapte sorg for andre, og er villig til å ta konsekvensen av handlingene sine. At han slipper ut litt før tiden er ikke noe han tar så tungt på. Poenget er jo at han angrer, ikke at han soner straffen ut. Nå hans livslange kjærlighet da dumpes av sjefen, så ser han endelig sin mulighet til å få leve med sin livs kjærlighet.

Marian, derimot, har mye større nytte av Robin utenfor murene enn innenfor og vil bruke ett hvert middel for å slippe ham ut. Når han da ikke vil ha henne, så kaster hun seg over første og beste mann som dukker opp, og er villig til å leve i et kjærlighetsløst forhold med ham (og utnytte ham på det groveste) fordi hun ikke evner å ta vare på seg selv.

Sheriffen misbruker stillingen sin på det groveste, i tillegg til at han utviser grov tjenesteforsømmelse.

[allium]

Min umiddelbare konklusjon:

Lille-John
Marian
Sheriffen
Robin

Robin svikter en han burde føle forpliktelse overfor.

Når jeg har lest de andre svarene kommer jeg sikkert til å ombestemme meg tjuetre ganger.

[him]

Marion - Hun er jo en ekte heltinne. Ligger med sheriffen for å befri den mannen hun elsker. (Det sto i alle fall i HI, senere kommer det vel frem at hun foretrekker eldre menn med fire små blinde barn? Litt spesifikk smak dette. )
Lille-John - Ingenting å utsette på ham. Han ser Marion som hun er, og at han drar av sted med henne må da være grei skuring - hun er tross alt single
Sheriffen - Ja, han utnytter stillingen sin til å få seg sex. Og det er sikkert mer ulovlig enn hva de andre har gjort, men at det er så mye mer umoralsk er jeg ikke enig i. (Det er som at politimenn har et strengere yrkeskrav enn gatefeiere. Gjør du noe ulovlig som politimann er det bare å vinke adjø til jobben din, men du er jo ikke mer umoralsk enn gatefeieren som gjorde samme ulovligheten.)
Robin - Surpumpen. "Ja, tusen takk for at du reddet meg Marion, din HORE". Nei, nei, slikt liker jeg ikke.

[Tallulah]

Jeg syns de fremstå som ganske kjipe hele gjengen.

Så Marion og Lille-John får en delt moralsk førsteplass hos meg. Marion lå med sheriffen for å få kjæresten fri, greit nok. Men så hopper hun på kompisen til Robin så snart hun får sjans, not so høyverdig akkurat. Men man kan også se det opp mot kvinners posisjon i middelalderen, man måtte vel strengt tatt ha en mann til å forsørge seg. Lille-John på sin side benytter sjansen og den kinkige situasjonen Marion har havnet i, og er han ikke egentlig en munk som ikke skal befatte seg med sånt? Jeg har i grunn alltid gått ut i fra at han er homo, med et hemmelig crush på Robin.

Robin tar på seg martyrrollen og får derfor himling fra min side, det får da være måte på til tullball. Det er ikke bare-bare å sitte i middelalderfengsel, og det er lett for ham å plutselig bli full av moral, etter at han har sluppet ut av fengselet.

Sheriffen er jo rett og slett en kjip fyr, bortsett fra at han faktisk holder ord og slipper løs gutta slik han lovte. Det er vanskelig å vurdere ham moralsk, siden all kulturhistorie går på at han er den ultimate bad guyen, og det er umulig å ha et helt rent blikk på ham og hans handlinger. Han handler kanskje derfor mer moralsk enn de andre, men siden han er mislikt får han allikevel sisteplassen. På samme måte får Robin, Marion og Lille-John mer slækk, og kan oppføre seg dårligere, og allikevel komme ut på topp.

De er en gjeng med duster alle fire!