Noen som har erfaring med undulater?

Meissa · 03-12-10, 09:32

Hva lurer du på da? Du burde passe på at den du anskaffer er så ung som mulig, for jo yngre de er jo lettere er de å temme. Ikke ha speil og for mye leker i den første bli kjent tida for da kan de bli mer opptatt av disse enn i deg.

Hvis man bruker tid på fuglen og får den tam så er det et flott kjæledyr.

Jeg har bare erfaring med å ha en, men jeg kjenner flere som har to. Jeg vil tro det er en fordel og starte med en. Da blir det letter å temme den, også heller kjøpe en til seinere. Nummer to blir da enda lettere å temme, siden den første er trygg.

Go\jenta · 03-12-10, 09:54

Takk for tips, Meissa!

Tangina · 04-12-10, 13:41

Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet.

Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr.

Hyacinth · 04-12-10, 13:44

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr.

Viktig!

Våre undulater har blitt hhv 14, 11 og 10 år gamle.

Snø · 06-12-10, 11:09

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet.

Ta bort pianoet og du har min lille Sofus. Min elsket å fly rundt, men fant tilbake til buret sitt når han var sliten og ville ha fred. En gang jeg var syk med høy feber og streptokokker, satt han på puta mi nesten hele dagen, uten å si et pip; DET var ikke likt han De skjønner mye og er utrolig skjønne, men akk så bråkete innimellom..

Jeg bodde alene på hybel med min og da var han en kjempevenn som ønsket meg kvitrende velkommen hjem fra skole/jobb hver dag
Jeg hadde også ett bittelite reisebur til han og han var med på mange togturer mellom Oslo og Otta på 90-tallet Når det ble for livat i buret under kopphåndkleet, satt folk å så seg rundt etter fugl inne i togvogna...da gikk vi en tur ut i "gangen" og skravlet og kvitret litt

Savner Sofusen min jeg

03-12-10, 09:32	#1
Meissa stressmonster Medlem siden: Dec 2009 Hvor: Hammerfest Innlegg: 3.076	Sv: Noen som har erfaring med undulater? Hva lurer du på da? Du burde passe på at den du anskaffer er så ung som mulig, for jo yngre de er jo lettere er de å temme. Ikke ha speil og for mye leker i den første bli kjent tida for da kan de bli mer opptatt av disse enn i deg. Hvis man bruker tid på fuglen og får den tam så er det et flott kjæledyr. Jeg har bare erfaring med å ha en, men jeg kjenner flere som har to. Jeg vil tro det er en fordel og starte med en. Da blir det letter å temme den, også heller kjøpe en til seinere. Nummer to blir da enda lettere å temme, siden den første er trygg. __________________ (2005) (2010) (2012)

03-12-10, 09:54	#2
Go\jenta Mellom barken og veden $Go\jenta sin avatar$ Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 3.866 $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$	Sv: Noen som har erfaring med undulater? Takk for tips, Meissa! __________________ Snuppene mine født -99 -02 og -05
$Go\jenta er ikke aktiv$

04-12-10, 13:41	#3
Tangina godtemonster Medlem siden: Feb 2007 Innlegg: 6.359	Sv: Noen som har erfaring med undulater? Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet. Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr. __________________ Gutta -04 og -07

04-12-10, 13:44	#4
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 38.936	Sv: Noen som har erfaring med undulater? Opprinnelig lagt inn av Tangina, her. Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr. Viktig! Våre undulater har blitt hhv 14, 11 og 10 år gamle.

06-12-10, 11:09	#5
Snø Lykkelig 3barnsmor:) Medlem siden: Mar 2009 Hvor: Vestfold Innlegg: 1.377	Sv: Noen som har erfaring med undulater? Opprinnelig lagt inn av Tangina, her. Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet. Ta bort pianoet og du har min lille Sofus. Min elsket å fly rundt, men fant tilbake til buret sitt når han var sliten og ville ha fred. En gang jeg var syk med høy feber og streptokokker, satt han på puta mi nesten hele dagen, uten å si et pip; DET var ikke likt han De skjønner mye og er utrolig skjønne, men akk så bråkete innimellom.. Jeg bodde alene på hybel med min og da var han en kjempevenn som ønsket meg kvitrende velkommen hjem fra skole/jobb hver dag Jeg hadde også ett bittelite reisebur til han og han var med på mange togturer mellom Oslo og Otta på 90-tallet Når det ble for livat i buret under kopphåndkleet, satt folk å så seg rundt etter fugl inne i togvogna...da gikk vi en tur ut i "gangen" og skravlet og kvitret litt Savner Sofusen min jeg __________________ 02 06 09 It's not really my problem if they think I'm weird. Sid Vicious

Noen som har erfaring med undulater?

Sv: Noen som har erfaring med undulater?

Sv: Noen som har erfaring med undulater?

Sv: Noen som har erfaring med undulater?

Sv: Noen som har erfaring med undulater?

Sv: Noen som har erfaring med undulater?