Diskusjonstråd om Hundehode

[Katinka]

En roman med umiddelbar klo.
Pluss for det bisarre og surrealistiske; litt sånn norsk-dansk magisk realisme. Flotte typer. Og jeg har fnist ganske godt underveis.

Men litt for mange av dem, jeg sleit litt med å holde dem fra hverandre i starten.

Sjøl om det kommer en del frampek, savner jeg at boka bygger opp om noe mer. Den gir meg liksom den lovnaden til å begynne med, men så er det som om forfatterens fantasi (imponerende!) og fortellerglede tar litt av og mister fokus. Jeg leser ikke for livet i sluttfasen fordi jeg bare må vite.

Jeg reagerer ikke på Asger er så allvitende. Det er mulig det er formen som lurer meg.

Det er ellers mulig at Tinetoffs sukk i en annen tråd påvirket meg mens jeg leste, men jeg tok meg i å snu på ord i kronglete setninger for å høre om de virket mer "norske".

Ord som likeglad ble i alle fall veldig dansk.