Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg visste ikke det. Det var skikkelig kjipt å tenke på kjenner jeg. Men det styrker bare meningen om at man bør prøve å finne ut ting tidligere dersom man vet at man ønsker abort om så galt skulle være.

Jeg vet ikke, men jeg har alltid trodd at foster som aborteres så sent er foster som ikke er forenlig med liv, eller der mors helse er i fare. Jeg har ingen moralske betenkeligheter med at fødsel settes i gang i uke 23 i de tilfellene der man ser at barnet aldri vil kunne overleve etter fødsel. Selv om det høres ut som en traumatisk opplevelse som må være ubegripelig smertefult å gjennomgå.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg vet ikke, men jeg har alltid trodd at foster som aborteres så sent er foster som ikke er forenlig med liv, eller der mors helse er i fare. Jeg har ingen moralske betenkeligheter med at fødsel settes i gang i uke 23 i de tilfellene der man ser at barnet aldri vil kunne overleve etter fødsel. Selv om det høres ut som en traumatisk opplevelse som må være ubegripelig smertefult å gjennomgå.

Men er det alltid en abort i uke 23? Når skal man sette grensen for når man forsøker å redde liv? Jeg vet om et barn, født i uke 23, som lever i beste velgående. På tross av at legene definerte det som en abort og ikke gjorde noe som helst for å redde ungen før etter 18 timer (da det gikk opp for dem at ungen enda levde).

Jeg synes det er vanskelig. Veldig vanskelig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men er det alltid en abort i uke 23? Når skal man sette grensen for når man forsøker å redde liv? Jeg vet om et barn, født i uke 23, som lever i beste velgående. På tross av at legene definerte det som en abort og ikke gjorde noe som helst for å redde ungen før etter 18 timer (da det gikk opp for dem at ungen enda levde).

Jeg synes det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Men da snakker vi for tidlig fødsel, og det er noe ganske annet. Som Katta sier, er det uaktuelt å igangsette en fødsel i uke 22 eller 23 hvis man ikke vet med sikkerhet at barnet uansett ikke vil overleve utenfor livmoren. Jeg er usikker på hvilke typer diagnoser dette kan dreie seg om, men antar at det for eksempel er aktuelt når fosteret mangler et sentralt organ, som hjernen.

For min del synes jeg det er uproblematisk, fra et etisk ståsted (ikke et empatisk) å avslutte svangerskapet da.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men da snakker vi for tidlig fødsel, og det er noe ganske annet. Som Katta sier, er det uaktuelt å igangsette en fødsel i uke 22 eller 23 hvis man ikke vet med sikkerhet at barnet uansett ikke vil overleve utenfor livmoren. Jeg er usikker på hvilke typer diagnoser dette kan dreie seg om, men antar at det for eksempel er aktuelt når fosteret mangler et sentralt organ, som hjernen.

For min del synes jeg det er uproblematisk, fra et etisk ståsted (ikke et empatisk) å avslutte svangerskapet da.

Nei, det ble ikke sett på som en for tidlig fødsel, det var jo det som var problemet. Det ble sett på som en senabort fordi det var før den magiske uke 24-grensen som noen hadde bestemt skulle gjelde. Det ble ikke gitt noen form for lungemodning eller noe i forkant, og barnet ble lagt til side for å dø, uten at de undersøkte det først. Etisk synes jeg det er horribelt.

Men selvfølgelig, om det er snakk om et barn man vet ikke vil klare seg utenfor livmoren så mener jeg at det er etisk uproblematisk å avslutte svangerskapet i uke 23. Barnet vil jo ikke klare seg om det bæres ut svangerskapet heller.

Å abortere et foster med utviklingshemning, men som fint kan leve uten for livmoren i uke 22-23 synes jeg derimot er etisk vanskelig. Nettopp fordi man da er så nær den grensen hvor barnet kan leve uavhengig av morens kropp.