Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

Opprinnelig lagt inn av M&M, her.

Ok, alt kom ikke fram her... Far kjempet om foreldreretten lenge, men vant til slutt omsorgsretten i en alder av 20 år. Mor var 38...
Mor kom ikke til besøksavtaler i den byen far bosatte seg (sitt hjemsted), for mor ville ha jenta ned til seg! Og det fikk hun...
Og selv om barnevernet i den lille kommunen der mor bodde, og som kjente henne, mente det ikke var bra for jenta, ga de seg til slutt! Og den helga hun ble funnet på toalettet var bare en av mange helger. Naboene hadde tidligere varslet fra om fest og bråk der mens jenta var der, men ingenting ble gjort...

(Går litt kjapt når en blir engasjert og har noen glass vin innabords... Beklager. )

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men shute har fortsatt rett, det er ikke noe barnevernet kan gjøre i en sånn situasjon, annet enn å sette barnet i fosterhjem hvis situasjonen blir for ille.

Shute og allium har helt rett. Dette er ikke en barnevernssak. Lovmessig er dette far som utøver dårlig omsorg ved å la mor ha samvær med jenta. Det er han som er ansvarlig for jentas sikkerhet under samvær med mor. Det eneste barnevernet kan gjøre i denne saken er å be far ordne opp. Dersom far ikke gjør så kan barnevernet vurdere fosterhjem. Utover det har de ingen muligheter slik loven er formet.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ellers i hjelpeapparatet står det også dårlig til med samarbeid mellom de ulike instansene i vår kommune. Etter at det ble slik at fastlegen skulle henvise til BUP, vil ikke BUP snakke med skolen overhodet. Vi tok en gang en telefon til BUP i forbindelse med en gutt som det lå en søknad inne på og fikk følgende svar "Vi snakker ikke med dere".

Det at de ulike instansene oppererer i vantette skott er garantert ikke til fordel for barna.

På barnevernstudiet jeg går, terper bl.a jusslæreren på at mange tolker egen taushetsplikt for strengt. Barnevernloven nevner bl.a at "Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse." Dette kan fint brukes i forhold til å f.eks kunne informere en skole eller barnehage om at barn er institusjonsplassert eller utsatt for vold i hjemmet for den saks skyld.

Men ja, mer samarbeid og atter mer samarbeid ville være bra. Særlig er barnehager fryktelig dårlige til å melde bekymringer, samtidig som jeg tror mange barneverntjenester er dårlige på å informere om hva deres oppgaver er og hvordan f.eks barnehager kan og bør samarbeide med dem.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Men ja, mer samarbeid og atter mer samarbeid ville være bra. Særlig er barnehager fryktelig dårlige til å melde bekymringer, samtidig som jeg tror mange barneverntjenester er dårlige på å informere om hva deres oppgaver er og hvordan f.eks barnehager kan og bør samarbeide med dem.

Det handler om ressurser dette også selvfølgelig, men jeg tror det kunne vært uedelig nyttig med litt face-to-face kontakt med BV også i barnehager/skoler. På skolen jeg jobbet tidligere, hadde vi med jevne mellomrom besøk fra PPT der vi lærrerne kunne avtale møter hvorvi diskuterte saker vi var usikre på anonymt, så kunne vi får en tilbakemelding fra PPT om det var grunnlag til å søke hjelp eller ikke før vi begynte prosessen med å involvere hjemmet etc. Det synes jeg var genialt. Noe slikt kunne sikkert vært veldig nyttig i samarbeid med BV også - "Jeg har en elev som oppfører seg sånn og sånn og viser tegn til slik og slik - synes du det er grunn til bekymring? Er dette tegn på omsorgssvikt?".

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Noe slikt kunne sikkert vært veldig nyttig i samarbeid med BV også - "Jeg har en elev som oppfører seg sånn og sånn og viser tegn til slik og slik - synes du det er grunn til bekymring? Er dette tegn på omsorgssvikt?".

En barneverntjeneste jeg hadde praksis hos organiserte samarbeidsmøter et par-tre ganger i halvåret, hvor alle skoler, helsestasjon og de fleste barnehager i bydelen deltok. Det var veldig tydelig at dette gjorde underverker for samarbeidet, og at det senket terskelen ulike instanser hadde for å kontakte barnevernet med problemstillinger.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av M&M, her.

I min familie har vi ei jente. Hennes far tok henne med seg "hjem" til sine foreldre pga. mors rusmissbruk. Kommunen der mor bodde mente jenta burde bo hos far og kun besøke mor under oppsikt. (Mor hadde blitt fratatt to barn tidligere!) Kommunen, dit far flyttet, mente at jenta selvfølgelig skulle være hos mor. Hele helger uten overvåkning!
Det var regelrett krangling mellom barnevernet i en liten kommune som kjente mor, og en stor kommune som far flyttet til. Den store vant;
Jenta måtte dra, mot sin vilje...
Jeg var med far og hentet henne en gang da hun ble funnet alene på et toalett på et utested etter stengetid en lørdagsnatt, 5 år gammel! Politiet som ringte visste ikke hvor mor var...
Mor er nå død, og jenta har klart seg bra. Men hun husker,fortsatt alle de helgene hun følte seg forlatt fordi hun ble tvunget til å dra på besøk til sin mor! Får dessverre ikke mye tillit til barnevernet etter å ha opplevd dette...
Det er grusomt at det må gå så langt som i historien det refereres til, jeg kjenner jeg blir sint! Hvem skal tale barnas sak dersom barnevernet ikke gjør det?

Ja, en slik sak er bare tragisk og illustrerer godt HI sitt poeng.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg er litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt,

Jeg tenkte mer på at det nok er mange familier som hadde kvalifisert for objektiv omsorgssvikt, men der barna likevel får med seg MYE mer verdifull ballast enn barn som lever i trygge rammer, men med opplagt intellektuell ressurssvekkelse. Cornelius Vreesvik sin sønn reiser nå rundt med Hank fra Helvete og opptrer med farens sanger. Men oppveksten hans har vel vært preget av mer rusrelatert familieproblematikk enn hva som er grensa for inngripen fra barnevernmyndighetene i Norden i dag. Bare ett eksempel.

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Ja, en slik sak er bare tragisk og illustrerer godt HI sitt poeng.

Tragisk er den. Men noe poeng angående barnevern illustrerer den overhodet ikke. Barnevernet kan ikke gjøre noe som helst i denne saken - de kan ikke gripe inn. Det er den som har den daglige omsorgen som har plikt til å gjøre dette. Barnevernet har rett og slett ikke lovhjemmel.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Jeg tenkte mer på at det nok er mange familier som hadde kvalifisert for objektiv omsorgssvikt, men der barna likevel får med seg MYE mer verdifull ballast enn barn som lever i trygge rammer, men med opplagt intellektuell ressurssvekkelse. Cornelius Vreesvik sin sønn reiser nå rundt med Hank fra Helvete og opptrer med farens sanger. Men oppveksten hans har vel vært preget av mer rusrelatert familieproblematikk enn hva som er grensa for inngripen fra barnevernmyndighetene i Norden i dag. Bare ett eksempel.

Hm. Jeg er ikke så sikker på om jeg er helt enig. Det er jo mange grader av "inngripen" eller tiltak. Omsorgsovertakelse er ikke alltid best eller riktig. Kanskje kunne barndommen som du omtaler fått mer "påfyll" av de gode, trygge rammene uten at barnet gikk glipp av de positive sidene som allerede var der?

Noen ganger tenker jeg at tanken om at barn mye lettere bare skal flyttes vekk og ut av familien ikke nødvendigvis er løsningen på alt alltid. Et barn eller en forelder er jo ikke bare to komponenter som kan plukkes fra hverandre og settes sammen med erstatninger helt uten videre. Det er mennesker, det er familie, det er tilknytning og mye mer. At det i noen tilfeller er nødvendig å bryte opp familiebånd er åpenbart. Men jeg håper man aldri slutter å se verdien av de båndene som er der for flesteparten. Og at man aldri undervurderer traumet atskillelse kan medføre.

Omsorgsovertakelse er viktig og riktig i noen tilfeller. Og når det er det bør det helst komme før for store skader er skjedd. Men jeg håper jo at man i iveren etter raskere hjelp for disse barna ikke glemmer at det også er gode grunner for at man i utgangspunktet heller vil styrke det hjemmet barnet bor i med den familien barnet har.

Det må uansett være en forferdelig vanskelig jobb å vite når man skal sette strek og vurdere alternativet omsorgsovertakelse som bedre. Eller kanskje ikke? Jeg vet ikke. De jeg vet om som har hatt befatning med barnevernet har stort sett vært folk i situasjoner der omsorgsovertakelse ville ha vært ganske malplassert. Det har gjerne vært folk som har trengt hjelp av den typen vi andre gjerne har innbakt i eget nettverk/familie. Eller det har vært folk bosatt i kommuner der enkelte tiltak rettet mot funksjonshemmede barn gikk over barnevernets budsjett.

En av de (mer alvorlige tilfellene i min bok) jeg har pratet med var leieboer hos oss da jeg vokste opp. Det var mye krangling med ekskjæresten, noe fyll og en god del skriking til kolikkbabyen om at h*n skulle holde kjeft. Mamma sendte bekymringsmelding. Jeg traff på damen en del år senere og hun hadde bare godt å si om både mamma og barnevernet. Riktig hjelp til riktig tid var avgjørende for korrigering av kursen og at resten av barndommen til babyen ble ok.

De fleste andre jeg har pratet med har jeg gjerne truffet på i forbindelse med mitt eget barns diagnose. Og da har det rett og slett vært snakk om at kommuner organiserer hjelpen forskjellig. Tiltak vi hadde gjennom "avdeling for funksjonshemmede", hadde de gjennom forebyggende barnevern. Og de var helt normalt oppegående foreldre. Og gode nok til å ikke la etatens navn være til hinder for riktige tiltak rundt barnet sitt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Tragisk er den. Men noe poeng angående barnevern illustrerer den overhodet ikke. Barnevernet kan ikke gjøre noe som helst i denne saken - de kan ikke gripe inn. Det er den som har den daglige omsorgen som har plikt til å gjøre dette. Barnevernet har rett og slett ikke lovhjemmel.

Poenget kan jo være at barnevernet burde ha hjemmel til å gå inn hos samværforelder i slike situasjoner, helt åpenbart. Ikke legge det på omsorgsforelder to fix som ikke kan fixes og at løsningen da må være å ta vekk barnet fra en fungerende omsorgforelder.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Med andre ord har vi en stygg og alvorlig systemsvikt her i landet.

Det har vi. Vi har et lovverk å endre.

Slik er det nå:

Barn som utsettes for overgrep/vold/omsorgssvikt og annet under samvær kan ikke få hjelp av en eneste instans. Ingen kan gå inn i et samværshjem. Barnevernet har ingen hjemmel for å gå inn med annet enn hvis samværsforelder mot formodning skulle finne på å samtykke til tiltak.

De barna som utsettes for overgrep og lignende under samvær er helt prisgitt at bostedsforelderen er tøff nok til å stanse samværet og ta samværsforelder for retten for egne penger og ressurser for å stanse samværet.

Dersom bostedsforelder forsøker dette kommer barneloven inn i bildet. Den sier at det er grunn for å vurdere å overføre omsorgen til den andre forelderen dersom bostedsforelder prøver å stanse samværet. Det er nemlig slik at barnet skal bo hos den forelder som er mest sannsynlig å sikre barnet god kontakt med begge foreldre.

Med andre ord - prøver du å redde ungen din unna et samvær hvor ting ikke er på stell så har du en god sjanse til å miste omsorgen. Og barnevernet kan altså ikke hjelpe deg. Slike saker er etter definisjonen foreldrekonflikter og barnevernet skal ikke gå inn i dem.

Dog kan barnevernet i unntakstilfeller vitne i retten dersom de har undersøkt saken og sett bekymrende forhold. Da må man imidlertid klare å overtale dem til å åpne undersøkelsessak først - og det kan de jo ikke medmindre samværsforelder aksepterer...

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Jeg tenkte mer på at det nok er mange familier som hadde kvalifisert for objektiv omsorgssvikt, men der barna likevel får med seg MYE mer verdifull ballast enn barn som lever i trygge rammer, men med opplagt intellektuell ressurssvekkelse. Cornelius Vreesvik sin sønn reiser nå rundt med Hank fra Helvete og opptrer med farens sanger. Men oppveksten hans har vel vært preget av mer rusrelatert familieproblematikk enn hva som er grensa for inngripen fra barnevernmyndighetene i Norden i dag. Bare ett eksempel.

Og hvilken verdifull ballast har denne mannen? Sin fars åndsverk? Ikke alle barn som lever under omsorgssvikt blir vanekriminelle. Og skjulte lidelser (altså psykiske) kan man ha selv om man ser tilsynelatende oppegående ut.

Jeg synes virkelig ikke intellektuelle ressurser skal settes høyere enn et individs behov for trygghet, nærhet, mat og ellers alt basic. Søken etter kunnskap kommer først natulig når alle grunnbehov er dekket.

Er det verre at en søppeltømmer slår ungene sine enn at en lege gjør det? Vil barn av sistnevnte greie seg bedre i livet fordi de spiller Chopin under middagene?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Slike saker er etter definisjonen foreldrekonflikter og barnevernet skal ikke gå inn i dem.

Man kan, strictly speaking, gå inn i dem altså. I forhold til undersøkelse. Men det er jo som du sier fint lite å gjøre, og dermed velger visst mange barneverntjenester å la være, i hvert fall når bekymringsmelding kommer fra den andre forelderen.

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Man kan, strictly speaking, gå inn i dem altså. I forhold til undersøkelse. Men det er jo som du sier fint lite å gjøre, og dermed velger visst mange barneverntjenester å la være, i hvert fall når bekymringsmelding kommer fra den andre forelderen.

Jepp. Kommer det fra andre så kan det hende de undersøker saken - i spesielle tilfeller kan det hende de tilbyr å stille som vitner. Men resten - med betydelig risiko - må omsorgsforelderen ordne. Det er omsorgsforelderen som har ansvar for barnet. Også når det er til samvær.

[Katta]

Men vi får jo stanset samvær midlertidig når det er snakk om etterforskning av incestsaker. Er det politiet som gjør det da tro? Jeg tror det.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men vi får jo stanset samvær midlertidig når det er snakk om etterforskning av incestsaker. Er det politiet som gjør det da tro? Jeg tror det.

Tingretten, vil jeg tro. Barneverntjenesten kan også vitne der i barnefordelingssaker, typisk i slike "mor bor på krisesenter, ungen har PTSD, far vil ha samvær"-saker. Det er dog en del flere issues knyttet til barnevernets taushetsplikt i slike saker enn til politiets.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men vi får jo stanset samvær midlertidig når det er snakk om etterforskning av incestsaker. Er det politiet som gjør det da tro? Jeg tror det.

Formelt er det forelderen med den daglige omsorgen som stanser samværet. Denne kan få støtte fra ulike instanser og bestemmelsen kan bekreftes av en midlertidig avgjørelse i retten - men det er fortsatt den med den daglige omsorgen som må drive hele prossessen selv.

(Det koster fort noen hundretusener å ta en slik prossess. De som ikke har fri rettshjelp må dekke dette også selv i tillegg til å bevise saken sin godt nok til både å stanse samværet og ikke å miste omsorgen selv.)

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Tingretten, vil jeg tro. Barneverntjenesten kan også vitne der i barnefordelingssaker, typisk i slike "mor bor på krisesenter, ungen har PTSD, far vil ha samvær"-saker. Det er dog en del flere issues knyttet til barnevernets taushetsplikt i slike saker enn til politiets.

Barnevernet må fritas fra taushet fra departementet. Det fine med det er at når departementet fritar så hjelper det ikke om en av foreldrene prøver å nekte dem å si noe. Men - dette fordrer jo da at barnevernet har engasjert seg i saken i utgangspunktet. Som en hovedregel så har de faktisk ikke det.

Også de der mor bor på krisesenter er det altså mors (jeg sier mor, men poenget er kjønnsnøytralt - det bor også menn på krisesentere) ansvar å ta saken til retten og få stanset samværet. Dette skal mor klare samtidig som hun selv er kraftig traumatisert. Det pleier ikke gå særlig greit - disse sakene kommer ofte ikke opp til doms. Det at samværssaker ikke kommer opp til doms men heller stopper i et eller annet forlik underveis sees så som at ordningen med endeløse møter med rettsmekling for å få partene til å enes er en suksess.

Det er ikke noen automatikk at barnevernet involveres selvom mor og barna bor på krisesenter. Det er heller ikke noen automatikk i at det sees på som noe annet enn manipulasjon fra mors side og bevis på at hun trekker barna inn i en voksenkonflikt at mor bor på krisesenter sammen med barna sine.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Formelt er det forelderen med den daglige omsorgen som stanser samværet. Denne kan få støtte fra ulike instanser og bestemmelsen kan bekreftes av en midlertidig avgjørelse i retten - men det er fortsatt den med den daglige omsorgen som må drive hele prossessen selv.

(Det koster fort noen hundretusener å ta en slik prossess. De som ikke har fri rettshjelp må dekke dette også selv i tillegg til å bevise saken sin godt nok til både å stanse samværet og ikke å miste omsorgen selv.)



Barnevernet må fritas fra taushet fra departementet. Det fine med det er at når departementet fritar så hjelper det ikke om en av foreldrene prøver å nekte dem å si noe. Men - dette fordrer jo da at barnevernet har engasjert seg i saken i utgangspunktet. Som en hovedregel så har de faktisk ikke det.

Også de der mor bor på krisesenter er det altså mors (jeg sier mor, men poenget er kjønnsnøytralt - det bor også menn på krisesentere) ansvar å ta saken til retten og få stanset samværet. Dette skal mor klare samtidig som hun selv er kraftig traumatisert. Det pleier ikke gå særlig greit - disse sakene kommer ofte ikke opp til doms. Det at samværssaker ikke kommer opp til doms men heller stopper i et eller annet forlik underveis sees så som at ordningen med endeløse møter med rettsmekling for å få partene til å enes er en suksess.

Det er ikke noen automatikk at barnevernet involveres selvom mor og barna bor på krisesenter. Det er heller ikke noen automatikk i at det sees på som noe annet enn manipulasjon fra mors side og bevis på at hun trekker barna inn i en voksenkonflikt at mor bor på krisesenter sammen med barna sine.

Dette er jo helt horribelt.
Det må da seriøst en lovendring til? Finnes det ingen instans som tenker på barnas rettigheter og velferd? Som setter barna først? Som tar barnas side i slike saker?
Om mor bryter ut av et voldelig hjem, havner på krisesenter og er helt nedbrudt, og ikke klarer å dra en foreldrefordelingssak gjennom rettsvesenet selv, er det da ingen som stiller opp for barnet (barna)??

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Dette er jo helt horribelt.

Det er jo helt bort i staur og vegger urimelig, og strider både mot logikk og rettferdighetsprinsipper.

Jeg var ikke bevisst på denne sammenhengen før jeg leste om den på FP. Er det det som er kjernen i problemet, at lovgivende politikere ikke vet om det? Det høres jo ut som en skikkelig lekkerbisk av en sak å ta inn i en valgkamp for et parti for eksempel. At man lover å rydde opp i denne urettferdigheten som kun gagner den voldsutførende part. Hvem kan være uenig i dette liksom?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Barnevernet må fritas fra taushet fra departementet. Det fine med det er at når departementet fritar så hjelper det ikke om en av foreldrene prøver å nekte dem å si noe. Men - dette fordrer jo da at barnevernet har engasjert seg i saken i utgangspunktet. Som en hovedregel så har de faktisk ikke det.

Ja, eller fritas av begge parter i saken. Hvilket har skjedd forunderlig ofte i de sakene jeg er kjent med i hvert fall. Typisk som en konsekvens av at voldelig far har en oppegående advokat som informerer ham om at det er fint å fremstå samarbeidsvillig.

I Oslo er det standard at krisesenteret kontakter barnevernet dersom en mor kommer dit med barn og etter noe tid vil dra hjem til påstått voldsutøver med barna. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder.

Men ja, det er tøysete at barnevernet ikke har noen myndigheter til å anlegge sak i forhold til å regulere samvær. (Skjønt i teorien kan man jo overta omsorgen i sin helhet og sette opp enormt samvær med den oppegående forelderen - men jeg har aldri hørt om at det har blitt gjort, og det spørs om fylkesnemnda hadde vært helt med på retorikken "vi overtar omsorgen fordi barnet ikke ivaretas, og så ønsker vi at barnet har syv dager i uka samvær med forelder A.")

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Og hvilken verdifull ballast har denne mannen? Sin fars åndsverk? Ikke alle barn som lever under omsorgssvikt blir vanekriminelle. Og skjulte lidelser (altså psykiske) kan man ha selv om man ser tilsynelatende oppegående ut.

Tja, mulig han får oppfølging fra psykolog innimellom da, for å gå på oppdagelsesferd etter skjulte traumer. Men han virker å være en reflektert og oppegående kar med livet på stell.