Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

Jeg stussa litt.

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det er jo nettopp det som står der. At omsorgssituasjonen i sin helhet kan undersøkes i undersøkelsesfasen, derunder også samværshjem. Enda mer detaljert om du går til linken til selve veiledningen.

...man kan bare ikke gjøre noe fornuftig med det, om man finner at det er omsorgssvikt i samværshjemmet. Utover å pålegge den som har hovedomsorgen å ta grep og eventuelt vitne i en samværssak. Eller overta omsorgen helt og fullt om den oppegående forelderen ikke foretar seg noe.

Poenget er at dersom samværsforelderen sier nei - så blir det nei.

Men ellers så ja - det er jo ikke noe å gjøre. Sier samværsforelderen nei til å snakke eller få besøk så skjer det ikke mer med det. Det eneste presset bv kan legge må de legge på bostedsforelderen.

[jolie]

Ja, det skjønner jeg. Ble noe tull med klikking på boks og scrolling og sånt. Og vips. Sorry ... Min første røde prikk, også er den ikke reell engang.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poenget er at dersom samværsforelderen sier nei - så blir det nei.

Har du sett rettslige prøvinger av det? Juristene hos Barne- og Familieetaten sier det motsatte; hjemmebesøk har man hjemmel for også i samværshjemmet i undersøkelsesfasen.

Jeg har sett eksempler på saker hvor man foretok full undersøkelse med hjemmebesøk i begge hjem selv om samværet var skeivfordelt, men ingen av foreldrenes advokater protesterte på hjemlingen av dette.

Men det er som sagt litt håpløst at man ikke har adgang til å overprøve samværsordninger, eller i det minste full rett til å vitne i saker hvor bare en av foreldrene ønsker det.

Rettslig prøving har jeg ikke sett, nei.

Men - bv kan vel vitne dersom man fritas for taushet av departementet? Da spiller det vel ingen rolle om foreldrene nekter?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men - bv kan vel vitne dersom man fritas for taushet av departementet? Da spiller det vel ingen rolle om foreldrene nekter?

Man kan i hvert fall fritas, ja. Husker ikke av hvilken instans, men det sies å være relativt kronglete å få til - og det burde det jo virkelig ikke være. Jeg har bare sett eksempler på at begge foreldre har samtykket etter påtrykk fra dommer (eller egen advokat, hehe - forbausende mange advokater later til å være nesten bedre til å se barnets behov enn sin egen klients. Det er jo fint).

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Man kan i hvert fall fritas, ja. Husker ikke av hvilken instans, men det sies å være relativt kronglete å få til - og det burde det jo virkelig ikke være. Jeg har bare sett eksempler på at begge foreldre har samtykket etter påtrykk fra dommer (eller egen advokat, hehe - forbausende mange advokater later til å være nesten bedre til å se barnets behov enn sin egen klients. Det er jo fint).

Advokater har en særskilt plikt i slike saker til å ta hensyn til barna fremfor alt annet inkludert egen klient. Mange advokater gir beng, men det er hyggelig å se at det finnes de som faktisk ikke gir beng også.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det handler om ressurser dette også selvfølgelig, men jeg tror det kunne vært uedelig nyttig med litt face-to-face kontakt med BV også i barnehager/skoler. På skolen jeg jobbet tidligere, hadde vi med jevne mellomrom besøk fra PPT der vi lærrerne kunne avtale møter hvorvi diskuterte saker vi var usikre på anonymt, så kunne vi får en tilbakemelding fra PPT om det var grunnlag til å søke hjelp eller ikke før vi begynte prosessen med å involvere hjemmet etc. Det synes jeg var genialt. Noe slikt kunne sikkert vært veldig nyttig i samarbeid med BV også - "Jeg har en elev som oppfører seg sånn og sånn og viser tegn til slik og slik - synes du det er grunn til bekymring? Er dette tegn på omsorgssvikt?".

Det er fullt mulig å ringe BV anonymt og spørre. Det kan godt være de kan komme på møter også, her i kommunen var BV på ungdomsskolen og informerte om arbeidet sitt - etter ønske fra ungdommene i Ungdomsrådet.