Mobbing på arbeidsplassen en myte?

[Inagh]

"Sticks and stones may brake my bones, but words will never hurt me..."

Sikkert veldig lett å ta seg sjøl i nakken og messe det når "de som styrer klassen" har bestemt at du er tjukk og dum og ikke verdt å være sammen med. Men de slår deg aldri, de spenner aldri bein på deg - de bare forteller deg med ord, at du er tjukk, at du lukter vondt, at du er dum, at du er stygg, at ingen gidder være venn med deg... Små ord som hviskes bak ryggen din så læreren ikke hører...

Jepp - ord kan ikke såre meg. Jeg blir ikke mobbet jeg.


Selvsagt - ikke alle som føler seg mobbet blir mobbet, det er en god del dramadronninger ute og går, som synser og føler og analyserer alt og alle i hjel. Men steike du - det er jaggu mange som blir såret av ord også. Psykisk vold kan være like jævlig som fysisk vold.

Det er ikke bare å bestemme seg for å la være å slutte å føle...

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

"Sticks and stones may brake my bones, but words will never hurt me..."

Sikkert veldig lett å ta seg sjøl i nakken og messe det når "de som styrer klassen" har bestemt at du er tjukk og dum og ikke verdt å være sammen med. Men de slår deg aldri, de spenner aldri bein på deg - de bare forteller deg med ord, at du er tjukk, at du lukter vondt, at du er dum, at du er stygg, at ingen gidder være venn med deg... Små ord som hviskes bak ryggen din så læreren ikke hører...

Jepp - ord kan ikke såre meg. Jeg blir ikke mobbet jeg.


Selvsagt - ikke alle som føler seg mobbet blir mobbet, det er en god del dramadronninger ute og går, som synser og føler og analyserer alt og alle i hjel. Men steike du - det er jaggu mange som blir såret av ord også. Psykisk vold kan være like jævlig som fysisk vold.

Det er ikke bare å bestemme seg for å la være å slutte å føle...

Ingen kan vel nekte for at det i stor grad er dine omgivelser som skaper forutsetninger for hvem en er og hva slags muligheter en har til å skape gode relasjoner. Vi speiler oss i hverandre og påvirkes av den speilrefleksjonen vi møter i dagliglivet. Det er menneskelig og kan ikke skrus av. Det er klart man kan utvikle skall og forsvarsmekanismer og til en viss grad er vi nødt til det, men man kan ikke isolerere seg heller. Vi er jo grunnleggende sosiale og avhengig av interpersonlig interaksjon. Derfor blir vi også veldig sårbare særlig i miljøer vi ikke lett kan velge bort sånn som skole og arbeidsplass.

[Thomas]

Slike debatter har en tendens til å bli preget av personlige erfaringer. Denne rapporten fra 2006 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/ut.../08/index.html viser at ca 2-3% av arbeidstakere opplever en eller annen form for mobbing på arbeidsplassen. Undersøkelsen går tilbake til '89 og viser at tallene har vært stabile.

Selv kan jeg ikke huske å ha opplevd skikkelig mobbing på noen de jobbene jeg har hatt. Og jeg slet med dette i grunnskolen så jeg er relativt nærtagende på sånt.

Så det er mulig denne "eksperten" hadde et poeng i artikkelen sin?

Sånn mens nyhetene likevel står på så har vi jo KrF hvor Høybråten vel kan virke som et eksempel som motbeviser spissvinklingen av artikkelen.

[Inagh]

For orden skyld - jeg har takk og lov aldri opplevd å bli mobbet selv, hverken på skole eller i noen arbeidsplass. Men jeg har sett, på nært hold, hva mobbing - med ord - kan gjøre med et menneske. Det er ikke pent.

Han har mange poeng, artikkelskriveren, og mange bør faktisk se litt lenger enn nesetippen sin og vurdere om det er såre tær og nærtakenhet som gjør at en føler seg mobbet. Kan hende er det humoren på arbeidsplassen som ikke går overens med din humor? Sjøl har jeg tatt dette opp med et beist av et kvinnfolk jeg jobbet med. Jeg følte meg alltid som en liten drittunge i nærheten av henne, ut fra hvordan hun snakket til meg og oppførte seg overfor meg. Jeg tok det opp med henne, hun ble skikkelig lei seg, for det var da ikke slik ment og "ro ro til fiskeskjær." Altså - ikke mobbing, men to mennesker som kommuniserte på ulike plan og rundt hverandre, og som løste dette ved dialog. Slik vil det ofte kunne være, tror jeg, og jeg tror mye av poenget til denne psykologen er nettopp dette.

Men - det er ingen myte at mobbing på arbeidsplass forekommer, og for dem som virkelig opplever å bli mobbet, tror jeg dette kan gjøre ekstra vondt, å lese slikt. Hvor ille må det ikke være å få en ekstra mot seg, en fagperson, som mener du bare kan ta deg sammen og bestemme deg for ikke å la deg såre lenger?

Og Høybråten, som smilefjes nevner, tror jeg er et fint eksempel ja. Har Hansen noen grunn til å føle seg mobbet av ham? Han påstår nei - hun påstår ja... Hvem skal man tro på, og hvem sine følelser og meninger er det som skal være gyldige her?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Thomas, her.

Slike debatter har en tendens til å bli preget av personlige erfaringer. Denne rapporten fra 2006 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/ut.../08/index.html viser at ca 2-3% av arbeidstakere opplever en eller annen form for mobbing på arbeidsplassen. Undersøkelsen går tilbake til '89 og viser at tallene har vært stabile.

Selv kan jeg ikke huske å ha opplevd skikkelig mobbing på noen de jobbene jeg har hatt. Og jeg slet med dette i grunnskolen så jeg er relativt nærtagende på sånt.

Så det er mulig denne "eksperten" hadde et poeng i artikkelen sin?

Jeg vet ingenting om tall og statistikk og sånn, men reagerer uansett på hans definisjon av mobbing og hang til å legge skylden på "ofrene". Han hevder i en annen artikkel at han mener det er det samme for barn i skolen.

Mobbeofre lar seg nemlig mobbe: http://www.nordlys.no/nyheter/article5485715.ece

Jeg forsår godt at mange som har opplevd mobbing "trigges" av slike diskusjoner. Det er vondt å bli ekskludert og over tid kan det rett og slett føre til en eksistensiell krise. Da er det ikke rart at det setter spor.

[Thomas]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Mobbeofre lar seg nemlig mobbe: http://www.nordlys.no/nyheter/article5485715.ece

Hva?! Psykolog meg her og psykolog meg der, den mannen er en tulling!

[Niobe]

Klart det setter spor. Men det hadde nok i mange tilfeller vært bra å lære både barn og voksne om ansvar for egne følelser og tanker.

Har man blitt mobbet, så har man ingen grunn til å føle seg støtt av artikkelen. Det er ikke de reelle mobbesakene han sikter til! I stedet for å kjenne etter på såre følelser, så luker jeg. Jeg opplevde mobbing på barne- og ungdomsskole. På et arbeidssted opplevde jeg å bli ufint behandlet. Jeg kunne kalt det mobbing, for det har jeg sett andre gjøre, men det var ikke det.

Jeg sier ikke at det er lett, men det føles hvertfall tryggere enn å stå med hjertet i hånden hele tiden!

[Meissa]

Jeg kan for ordens skyld legge til at jeg ble mobbet gjennom store deler av barneskolen. På ungdomskolen kapitulerte jeg og isolerte jeg meg og nektet å ha noe med klassen min å gjøre. Jeg leste bøker og gjorde lekser. Jeg klarte meg ganske bra, men det tok mange år før jeg sluttet å føle meg som den lille stygge andungen som ingen ville være sammen med og det på tross av at jeg alltid har hatt noen nære og gode venner.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Klart det setter spor. Men det hadde nok i mange tilfeller vært bra å lære både barn og voksne om ansvar for egne følelser og tanker.

Har man blitt mobbet, så har man ingen grunn til å føle seg støtt av artikkelen. Det er ikke de reelle mobbesakene han sikter til! I stedet for å kjenne etter på såre følelser, så luker jeg. Jeg opplevde mobbing på barne- og ungdomsskole. På et arbeidssted opplevde jeg å bli ufint behandlet. Jeg kunne kalt det mobbing, for det har jeg sett andre gjøre, men det var ikke det.

Jeg sier ikke at det er lett, men det føles hvertfall tryggere enn å stå med hjertet i hånden hele tiden!

Men hva er en reel mobbesak? Han påstår jo at han i løpet av 30 år har truffet på 2 mobbere?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men hva er en reel mobbesak? Han påstår jo at han i løpet av 30 år har truffet på 2 mobbere?

Psykologer ser gjerne mer til mobbeofrene?

[Pebbles]

Jeg har vært på kurs med mannen. Han gjør seg definitivt langt bedre live en i en kortfattet avisartikkel.

Han mener ikke bare at folk selv må ta ansvar for egen situasjon og for hvordan de tolker det som blir sagt av andre. Han er like tydelig på at avsender har ansvar for å behandle folk på en skikkelig måte og han mener at absolutt alt av problemstillinger kan prates om bare man prater om det på en orentlig måte.

Poenget hans er at det finnes en viss andel slemminger - både i sandkassa i barnehagen, i klasserommet og på arbeidsplasser rundt omkring. Og for å være rustet for livet og sikre god livskvalitet for egen del må man være i stand til a) gi tydelig beskjed om egne meninger når man er i en situasjon man ikke trives i og b) velge å ikke la nedvurderinger fra slemmingene gå innpå oss.

Han brukte Lise og Knut fra barnehagen som eksempel. Når Knut plager Lise og sier at hun er dum og stygg, skal man ikke som voksen ta disse to til side, synes veldig synd på Lise og fortelle Knut at "Se, så lei seg Lise blir når du sier sånt!". For Knut visste godt at Lise ville bli lei seg da han sa det han sa - det var derfor han sa det. Han ville at hun skulle bli lei seg, og nå får han bare bekreftet at greia hans funker. Samtidig bekrefter man også overfor Lise at hun er et offer her og at det er Knut som er den sterke part og har overtaket.

Man skal istedet sørge for å behandle Lise som en oppegående, selvstendig og trygg ung dame og unnlate å bruke masse føleri, men heller bare kort konstatere overfor Knut at sånn snakker man ikke til andre og geleide Lise ut av situasjonen, samtidig som man sørger for å fortelle henne hvordan hun selv kan svare noe bestemt, tydelig og grensesettende i slike situasjoner. Lite fuss og tydelig tale - og gradvis oppbygging av ryggrad hos Lise. For Lise vil møte flere slike - og hvordan hun lærer seg å deale med slikt, vil være avgjørende for om hun setter ned foten og avfeier kjipheter fra jobbslemminger i voksenlivet eller tar det til seg, gnager på sårheten og utvikler konflikter, utbrenthet og sykdommer.

Jeg liker budskapet hans. Jeg synes det er empowering (hvordan si det på norsk?).

Han snakker også mye om hvordan man kan velge å ha fokus på det positve i andre, være generøs og raus og med det forebygge all verdens konflikter.

[rine]

Synes Zoe sier mye smart.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Synes Zoe sier mye smart.

Kan ikke ta på meg æren for det - overbringer bare Andersens budskap etter beste evne.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Kan ikke ta på meg æren for det - overbringer bare Andersens budskap etter beste evne.

Kanskje du kan bli assistenten hans?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Synes Zoe sier mye smart.

Ja, det var godt skrevet. Kanksje tullepsykologen burde ansette henne som talskvinne?

[Niobe]

Ellet kanskje man burde velge andre kilder enn halvdårlige avisartikler..? Litt tullete å kalle han tullepsykolog.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ellet kanskje man burde velge andre kilder enn halvdårlige avisartikler..? Litt tullete å kalle han tullepsykolog.

Jeg diskuterer utifra artikkelen som ble postet i hovedinnlegget. At han sier mye smart live som ikke kommer fram i artikkelen kan vel ikke jeg vite.

Og jeg kaller han tullepsykolog utifra det jeg har lest i disse to artiklene for i dem så framstår han (for meg) rett og slett som en tullpsykolog som ikke aner hva han snakker om.

[Inagh]

Slik Zoë framstiller ham, høres det straks mye mer fornuftig ut. Jeg tror også, nemlig, at man bør begynne allerede på barnehagestadiet å plante inn i ungene at de ikke skal finne seg i å motta crap fra andre, for å skape sterke mennesker, som ikke lar seg pille på nesa.

[Milfrid]

Ut fra det zoe skriver høres han ut som en smart mann.