Et likestilt brøl

[Harriet Vane]

Jeg har stor godhet for Østli, han er en ifyr, jeg liker tingene han skriver, jeg er enig med ham i det meste.

Men. Dette ble litt sånn eh... Hva er ordet? Umodent. Ikke som i at han er barnslig, men som i at det ikke var helt ferdigtenkt.

Slik jeg forstår Østli så sier han: Skal jeg likestilles mer nå? Det går faktisk ikke. Og nei, sånne som Østli og min mann og andre kjekke, fine, snille, anstendige, oppegående middeklassemenn jeg kjenner: de kan knapt likestilles mer. De tar sin del av husarbeid og primæromsorg, de tar lange permisjoner og henter, bringer og er akkurat sånne som kule damer vil ha.

Jeg tror han tar feil i at han kommer til å bli skilt, da. Statistikken taler sitt tydelige språk om at likestilte par har det mye bedre og risikerer skilsmisse i mye mindre grad enn ulikestilte par. Ingen mann ble noensinne skutt mens han tok oppvasken, osv.

Jeg tror denne artikkelen er middeklassebrølet fra Løkka, ikke noe mannsbrøl fra det ganske land. Utover bygdene er det ikke likestilling mellom kjønnene. I arbeiderklassen er det ikke likestilling. De er ikke tilstrekkelig likestilt, lønnsforskjellene er store mellom kjønnene, fordeling av husarbeid er skjev, deltidsproblematikken er svært aktuell osv.

Jeg tenker at på den ene siden er det viktig med tvangsdeling av permisjonen, for ellers er det en stor gruppe menn som aldri noensinne ville vært hjemme med barn en eneste dag. Men for sånne som oss og familien til Østli er den typen tvang helt unødvendig. Mannen er uansett interessert i å være hjemme med ungene sine, både i permisjonstiden, når de er syke og evt i tidskontoordninger. Sånne som oss kan ønske oss andre ting, som å kunne være mer hjemme sammen, fordi mannen uansett vet hvordan vaskemaskinen virker eller kan skifte bleie uten hjelp.

Jeg mener at permisjonsdeling ikke har skapt noe likestilling hjemme hos oss, det er heller det at vi har like mye utdanning, at vi tjener omtrent lik lønn og at han har en arbeidsgiver som aksepterer at ansatte har barn. (men så kan på den annen side si at disse holdningene ikke har oppstått i vakum, og at sannsynligheten for at de lovforslagene som har kommet har blitt internalisert som gjengs holdning er stor).

Konklusjonen blir i grunnen at det er forskjell på folk. For greie middeklassemenn blir det overkill med mer likestilling, for tegneseriemachomenn på folkehavets bunn er det så lang vei å gå at uten tvang og pisk så kommer man aldri ut av middelalderen. Eller, det spørs om det er noen vits. Det er jo gjerne hans mor som kommer på banen når barnets mor går ut i arbeidslivet igjen.